Nok en måned har passert og etter forrige artikkel som ble produsert av Caspy92, har det rent inn med positiv kritikk rettet mot førstenevnte og undertegnede. Takk for støtten folkens, vi gjør dette for dere og setter pris på all oppmuntringen. Uten noe mer snikksnakk; her er gullkornene fra måneden som var.
Colin McRae-fan hyller Codemasters
Førstemann i ilden for denne gang er brukeren GT-Kris på 16 år som med dette har fått begge sine anmeldelser nevnt i artiklene mine. I forrige artikkel fikk han Fallout 3-anmeldelsen sin nevnt, men denne gang er det en helt annen sjanger som står i sentrum. Bilspillet Colin McRae: Dirt 2 står som et av de desiderte største favorittene mine innen racing-sjangeren, og GT-Kris er etter sigende ikke uenig med meg. På en høyst profesjonell måte informerer han om hvordan spillet fungerer, hva han liker ved det, i tillegg til å veie det opp mot forgjengeren – Dirt 1. Han er kanskje ikke fullt profesjonell skribent enda, men han kommer ikke langt unna på skalaen heller, og jeg kan derfor med hånda på hjertet anbefale alle racing-fans å lese anmeldelsen hans.
Veteran-bruker med uventet anmeldelse
Med over 500 dager siden registrering av brukeren, er 17-årige nebula en relativt selvsagt veteran her på siden. Han har nå overraskende nok kommet med en anmeldelse, og enda mer forbløffende er vel valget av spill. Iphone-baserte Flight Control kom ut ifjor, men fikk ikke så alt for mye medieoppmerksomhet – en tabbe fra medienes side om vi skal tro anmeldelsen til nebula. Med trygg og lettfattelig norsk leder han oss gjennom en introduksjon til det litt ukjente spillet – og til tross for mangelen på bilder, føles den ikke tung å lese. Han har også tatt det steget at han har laget en egen youtube-snutt som suplement til anmeldelsen, noe som er et veldig effektivt grep for å heve en anmeldelse et par hakk og bidro til å få med akkurat denne på månedens artikkel.
Med strategispill i jern-hjertet
Age of Empires, Empire Earth og Civilization-serien er alle gode strategispill, men om man ser litt etter, kan man finne ikke fullt så omtalte spill som skinner. Hearts of Iron 3 er et av disse, og GillianKruger kan fortelle deg HVORFOR det skiller seg ut. Den erfarne Bergens-gutten som nå kan skilte med 25 publiserte anmeldelser har tatt et dypdykk i spillet, og leverer en grundig og velskrevet omtale som oser av detaljer og kunnskap. Han vet hva han vil ha, og legger ikke skjul på at spillet innfrir kravene hans. Spesielt skal den fine bildebruken roses (selv om han tydeligvis har misforstått konseptet med informasjonsboksen ved siden av, da hovedbildet hans er akkurat det samme som coveret ved siden av…), og bildetekstene er korte og informative, en kunst få skribenter mestrer. Les anmeldelsen hans her, og gi ham nå endelig litt konstruktiv kritikk slik at godt kan bli bedre.
Gammel kjenning og gammelt spill
Det er et eller annet med retro-spill som gjør at folk fortsetter å spille dem lenge etter de tradisjonelt sett har «gått ut på dato», enten det er grafisk sjarm, gripende historie, engasjerende gameplay eller ren nostalgi. Hvilken av delene det var som gjorde utslaget for 21 år gamle Felgen når det kommer til Gabriel Knight 3: Blood of the Sacred, Blood of the Damned, kan du lese i den utrolig nostalgiske anmeldelsen hans. Han tar oss med på en profesjonell reise tilbake i spill-historien og med et godt ordforråd har han ingen problemer med å holde på interessen fra begynnelse til slutt. Eldre gamere vil kanskje si seg enig med anmelder, mens den yngre garde kanskje oppdager en skjult skatt av et spill. En ting er ihvertfall sikkert: Felgen er gull verdt for oss nostalgikere, og jeg håper han fortsetter med å grave frem ting fra skattekisten en god stund fremover.
