11 år har gått siden vi først fikk Mario Kart 8 på Wii U, 8 år siden Mario Kart 8 Deluxe ankom Switch. Nå har vi endelig fått det nyeste tilskuddet i serien, og det imponerer på de fleste områder over forgjengeren.

Fortsatt deilig kaotisk

Er det en ting jeg liker veldig godt, så er det party-spill. Den deilige blandingen mellom full kontroll helt til noe skjer i siste sekund som kan vippe hele runden din opp ned, er vanskelig å toppe. Jeg tror det som kommer nærmest er å spille et soulslike, bare at det er mindre kaos og mer fokus på ferdigheter. Men der også kan ting snu i siste sekund, både på godt og vondt.

Men tilbake til Mario Kart. 

Dette er en etterlengtet oppfølger til det fantastiske Mario Kart 8. Et spill som føltes ut som den ultimate Mario Kart pakken på lik linje som vi fikk med Smash Ultimate, (Hvordan de skal overgå det er jeg spent på) men Nintendo har alltid noen kloke hoder som klarer å kokkelere frem nye ideer til spill hvor vi allerede tror vi har sett alt, men det kommer jeg tilbake til.

Mario Kart World byr ikke bare på nye moduser og baner, men de endrer også litt på hvordan det spilles. For eksempel så har vi fått deler av baner hvor karten omgjøres til en form for båt og det bringer assosiasjoner rett tilbake til Wave Race 64 , flere glider overganger hvor du svever større deler av banen og du kan til og med vegghoppe og kjøre sidelengs en kortere periode på vegger innimellom. Der anti-gravitasjon var den store nyheten i Mario Kart 8 har vi nå fått en samlepakke som føles som en liten hyllest til Diddy Kong Racing.

Med Super Smash Ultimate i tankene og det høye antallet gjestekarakter det spillet fikk, samt det nye Sonic Racing Crossworlds som blant annet får Ichiban fra Like a Dragon og Steve fra Minecraft som spillbare karakterer føler jeg at Nintendo kunne gjort tilsvarende for Mario Kart World.

Til og med Mario Kart 8 fikk jo Link, Inklings og Animal Crossing karakterer i form av DLC. Så det er jo fortsatt lov å håpe. Ja, vi har rundt 50 karakterer å velge mellom her, med veldig tilfeldige karakterer som kua fra Moo Moo Meadows eller Goomba. Men hvor er karakterer fra andre spillserier?
En annen ting er at noen av karakterene har opptil 6 alternative skins som teller som egne karakter plasser.

Jeg liker at de har klart å komme på flere nye måter å spille på, men en ting som gnager litt for mye på meg er hvordan de har tatt bort muligheten til å sette sammen din egen kart etter eget ønske med hva du vil ha fokus på av toppfart, akselerasjon og veigrep. Til gjengjeld får du et hav av forskjellige biler og sykler å velge mellom der hver og en har litt forskjellig fokus som gjør at du får velge mellom hva du ønsker å fokusere på i forhold til din spillestil.

Det føles ut som en “det er meg, ikke deg” situasjon. Men frustrasjonen er der likevel.

Men det er fortsatt bedre enn ingenting at de i stedet har økt antall kjøretøy som kompensasjon i stedet for å ta vekk muligheten som kom først med Mario Kart 8.
Og antall kjøretøy har økt betraktelig for å si det sånn. Det blir litt uoversiktlig til slutt.

Mynter føles også mindre “nyttig” under et løp da farts-boosten de gir er veldig minimal nå og det  eneste motivasjonen for å samle er til å låse opp flere kjøretøy og karakterer.

Utrolig pent og flyter godt

Med den kraftig oppgraderte innmaten i Switch 2 får vi nå det peneste Mario Kart til dags dato. Både når du spiller håndholdt og på tv skjermen så ser spillet altså så latterlig pent ut. Skjermbilde knappen har fått kjørt seg kraftig den siste uken for å si det sånn.

Med HDR, utrolig gode lys- og væreffekter samt en forhøyet oppløsning enn vi er vant til fra Nintendo så kan jeg bare se for meg haken min falle i gulvet når vi får se det neste 3D Mario eller neste fra Monolith Soft.

I tillegg får vi servert et vidt spekter av låter fra omtrent samtlige spill rørleggeren har vært i. Her får du servert sluttekst melodien fra Super Mario 64 og neste bane hører du plutselig New Donk City fra Super Mario Odyssey. Og alle er så nydelig remixet.

