Codemasters er i mine øyne kongene av actionracing. Med «F1 2010» vil de bevise at de ikke bare kan svi gummi og kjøre rally, her forsøker de å blande lynrask actionracing med litt realisme, samt en stor dose Formel 1-sirkus.

Kongen på haugen

Jada, spill som «Gran Turismo 5» og «Forza 3» er bra racingspill, men Codemasters har de siste årene produsert racingopplevelser som overgår Sony og Microsoft når det gjelder adrenalin, spenning og action. «Dirt»-serien og det fantastiske «Race Driver: Grid» er eksempler på hvordan Codemasters har tatt seriøs racingsport og gjort den om til noe som mest av alt kan kalles racingporno. Masse grafiske fartseffekter, strålende lyd, og brutal og fysisk racing er i min bok mer underholdende enn ren simulatorracing.

Derfor var det med en viss skepsis jeg satt meg ned med en tidlig versjon av «F1 2010» fra Codemasters. Jeg var redd for at overgangen fra de mer frislupne actionracingvariantene til verdens dyreste motorsport, med alle restriksjoner og pålegg som følger med en slik lisens, kunne kneble kreativiteten til den britiske spillutvikleren.

Heldigvis ser ikke dette ut til å være tilfelle. Jeg blir møtt av omtrent samme menyer som i foregående Codemasters-titler – med informasjon og tips og triks. Men samtidig er det tydelig at dette er et mer seriøst spill enn tidligere. Tipsene er mer avanserte: dekkvarme, pitstops, konfigurasjonstips – her handler det ikke lenger om å brekksladde og holde klampen i bånn.

Presisjonssport

Og når jeg endelig kommer meg bak rattet på en Williams-bil, er det tydelig at dette spillet er i en ny liga sammenlignet med «Dirt» og «Race Driver: Grid». Jeg er i startfeltet, sammen med 20 andre Formel 1-biler. Støynivået er enormt, og idet det grønne startlyset tennes, raser vi i samlet flokk fremover. Farten er enorm, og responsen på kontrollen min er superfølsom. Sammenlignet med andre racingspill er dette noe helt annet. Det er til tider som om det går i fortfilm, og jeg må virkelig sette meg opp for å klare å reagere raskt nok.

I starten går det dårlig. Jeg kræsjer i svinger, snurrer ut, tar snarveier og får straffepoeng. Små feil straffer meg nådeløst, og hvis jeg prøver meg på bøllekjøring, slik jeg er vant til fra andre racingspill, ødelegger jeg spoilerne mine og må kjøre på lange pitstop-besøk for å fikse bilen. Pit-crewet mitt klager og syter og maser i øret mitt. Og det hele er smått irriterende den første timen.

Men så løsner det. Jeg kjører på Monza – en italiensk racerbane jeg har kjørt minst hundre ganger før. I Geoff Crammonds klassiske «Formula One Grand Prix» på Amiga kjørte jeg og to venner hele sesonger med Grand Prix-racing. Og Monza var introduksjonsbanen, treningsbanen. En bane der jeg kjenner hver minste sving.

Og nå går det bedre. Jeg følger feltet. Jeg bremser perfekt. Kjører pent og ryddig og følger anbefalt-streken. Og får muligheter. Kjører forbi rett før en sving, smidig og elegant. Klatrer oppover tabellen, og storkoser meg. Inntil jeg gjør en liten feil i en sving, spinner ut, og blir forbikjørt av åtte biler.

Lovende

Etter to timer med «F1 2010» må jeg konkludere med at spillet er svært lovende. Rent grafisk holder det den samme høye standarden vi er vant til fra Codemasters racingspill. Væreffektene er fantastiske, og banene er realistisk gjengitt, med masse detaljer og effekter.

Spillmessig er dette mindre tilgjengelig enn Codemasters andre titler. Det krever øving, presisjon, trening og mestring i langt større grad enn de mer reaksjonbaserte titlene «Dirt 2» og «Race: Driver Grid». Å lage et fengende Formel 1-spill er en vanskelig oppgave, og de siste ti åra har vi sett en lang rekke med middelmådige F1-spill fra forskjellige utviklere og utgivere. Codemasters spill ser definitivt ut til å ta lisensen til nye høyder, med skyhøye produksjonsverdier og et solid racingsystem i bunnen.

Se flere bilder fra «F1 2010» på neste side!

«F1 2010» utvikles og utgis av Codemasters, og lanseres på PC, Playstation 3 og Xbox 360 24. september.