Indiana Jones blir tilkalt når en rik antikvitetssamler får en uvurderlig krukke stjålet fra samlingen sin. Antikvitetssamleren vet av en eller annen grunn hvor i verden krukken befinner seg, markerer stedet på et kart – og Indiana Jones drar ut på nye eventyr. Uvisst hvorfor blir han nesten umiddelbart angrepet og tatt til fange av en gjeng soldater ledet av en kvinnelig, hvitkledd skurk. Denne kvinnelige mafiosoen setter Indiana Jones i arbeid på et lager, hvor hans første oppgave er å bygge en robot som eksploderer, deretter må han bygge en kasse med metalldeler som ekskloderer – og deretter blir han angrepet av de samme soldatene som tok ham til fange (?!). Underveis må han også huske på å samle så mange små Lego-penger som overhodet mulig.

«Standing on the shoulder of giants»

Kids, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne… Jeg merker at dette ikke kommer til å bli hyggelig lesing for «Lego Indiana Jones 2»-utvikleren Traveller’s Tales. Men jo, nå vet jeg hvor jeg skal begynne: Ved begynnelsen.

Året er 1992, og jeg sitter hjemme i Fiskegaten 14 i Moss og spiller Amiga-spill. Av kamerater har jeg hørt rykter om et nytt og fantastisk eventyrspill, som visstnok bruker den nye SCUMM-motoren, er utgitt av anerkjente LucasArts – og som «topper hele driten hva spill angår» Spillet er selvfølgelig «Indiana Jones and the Fate of Atlantis» – og satte, for meg og alle andre som prøvde spillet, en ny standard for eventyrspill. «Indiana Jones and the Fate of Atlantis» var et rikt, variert og spennende eventyrspill. Historien var dyp og basert på verker av den greske filosofen Platon. Indiana Jones kommer tilfeldigvis på sporet av den sagnomsuste tapte byen Atlantis, men også nazistene er på jakt etter byen og dens enorme gull- og energirikdommer. Underveis utvikler jakten seg til en kamp på liv og død, med neveslagsmål, pistoldueller og intrikate og livsfarlige puzzles.

Selv var jeg bare 11 år da spillet kom ut, men det hindret meg ikke å nyte hvert eneste saftige minutt av dette herlige spillet. 18 år senere står fortsatt «Indiana Jones and the Fate of Atlantis» som et av de beste eventyrspillene noensinne. Jeg nevner dette for å etablere en referanseramme for min anmeldelse av «Lego Indiana Jones 2». Utvikleren Traveller’s Tales har mange gode spill på samvittigheten, men samtidig må de forstå at det følger enkelte forpliktelser med å bruke «Indiana Jones»-navnet på et eventyrspill. Som for eksempel kvalitet.

Så hva mener andre?

Mens jeg skrev denne anmeldelsen googlet jeg litt rundt på jakt etter andre anmelders mening om «Lego Indiana Jones 2», og jeg fant en koselig liten anmeldelse av spillet hos NRK Spiller. NRKs anmelder sier bl. a. at ««Lego Indiana Jones 2» er et flott konsollspill fra utvikleren Traveller’s Tales. Kanskje blir det for tamt for hardcore spillerne, men du finner knapt bedre familiespill enn dette. Det har en akkurat passende vanskelighetsgrad fra en tilbakelent posisjon i sofakroken, det er morsomt og pent å se på. Dessuten jeg elsker spillets tagline: «Where there’s a whip, there’s a way!».»

Personen som skrev dette skulle, i min mening, ikke fått lov til å anmelde spill. Å si at  «Lego Indiana Jones 2» er et «flott konsollspill» vitner om en total historieløshet hva eventyrspill angår, og det er i beste fall en fornærmelse av storheter som «Indiana Jones and the Fate of Atlantis», «Day of the Tentacle», «Sam & Max Hit the Road» og til og med det originale «Lego Star Wars».

«Lego Indiana Jones 2» er et spill som er gjennomsyret av ulogiske, frustrerende oppgaver, underbygget av en syltynn, dårlig formidlet historie – og presentert i en kjedelig visuell stil som vi har sett hundre ganger før. Hele Lego-konseptet begynte egentlig å bli oppbrukt etter «Lego Star Wars 2», og nå begynner det å bli overtydelig at konseptet skal melkes på samme måte som f. eks. «Guitar Hero»– og «Need for Speed»-serien – en kjedelig konsekvens av at det originale «Lego Star Wars»-spillet ble det 5. mestselgende spillet i 2005. Resultatet er uansett en blodfattig tidtrøyte som utelukkende henvender seg mot ukritiske barnesinn. Jeg trenger vel nesten ikke å nevne at Traveller’s Tales nå jobber med «Lego Harry Potter», som etter planen skal utgis en gang i løpet av 2010?

Konklusjon

Så vil kanskje noen innvende: Hvordan kan du mene at «Lego Indiana Jones 2» er så dårlig? Det er jo helt klart et barnespill, og burde anmeldes etter kriteriene for et barnespill. Til dette vil jeg svare at kvalitetskravene for et barnespill i utgangspunktet ikke skal være lavere enn for et spill rettet mot voksne. Dersom vi virkelig bryr oss om våre yngste, vil vi da la de sitte og kaste bort tiden sin på meningsløst, ulogisk tull som dette – eller er det bedre at de benker seg foran spill som «New Super Mario Bros. Wii», «Uncharted 2: Among Thieves» og «Braid»?

I min mening gir svaret seg selv, og derfor er det med en umåtelig stor glede at jeg gir denne fattige unnskyldningen av et spill terningkast 2. Men nå får dere ha meg unnskyldt – jeg skal en tur over til Youtube for å mimre litt.

«Lego Indiana Jones 2» ble utgitt 20. november 2009, men vår anmeldelse ble dessverre litt forsinket på grunn av gjennomføringen av Julekalenderen og julen generelt. «Lego Indiana Jones 2» finnes til Playstation 3, Xbox 360, PSP, Nintendo Wii, Nintendo DS og PC.