En annen ting som er verdt å bemerke med en gang, online modusen er faktisk bra. Her flyter spillet bortimot like godt som om det skulle vært lokalt. Lobbyer er lett å lage eller joine og de fylles ganske raskt opp.

Jeg var skeptisk både til hvordan spillet ville kjøre på nett, men også til hvordan gamechat fungerte i praksis.

Jeg kjørte en del runder med  min kollega Stian hvor vi pratet over gamechat samtidig som vi spilte online mot andre og jeg merket ikke noe til lag eller andre bugs online.

Det at mikrofonen klarer å plukke opp stemmen så godt som den gjør er også intet mindre enn imponerende. Min konsoll står inne i en “tv benk” fra 50-tallet med dører foran hvor både mikrofon og wifi får prøvd seg ganske greit. For min del så fungerte det helt smertefritt altså, og hvor mange ganger har man kunnet sagt det om Nintendo og online funksjoner egentlig?

Knockout Tour og Free Roam

Som vi kan forvente blir vi servert de vanlige modusene som Grand Prix med 32 gamle og nye baner fordelt over 8 cuper. De eldre banene har fått mer enn et nytt lag med lakk, her er flere av dem nesten ikke til å kjenne igjen, og da på en positiv måte. Jeg trodde i starten at jeg spilte flere helt nye baner med likt navn som noen eldre før jeg innså at det var oppussede utgaver som har fått en stor dose kjærlighet fra utviklerne.

I tillegg til at hver bane føles ut som én lang etappe som gradvis endrer seg utover. Den følelsen av at du kjører en kontinuerlig lang bane fremfor flere løp på samme bane som går i loop og er lik setter jeg pris på. Men det hadde vært fint om det kom en egen “Grand Prix mode” hvor du får den mer tradisjonelle måten med 3-4 like runder per bane. Litt sånn som statiske og dynamiske baner i Super Smash.

Vi får også VS race og battle, Time trials og den helt nye Knockout Tour. 
Knockout Tour er utrolig gøy, frustrerende utfordrende noen ganger, men gøy.

Jeg har alltid trodd at jeg er relativt god i Mario Kart spillene. Men etter å ha kjørt mange runder med Knockout Tour føler jeg at Nintendo sakte men sikkert hamrer janteloven inn i meg.

Jeg har langt flere runder hvor jeg har tapt enn kommet på første plass, men det er så gøy å starte på en bane, når den er over kjører du langs veien til neste gjennom en god dose av verdenskartet i et langt strekke hvor hver mållinje korter ned antall spillere som går videre til neste etappe.

Free Roam er kanskje den modusen jeg så mest frem til og den skuffet meg personlig. Det er kjekt å kunne kjøre rundt på kartet og utforske i eget tempo, kjøre bort til blå P-knapper for å gjøre små oppdrag rundt omkring, samle på skjulte pengepaneler og låse opp nye kostymer til karakterene.

Men den gleden varer ikke lenge. Jeg har spilt kanskje 10-20 min hver økt i free roam før jeg rett og slett har kjedet meg og gått tilbake til å kjøre Grand Prix eller online på høyeste hastighet i stedet fordi det er mer gøy.

Konklusjon

Som jeg skrev i tittelen føles Mario Kart World litt som å hoppe etter Wirkola. Ikke at spillet er dårlig på noe som helst vis, men siden Mario Kart 8 Deluxe føltes ut som en tilnærmet “perfekt” pakke, føler jeg ikke at World på lik linje tar like mange skritt frem som forgjengeren gjorde i forhold til Mario Kart Wii.
Det er derimot mye nytt her, både teknisk og innholdsmessig. Og World er et knakende godt innslag til serien som jeg garantert kommer til å spille over flere år fremover.

Jeg kunne kanskje tenkt meg litt mindre tom åpen verden med enda mer som skjer og finne på, samt flere gjestekarakter med sine egne baner for å komme med noe annerledes til serien slik som i Smash Ultimate.
Mario Kart World er uansett et fantastisk lanseringsspill, og jeg vil varmt anbefale det til alle som liker serien fra før. Selv om jeg hadde likt å se enda flere sjanser og gjestekarakterer/innhold så er det fortsatt en verdig oppfølger og et veldig bra spill.