Upolert, men lettlest
Den oppdaterte versjonen av det originale The Secret of Monkey Island har tidligere fått flere anmeldelser her på Spill.no. Nå har brukeren Arch3mond, som ikke vil være helt ukjent for lesere som har fulgt med på artiklene mine en stund. Spillet er humoristisk i seg selv, og den 18-årige skribenten er ikke dårligere enn at han viderefører noe av dette i anmeldelsen. Han holder et lett og mindre seriøst språk som får en til å slappe av og kose seg mens en leser, og dette veier også i stor grad opp for at ikke alt er «korrekt» norsk. Noe erfarne øyne vil fange opp uten problemer, er også den relativt unormale bruken av bildetekster i selve bildet, som er med på å gi en litt mer sammenhengende layout og gjøre det hele mer interessant å lese. Les den artige anmeldelsen her.
Muligens månedens mest diskuterte
Red Dead Redemption hadde utgivelse i mai, og jeg satt og det ok ikke lange stunden før det kom inn anmeldelser av det. Av dem som ble sendt inn, er det 16-årige Lexberg1993s meget grundige og velskrevne omtale som kommer best ut av det. Skribenten er entusiastisk og jeg kjenner det smittet fort over til meg som leser også. Anmeldelsen ble publisert 8 dager etter spiller ble sluppet i norske butikker, men det føles som om denne fyren må ha fått spillet tilsendt 20 dager i forveien. Sjelden ser jeg noen gå så grundig til verks så kort tid etter et spill har kommet ut, og jeg er tydeligvis ikke den eneste som synes det var en fryd å lese det. Kommentarfeltet flommer over med diskusjon, og gjør anmeldelsen hans – fullt fortjent – til en av de mest diskuterte i mai. Dette er dybderesearch over en høy sko, og vel så det. Har du ikke lest anmeldelsen hans enda, burde du skamme deg og trykke her før noen ser deg.
Briljerer som vanlig med klassikere
Varemerket til Oslo-gutten Angmar har siden sin ankomst vært kvalitet og profesjonalitet. Sjelden har jeg sett noen være så trofast mot sine prinsipper. Nok en gang viser han hvorfor rosen i kommentarfeltene er fortjent. Anmeldelsen av det 11 år gamle spillet Heroes of Might and Magic III er intet mindre enn en fulltreffer innen anmeldelsesjangeren, og han har dedikert den til den ytterst masete Spill.no-veteranen RoadRunner som for tiden holder rekorden i antall timer pålogget her på siden. Enhver fast leser av artiklene mine vil kjenne igjen den utmerkede stilen i Angmars anmeldelse, og det er på ingen måte en dårlig ting. Han har skjønt at man ikke alltid trenger å tukle med ting som fungerer (i motsetning til visse spillutgivere…) og er dermed en selvsagt person på listen over beste anmeldere for mai måned – med tittelen månedens anmelder: mai!
Månedens kamferdrops: Mai
Denne gang var det litt verre å velge kamferdropset, da det var to gode kandidater til tittelen. Etter litt høyverdig tankevirksomhet (alias en god tur trykkeriet), kunne jeg forøvrig kåre en vinner. Slaktanmeldelsen som tar kamferdropset for mai måned er ingen ringere enn den velkente spillslakteren Caspy92s total-overhøvling av spillet Rogue Agent. Morsomme beskrivelser og sammenlikninger hagler fritt i denne slakten, og om man ikke drar på smilebåndet mens man leser den, kan undertegnede hilse og si at du mest sannsynlig er den kjedeligste personen å dra med noe sted noen sinne. Man må være blottet for humor for å ikke i det minste smile litt av denne uthengingen av et spill som gjør seg fortjent til kategoriseringen “torturmidler”. Når den på toppen av det hele også kan anses som en av de mest velskrevne slaktene han noen gang har skrevet, står den som en velfortjent vinner av tittelen.
Det var det for denne gang. Jeg håper folk er fornøyde med måneden som var og gir meg plenty med stoff til neste artikkel, som blir den siste før sommerferien sparker igang. Jeg kan også benytte anledningen til å si at grunnet et høyere nivå på siden her, er jeg nå blitt enda mer nådeløs på hvem jeg lar være med i artikkelen. Månedens anmeldere kan derfor være ekstra stolte av seg selv, da listen opprinnelig var dobbel så lang. Jeg vil også benytte anledningen til å unnskylde for Caspy som ikke fikk kommet med månedens «Caspys hjørne» grunnet ekstrem pågang med prøver og oppgaver på skolen. Han er mest sannsynlig tilbake igjen i neste artikkel igjen. God sommer til dem som har begynt ferien allerede, og lykke til dere som enda har noen dager med skole igjen!