Hurra for Mario! Den sjarmerende rørleggeren og pappaen til moderne plattformspill fylte egentlig 29 år i år, men «Super Mario»-serien feiret 25-års jubileum, noe Nintendo har utnyttet for det det er verdt i høst. Egen rød jubileums-Wii og jubileums-DS har det blitt, og nå er endelig prikken over i-en her: en samlepakke bestående av fire klassiske «Super Mario»-spill.

17 år gammel

Det var med stor glede jeg kastet meg over den lekre innpakningen. Inne i esken finner vi et spillcovert med spillene på en plate, i tillegg til en CD-plate med musikk fra ulike Mario-spill og et lite hefte med tegninger av Mario, bilder av Shigheru Miyamoto (Marios skaper) samt en del faktabokser og tegninger. Moro nok. Men jeg kaster meg over spilldisken, og gleder meg til å se hva Nintendo har gjort ut av de gamle spillklassikerne.

Svaret er absolutt ingen ting. Når spillet starter må jeg blinke et par ekstra ganger, er det ikke startskjermen fra det 17 år gamle Super Nintendo-spillet «Super Mario All-Stars» jeg ser på? Oppløsningen er lav, og lyden er identisk.

Og jaggu er ikke hele spillpakken bare en emulert versjon av det 17 år gamle Super Nintendo-spillet. Jeg velger meg et av de fire spillene fra menyen, og opp dukker det plutselig en Super Nintendo-kontroller på skjermen som forteller meg hvilke knapper som gjelder. Ikke en gang denne biten har Nintendo giddet å bytte ut. Latskap lenge leve.

Jeg leter høyt og lavt, men disken inneholder faktisk ikke noe mer enn Super Nintendo-kassetten inneholdt for 17 år siden. Og jeg blir skuffet. Som gammel Nintendo-fan hadde jeg sett for meg et interaktivt Mario-museum. Scannede designdokumenter. Videointervjuer med Miyamoto og andre som var med å lage spillet. Ekstramateriale som prøver å ivareta Mario-arven, som Mario-fans kan kose seg med. I stedet har vi blitt avspist med et 17 år gammelt Super Nintendo-spill, der alle de fire underspillene har vært mulig å kjøpe på utallige formater siden de opprinnelig ble lansert. Som samlepakke har dette rett og slett svært liten verdi.

Kvalitetsspill

Heldigvis er spillene fortsatt av høy kvalitet. Det opprinnelige «Super Mario Bros.» har fortsatt et superstramt spilldesign med minneverdige nivåer. Dessverre er det kun spillbart med oppusset Super Nintendo-grafikk, retro-fantaster som vil oppleve spillet med originalgrafikken må skaffe seg spillet fra et annet sted.

«The Lost Levels», som er den japanske oppfølgeren til «Super Mario Bros.», er en knallvanskelig oppfølger for alle som har mestret forgjengeren. «Super Mario Bros. 2», som egentlig ikke er et Mario-spill (grafikken ble byttet ut med Mario-figurer kun i den vestlige lanseringen) er et av de mer spesielle spillene i Mario-serien, og har et tempo og en spillmekanikk som gjør det til en småmorsom opplevelse.

Rosinen i pølsa er uten tvil «Super Mario Bros. 3», som er et så oppfinnsomt og kreativt plattformspill at det føles like aktuelt den dag i dag, og er reet og slett en tidløs klassiker som alle burde prøve.

Og der stopper det. Og jeg spør meg selv hvorfor. Hvorfor har ikke Nintendo slengt med Super Nintendo-spillene «Super Mario World» og «Yoshi’s Island»? Eller til og med «Super Mario 64»? Er det virkelig en hyllest til 25-års-jubilanten å gi ut et 17 år gammelt Super Nintendo-spill på nytt? Uten noe som helst digitalt ekstrainnhold?

Jeg er skuffet over «Super Mario All-Stars – 25th Anniversary Edition». Skuffet over Nintendos latskap og arroganse. Denne samlepakken får ikke noen hedersplass i min spillhylle. Kvaliteten på spillene er det lite å si på, her får man to tidløse perler som alle burde bryne seg på, jeg skulle bare ønske at jeg ikke hadde spiltnøyaktig samme samling for 17 år siden.

Se flere bilder fra spillet på neste side!

«Super Mario All-Stars – 25th Anniversary Edition» er utviklet og utgitt av Nintendo. Spillet er lansert på Nintendo Wii.