Har du noen gang spilt et spill hvor du dunker huet i veggen fordi du rett og slett ikke mestrer det? Men plutselig er det noe som klikker på plass. For meg var Lords of the Fallen et slikt spill. Etter å ha mange timer med Elden Ring i fingrene var det noe med timingen her som ikke satt, før det plutselig gjorde det, og jeg virkelig kunne sette pris på hva spillet forsøkte å gjøre.

Axiom og Umbral

Lords of the Fallen er en soulslike, som henter mye inspirasjon fra From-spillene. Samtidig har den noen originale mekanikker. Det er en slags reboot av et spill fra 2014, med samme navn, som ikke var spesielt gøy. 

Spillet foregår i regionen Mournstead, som trues av tilbakekomsten av tyrannguden Adyr. En samling av krigere kalt “The Dark Crusaders” gjør sitt ytterste for å hindre at hans undersåtter får kontroll. Du spiller som den viktigste brikka i puslespillet; den som bærer lampa. Lampa som gjør at du kan hoppe mellom de levende og de dødes verden, Axiom og Umbral. 

Denne spillmekanikken er det som gjør Lords of the Fallen spesielt. Dør du i de levendes verden havner du automatisk i de dødes verden, så i praksis er det et ekstra liv. Du kan også hoppe til de dødes verden når du vil, men for å komme tilbake må du finne spesielle statuer som kan sende deg tilbake. Eller hvile ved gravsteder, som man kjenner igjen fra andre soulslike.

La lampa lyse

Ved å holde lampa foran kan du til enhver tid se hva som befinner seg i Umbral. Det brukes både for å finne veien videre og å oppdage hemmeligheter. Det er sjelden en god idé å oppholde seg for lenge i de dødes verden. Både fordi sjansene for å dø er større og fordi jo lengre du er der, jo kraftigere fiender kommer etter deg.

Hovedverdenen i Lords of the Fallen er imponerende i seg sjøl, men når du legger til en parallell verden på toppen av det, som ser enda mer særegen ut, så sier det litt om innsatsen som er lagt ned her. For Mournstead ser fantastisk ut.

Lords of the Fallen har en dyp historie og god verdensbygging. Det er imidlertid ikke en åpen verden som i Elden Ring, men samtidig har du stor valgfrihet med flere ulike stier å velge og steder å oppdage.

Ni startklasser

Du starter spillet med å velge mellom ni ulike klasser, med ulike styrker og svakheter for forskjellige spillestiler. Noen er best i nærkamp, andre bruker hovedsakelig magi. Som alltid har du også en klasse som starter på level 1 og har ei bøtte som eneste våpen, hvis du trenger en utfordring. Det fine med Lords of the Fallen er at alle spillestiler og de fleste av klassene virker å være akseptable måter å spille på. Det er også mulig å låse opp flere klasser gjennom å løse oppdrag.

Lords of the Fallen er også raus med våpen, påkledning og andre ressurser man finner rundt omkring. Så hva slags utstyr du begynner med har egentlig så mye å si.

Jeg har hovedsakelig spilt med en nærkampsklasse som satser på angrepsstyrke og egenskaper som gjør at jeg kan håndtere flere fiender på en gang. Som i andre soulslikes så handler kampene om en metodisk tilnærming. Fiendene er relativt enkle å ta en og en, men når det er over tre begynner det å bli stressende. Og så fort du møter litt mer spesielle fiender får du en utfordring.

Bossene er artige og veldig godt designet, men det er ikke her de største utfordringene ligger.

Orkester

Musikken er også verdt et par ord, for her har de virkelig slått på stortromma. Bokstavelig talt. For den er spilt inn av et orkester og er episk og bombastisk. Den setter deg virkelig i riktig stemning.

Det som ikke fungerer så godt i Lords of the Fallen, og som det er altfor mye av, er plattformsekvenser hvor du må spurte og hoppe. Bommer du, dør du. Dette er ikke gøy, når kontrollene i disse situasjonene ikke føles spesielt presise. 

Teknisk trøbbel

Spillet har også visse tekniske utfordringer. Mye av dette ble heldigvis rettet ved utgivelse, men jeg opplever fortsatt at bildet “stammer” ved visse anledninger. Spillet er testet på PS5.  

Etterhvert i spillet oppleves heller ikke fiendevariasjonen spesielt stor. Du møter i stor grad de samme fiendene gang på gang, bare at de tåler mer juling.

På tross av disse problemene så er Lords of the Fallen et spill jeg virkelig liker. Både i utseende og innhold. Er du fan av Souls-spillene og Bloodborn, så er dette noe du skylder deg selv å sjekke ut, for sjansene er store for at du kommer til å storkose deg.