Vi har lenge visst hva vi kan forvente fra Paradox; et eller annet storstrategispill hvor du styrer en reell nasjon gjennom en tidsperiode, ofte med stor historisk presisjon. Men denne gangen har de virkelig tatt steget og blandet 4X romspill sammen med storstrategispillene som de er kjent for; og resultatet er utrolig morsomt! Stellaris har helt klart blitt mitt nye favoritt strategispill.

Tutorials!

Et av de største problemene med mange av Paradox spillene er at de har hatt veldig mangelfull introduksjon til spillerne. De spillene som har hatt tutorials har enten vært lange essayer med tekst, eller små scener hvor du halveis prøver ut noen mekanikker. Dette har ført til at man i starten bare prøver ut noen par ting før man kanskje på en måte begynner å skjønne ting på forsøk nummer tre (skal ærlig innrømme at jeg ikke enda helt skjønner handelssystemet i Victoria spillene). I stellaris derimot har de endelig integrert tutorial som en del av early gameplay.

Spilleren kan selv velge hvor mye “håndholding” man ønsker; full tutorial, tips og hint eller ingenting.  Tutorialen fungerer slik at man får inn oppdrag som introduserer spilleren til mekanikker, funksjoner og prinsipper i spillet samtidig som man blir fortalt hva alt rundt er for noe. Dette er et veldig friskt pust, for i likhet med de andre Paradox strategispillene er det et ganske komplekst system i bakgrunnen man må tenke på.

Mye innhold, men lett å sette seg inn i…

Som sagt, det er mye man må sette inn i. Takket være tutorial og hastighetsfunksjonene blir det heldigvis sjeldent altfor mye å ta inn på en gang. Det finnes to måter å vinne spillet på; enten kontrollere 40% av de beboelige planetene i universet, eller utslette/dominere alle de andre galaktiske imperiene. Paradox har her omfavnet 4X konseptet med allt det har å tilby, og lar spilleren få fråtse seg i forskjellige planeter, raser, teknologier og duppedingser.

For de som er litt usikre så står 4X for eXplore, eXpand, eXplot og eXterminate, og er et begrep som er brukt siden 90-tallet i spill: Og ved første øyekast kan Stellaris minne om en ripoff av andre 4X spill som Sins of a Solar Empire. Men i god Paradox stil har de dratt med seg sine kjente strategielementer som vi finner i Europa Universalis, Victoria og Hearts of Iron.

Handel i spillet er nesten ikke eksisterende (sammenlignet med de andre spillene), da det kun finnes to resurser å forholde seg til. Det finnes flere typer militære skip som spilleren selv kan utsmykke med forskjellige våpen og skjold, samt tre andre typer skip; forskningskip, byggeskip og koloniskip (disse kan også endres på).

Stellaris klarer å holde mye på den diplomatiske og politiske dybden; du må håndtere både problemstillinger innenriks og utenriks. Du kan selv sette opp hva slags styreform du ønsker, og må ta stilling til flere problemstillinger som f.eks. slaveri av andre raser.

Det er også en flerspillermodus med støtte til opptill 32 spillere! Spillet fungerer veldig mye på samme måte, og har en god del drop in drop out muligheter. Det kan derimot fort bli ganske hekltisk når man ikke ønsker å være den som pauser hvert tredje minutt for å lese gjennom det som skjer, så det er en fordel å ha spillt litt for seg selv først og lært hva som skjer og hva allt betyr.

Estetisk flott, men…

Jeg har tidligere syntes at Paradox lagde gode, men stygge spill. Men i de siste spillene har de virkelig imponert og gjort spillene like spennende å se på som å spille. Stellaris fortsetter denne trenden med gode modeller som passer og gir mening. De har virkelig klart å fange designet til alle de forskjellige rasene i romskipene, bygningene og bakgrunnene. De har også gjort en god jobb med å få inn gode lys og skygge effekter uten at det dreper skjermkortet ditt å kalkulere.

Det mangler derimot den musikalske dybden som mange av de andre Paradox spillene har. I de tidligere spillene finner vi ofte mange gode musikalske verk fra den aktuelle tidsperioden, og denne gangen hadde Paradox en skikkelig mulighet til å være oppfinnsomme. Resultatet virker derimot som at en søkte opp “generic space music”, tok det første han fant og la det inn kun den sangen. Det fungerer helt greit og står i stil med spillet. Men det er ganske så kjedelig.

Ikke helt knirkefritt…

Stellaris er et veldig godt spill, og er godt designet og utført. Men med et så stort spill er det dømt til å være noe som ikke er like bra som resten. Dette kommer spesielt frem i senere stadier av spillet. Det blir vanskelig å navigere seg gjennom alle solsystemene og ha kontroll over alle flåtene sine, og dette tross en ganske oversiktlig outliner og hotkeys for allt.

Grunnet størrelsen er det også noen ubalanser i spillet, og jeg har allerede sett og funnet en del dominante strategier som popper opp. Man trenger ikke bekymre seg altfor for dette siden mye av det kommer helt sikkert til å bli patchet om i fremtiden; Paradox har en tendens til å være gode på å forbedre ytelse til spill selv lenge etter release.

Klar for modding!

Paradox har også kastet seg rundt og sett at modding er en del av hverdagen i de fleste spillsamfunn i dag. Deres egenproduserte spillmotor Clausewitz Engine fikk nylig en større oppgradering med enklere support til andre større program som f.eks. Maya. Dette gjør at det blir lettere for de som er interesserte til å slenge inn egenproduserte funksjoner, modeller, teksturer, sanger osv.

Alt i alt leverer Paradox med Stellaris. Det er et morsomt og godt storstrategispill som klarer å levere noe nytt til 4X sjangeren. De har kanskje laget spillet litt stort, men med pausefunksjoner og hotkeys er ikke dette noe problem for spillets gang. Jeg vil nok si at dette er et spill som alle strategielskere burde sjekke ut!