Jeg elsker spill som LEGO Star Wars, LEGO Avengers og LEGO City. Allerede fra det første LEGO Star Wars-spillet fant utviklerne Traveller’s Tales en slags magisk formel de enkelt kunne bruke på flere kjente merkevarer, og konsekvent lage merkelig morsomme og gode spill. Det er klart det er noe begrenset hvor spennende disse LEGO-spillene er når de har “vært det samme hele tiden”, men det må uten tvil fungere, siden utviklerne Travellers Tales bokstavelig talt ikke har laget noe annet enn LEGO-spill siden 2009. Derimot er det spennende når andre utviklere får muligheten til å bruke LEGO-merkevaren å lage noe helt annet og uventet!

Guerilla Games, mest kjent i dag for Horizon Zero Dawn og oppfølgeren Horizon Forbidden West, har sammen med Studio Gobo kokt sammen og gitt oss noe så merkelig som LEGO Horizon Adventures. Mange har spurt seg “hvem er egentlig dette spillet laget for?”, og jeg har hver gang tenkt “meg, meg, meg!”. Som en stor fan av både LEGO og Horizon-serien, som har en ekte LEGO Tallneck stående i stua, var jeg ekstremt begeistret for prosjektet. Bildene og trailerne så utrolig lovende ut, og jeg har brukt den siste spilletiden min på å mer eller mindre gjenoppdage min elsk for denne serien gjennom den nydelige Horizon Zero Dawn Remaster. Dessverre tok det ikke mange timer før begeistringen ble til bekymring, og bekymring til skuffelse.

Historie og presentasjon

Det er ingen vits å gå rundt grøten: LEGO Horizon Adventures ble veldig fort kjedelig. Jeg var optimistisk under hele prologen til spillet, men etter bare 5-8 baner eller kapitler eller hva enn jeg skal kalle det, følte jeg at det ikke var så altfor mye å finne her.

LEGO Horizon Adventures gjenforteller til en viss grad historien fra Horizon Zero Dawn, men med noen nødvendige kunstneriske friheter for å gjøre historien noe mer tilgjengelig for den yngste garden. Flere av stemmeskuespillerne returnerer til rollene sine, noe som hjelper på autensiteten, selv om det også oppleves litt rart å høre Aloy være munter som om hun er en figur fra LEGO Filmen.

Det tok ikke mange timer før begeistringen ble til bekymring

Humoren kan også være veldig hit or miss. Figurene er blitt overdrevne versjoner av seg selv, som i teorien fungerer perfekt, men her føles det ofte veldig falskt. Jeg synes dette sier noe om hvor godt realisert disse figurene er i den ordentlige Horizon-serien, fordi her faller de ekstremt flatt.

Spillets sterkeste side er uten tvil den grafiske stilen. Jeg tror dette er det første LEGO-spillet der absolutt alt, og da mener jeg alt, tilsynelatende er laget av faktisk LEGO. Bygninger, bakgrunner og bakken ser ut som noe du kunne bygd i LEGO på ordentlig. Dette gjør spillet ekstremt stilig å se på, men dessverre stopper det der.

Gameplay og sånt

I utgangspunktet var jeg ekstremt gira på et LEGO-spill som ikke bare er enda en klone av LEGO Star Wars, men etter et par timer med LEGO Horizon Adventures skulle jeg ønske de stjal mer LEGO Star Wars. Mye er gjenkjennelig, men bare på overflaten.

Du spiller hovedsaklig som Aloy, og du går igjennom baner der du samler penger og sloss mot robot-dinosaurer. Slåssingen er litt mer unik enn i andre LEGO-spill, da den prøver å være en slags forenklet versjon av slåssingen fra Horizon. Aloy bruker pil og bue, og du kan skyte av deler av robotene på lik linje som i hovedspillene.

Det er ingen hemmeligheter å finne

Men der du i LEGO Star Wars åpner flere og flere figurer med forskjellige egenskaper, slik at du kan gå tilbake til baner du har spilt før for å finne hemmeligheter og samleobjekter, gjør du i LEGO Horizon… absolutt ingenting av dette.

Du har noen forskjellige figurer du kan spille som, og de har litt forskjellige måter å angripe på, men du vil aldri på noe tidspunkt oppleve at du må ha en annen figur for finne noen hemmeligheter. Strengt talt er det ingen hemmeligheter å finne.

Såvidt meg kjent kan du heller ikke gå tilbake til tidligere baner for å spille de på nytt heller. Det er mulig det er noe jeg har oversett, eller kanskje dette åpnes opp når du er ferdig med historien, men jeg tviler.

Min opplevelse av banene er at det føles ut som de i utgangspunktet skulle vært mer åpne. Jeg synes jeg kan se områder i banene jeg ikke klarer å gå til, og ofte på slutten av en bane kan du tydelig se veien videre, men den er stengt av med en usynlig vegg. Det kan hende at der jeg møter disse veggene er der banen fortsetter i neste kapittel, men jeg kan ærlig talt ikke kjenne meg igjen fra tidligere. Selv om LEGO-stilen er utrolig kul, er det umulig for meg å se forskjell på flere av områdene i spillet. Det er ingen landemerker eller noe unikt for å ankre deg i verdenen.

Spillet er stilig å se på, men det stopper der

Og banene er utrolig enkle og rett frem. Du følger bare stien, sloss mot noen banditter eller robotter, og plukker opp gullbrikken ved mål. Det er ingen små puzzles å løse, det er ingen samleobjekter å finne, og de små haugene med LEGO du finner som du kan bygge, har ingen betydning utenom å gi deg litt ekstra penger. Jeg ønsket meg et spill som ikke var en LEGO Star Wars-klone, men det føles ut som de har tatt LEGO-Star Wars, revet ut alt innhold uten å legge til noe nytt annet enn en god stil.

LEGO Horizon Adventures var for meg utrolig skuffende. Spillet har også co-op, så du har i det minste mulighet til å la en kompis lide sammen med deg.

Det er utrolig synd at LEGO Horizon Adventures ikke falt bedre i smak hos meg, fordi dette virket skreddersydd til meg. Men med så stor mangel på innhold, og ikke annet å gjøre enn å få en dårlig gjenfortalt historie, blottet for patos, er det vansklig å gi spillet noe særlig skryt utover den grafiske stilen. På det verste ser du heller ikke forskjell på områder du har vært og ikke på grunn av den klossete stilen, men du trenger aldri se deg tilbake, fordi spillet lar deg ikke gjøre det uansett.