Spill basert på japanske animefigurer er det mange av, og spesielt «Naruto» og «Dragonball» ser ut til å spy ut enorme mengder spill. Ikke alle er like bra, og gledelig nok for meg er «Naruto Shippuden: Ultimate Ninja Storm 2» et av de aller beste. Dette er så nære anime-serien det er mulig å komme.

Ekstremt lekkert

Som tittelen tilsier, foregår dette i seriens «shippuden»-periode. Ettersom jeg falt av «Naruto» etter tre-fire episoder da jeg en gang prøvde meg på serien, sa dette meg egentlig ingenting, men jeg lærte fort at dette er nye «Naruto» – han er ikke lenger et barn, men har vokst, fått flere krefter, og et enormt persongalleri.

CyberConnect 2 har tydeligvis fått full tilgang til TV-serien, for spillet følger vistnok serien svært nøye, og bruker masse klipp og grafikk fra originalen. I starten av spillet vender Naruto tilbake til hjembyen sin, etter å ha vært på omfattende trening. Etter å ha gjort seg kjent med byen igjen bærer det ut på nye oppdrag fra ninjarådet, det ene mer eksplosivt enn det andre.

I motsetning til mange andre titler i serien, er ikke «Naruto Shippuden: Ultimate Ninja Storm 2» et rent slåssespill. Utviklerne har sett sitt snitt til å legge inn mer rolige partier også, der man kan utforske byer og landskap, snakke med innbyggere, handle i butikker, og finne skrot som man kan bytte inn i nytt utstyr i butikkene. Disse utforskningssekvensene har svært vakker bakgrunnsgrafikk, og det føles neste som man går rundt i en levende anime.

Dessverre mister utforskingen sjarmen ganske fort. Spillet har ikke dype nok rollespillelementer til at det føles givende nok å rusle rundt og sjekke blomster og søppelkasser for blikkbokser og annet skrot som byttes inn i oppskrifter på nye gjenstander som kan kjøpes i butikkene.

Kamp

Selv om mye av spillet går med til utforsking, er det kampene som er selve livsnerven i «Naruto Shippuden: Ultimate Ninja Storm 2». Og disse har den samme lekre presentasjonen som resten av spillet. De fleste foregår på digre områder, og de største kampene er hentet rett fra TV-seriens historie. Det er også disse som er de mest dramatiske, men mer om dette senere.

Kontrollen er relativt enkel, med en knapp for slag og spark, en for avstandsangrep, en for å hoppe og en for å blokke. I tillegg kan man lade opp en slags magi, som gir sterkere angrep. Man har også en partner man kan tilkalle i løpet av en kamp. Partnere har ulike egenskaper, noen hjelper til i forsvar, andre er mer angrepsvillige, og i spillets frikampmodus kan du sette opp lag som passer din slåssestil.

Alt i alt er kampsystemet akkurat komplisert nok til at det er nok kjøtt på beinet til å glede de av oss som ønsker å fordype oss i det, samtidig som det er enkelt nok til at de fleste kan forstå det på noen få minutter.

Selv med såpass få knapper for å angripe, er det som skjer på skjermen aldri annet enn spektakulært. Naruto og vennene/fiendene hans beveger seg som de gjør i serien, og bruker de samme kampteknikkene. Rekker av slag og spark linkes sammen automatisk, og det er veldig deilig å blokkere fienden, hoppe til siden, og få lagt en serie brutale angrep i fleisen på ham.

Også var det hovedkampene i historiemodusen, da. Disse er spillets mest spektakulære, og vil få deg til å måpe i store deler av kampene. Etter å ha slåss relativt normalt en stund, setter spillet i gang forhåndsanimerte sekvenser hentet rett fra serien. Disse er pyntet opp med diverse knappetrykk der det handler om å treffe anvist knapp kjapt. Som i «God of War» eller «Heavy Rain», med andre ord. Det er kanskje juks å bruke forhåndsanimerte sekvenser, men disse er så perfekt integrert i det normale kampsystemet, at man knapt merker overgangen. Og resultatet er slåsskamper med så episke, voldsomme og morsomme avslutninger at man knapt tror sine egne øyne og øre. Alle spill som lar meg avslutte en slåsskamp med å stikke et par fingre opp i rompa på motstanderen så han brøler ut i smerte får en ekstra stjerne i margen fra meg.

Flerspiller

Foruten spillets historiedel som lar deg gjenleve handlingen fra TV-serien, kan man også slåss fritt med spillets noen og 40 figurer. For «Naruto»-fans er nok dette veldig moro, men for meg, som liker anime men aldri har vært helt inne i «Naruto», klarte det ikke å fenge meg i lengden. Mine mest minneverdige øyeblikk i «Naruto Shippuden: Ultimate Ninja Storm 2» kom via historiemodusen, og jeg smiler ennå bredt med tanke på noen av kampene jeg overlevde.

Fans av «Naruto» kan godt slenge et ekstra tall på terningen, dette er nesten på høyde med «Naruto: Rise of a Ninja» på Xbox 360, som for meg fortsatt er det mest underholdende «Naruto»-spillet. Spektakulære slåsskamper og fantastisk lekker grafikk gjør dette til en komplett «Naruto»-pakke, som kun ødelegges av småkjedelig utforsking mellom kampene.

Se flere bilder fra «Naruto Shippuden: Ultimate Ninja Storm 2» på neste side!

«Naruto Shippuden: Ultimate Ninja Storm 2» er utviklet av CyberConnect2 og utgitt av Namco Bandai. Spillet er lansert på Xbox 360 og Playstation 3.