Hjertet mitt dunker og hendene mine svetter idet jeg står med pokéballen i hånden. En lang kamp er over, og jeg skal til å fange en ny pokémon. En ny pokémon som skal hjelpe meg med å slå min første gymleder! Chikoritaen min, som forresten lyder navnet Marcus, bruker et siste angrep før jeg kaster ballen.

Eller, det vil si, mitt alias i spillet kaster ballen. Lucette, heter hun, og med sin følgesvenn Chikorita slår hun alle gymlederene på sin vei. Med et solid team i ryggen utforsker hun Johto-regionen, som er den andre regionen Pokémon-teamet i Nintendo skapte.

Gamle spill i ny innpakning

«Pokémon HeartGold»og «Pokémon SoulSilver» er en remake av de gamle Pokémon-spillene Gold og Silver, som var nummer to i rekken her i Europa. Som førsteklassing da disse spillene ble sluppet i Norge var jeg i min storhetstid når det gjaldt Pokémon. Vi pleide å sitte inne i klatrestativet på skolen og linke fram og tilbake mellom spillene. På den tiden da man trengte en kabel mellom hver maskin for å bytte pokémon, husker dere?

Jeg kjente nostalgifølelsen suse gjennom kroppen første gangen jeg skrudde på spillet, og jeg kjenner det fortsatt når jeg trener meganiumen til Lucette. Pokémon-spillene er kjent for de fleste, men for de stakkarene som ikke har prøvd dem, så handler de om de små figurene som kalles, nettopp, Pokémon. Spillet starter med det de som oftest gjør: professor Oak spør mistenkelig nok om jeg er gutt eller jente. Etterpå skal han vite navnet mitt. Og som om ikke det var nok, senere i spillet skal han ha telefonnummeret mitt også.

Etter litt fram og tilbake i hjembyen min får jeg min første pokémon. Jeg får velge mellom de små sjarmtrollene totodile, chikorita og cyndaquil – og jeg velger pokémonen som jeg vet vil gi meg den største utfordringen i spillet: chikorita. Nå starter eventyret mitt – jeg skal ut og bli pokémon-mester! For å bli mesteren over alle mestere er jeg nødt til å reise gjennom både Johto-regionen og Kanto-regionen, men det blir en smal sak med min nye følgesvenn!

Utforsking

Det aller morsomste med spillet, for meg, er alle pokémonene. Innimellom gym-kampene og treningen elsker jeg å utforske alle kroker i spillet, finne nye pokémon og fylle opp pokédexen – det innebygde pokémon-leksikonet – til randen. Det er så utrolig mye å utforske, og det er nytelse fra start til slutt! Okei, jeg innrømmer at det er litt kjedelig å løpe gjennom gresset for å lete etter den ene skjeldne pokémonen som finnes der og bare støte på pidgeys… eller å sitte flere timer i et håp om å møte en spesiell type pokémon som kalles shinies, og så ved et uhell stikke av fra kampen når du endelig har møtt på en, men det er jo sånne småting som bare fyrer opp kampinstinktet, eller hva?

Grafikken og lyden i «Pokémon»-serien har aldri vært revolusjonerende. For noen mennesker kan musikken være så irriterende at de ber meg mer eller mindre (som oftest mindre) pent å skru av lyden, mens andre kan nyte lyden så mye at de setter på spillet bare for å høre musikken. Det blir litt ekstremt for min del, men musikken er som den skal være i pokémon-spillene. Livlig og stemningsskapende. Både grafikken og lyden har gjennomgått store overhalinger fra «Pokémon Gold» og «Pokémon Silver» som kom til Norge tidlig på 2000-tallet, men det har likevel bevart sin gamle, stemningsfylte sjarm.

Fysisk aktivitet

En annen morsom ting som følger med spillet er en såkalt pokéwalker. Det er, kort sagt, en skritteller som du kan overføre pokémonen din til. Ved å ta den med deg, for eksempel på skolen, kan du fange mange nye pokémon, skaffe deg skjeldne items, og samle poeng for å låse opp nye områder å utforske. Alt ved å ha den i lomma en hel dag. Det trener ikke pokémonen din noe særlig, omtrent ett nivå hver gang du overfører pokémonen din tilbake til spillet, men det åpner for spennende nye muligheter. For eksempel å fange en skjelden chatot i en kjedelig skoletime.

En fantastisk ting med «Pokémon»-serien er at spillene er så store. I den lille brikken med spill er det hundrevis av timer med spillopplevelser, og det nyeste spillet er ikke noe unntak. Akkurat som de originale Gold/Silver er spillet nesten dobbelt så stort som de tradisjonelle spillene. Etter at du har vært gjennom Johto-regionen kan du nemlig reise til Kanto og fortsette eventyret der. Det gir deg åtte nye gymledere å slå, mange nye pokémon å fange, og dobbelt så mye verden å utforske. Kan det bli bedre?

Mer enn en verdig remake

Alt i alt er dette en herlig reise tilbake til min barndom, og har du ikke lekt deg i «Pokémon»-universet ennå er dette et perfekt sted å starte. Spillet er en mer enn en verdig remake av «Pokémon Gold» og «Pokémon Silver», og jeg klarer fortsatt ikke å legge det fra meg. Nå får dere unnskylde meg, jeg har en gym å slå.