Se bildet ovenfor. Omtrent slik ser det ut hjemme hos redaktøren når vi skal spille familiespill sammen. En perfekt familie, samlet i sofaen for en hyggestund foran TV-en. Nei, ikke akkurat. Selv om Nintendos PR-vinkling av familiemoro med Wii gir meg en litt vond bismak i munnen, er det ikke til å stikke under en stol at de har lykkes med å gjøre Wii til den foretrukne konsollen for familiehygge. Også med «Wii Party».

Mario Party 9?

Etter en årlig melking av «Mario Party»-lisensen, der Mario og venner deltok i en rekke brettspill og minispill på jakt etter stjerner, bestemte Nintendo seg for å ta en pause i 2007. Nå har de brakt serien tilbake, men uten folkekjære figurer som Mario og Donkey Kong å falle tilbake på. I stedet er det meg og deg som spiller hovedrollen i «Wii Party».

Spillet drar nemlig hele Mii-samlingen din med seg inn i en rekke minispill, brettspill og andre utfordringer. Minispillene er typiske «Mario Party»-spill, der fire stykker kjemper om å bølle hverandre av en plattform, løpe raskest, hoppe høyest, komme fortest gjennom en labyrint eller gjette hvilket fyrverkeri som når lengst. Det er som regel relativt enkle utfordringer, og de varer sjeldent mer enn tretti sekunder.

Minispillene er satt inn i en større kontekst, et hovedspill, der man kjemper om å oppnå et overordnet mål. Det kan være alt fra Bingo, der man skal få fire Mii-fjes på rad på et spillebrett, til et «Mario Party»-inspirert brettspill, der man kjemper om å komme først i mål.

Gjenkjennelsesfaktor

Mye av moroa i «Mii Party» er avhengig av at du tar Mii-samlingen din nogenlunde seriøst. I min familie har vi laget alle familiemedlemmer, til og med besteforeldre og et par tanter og onkler har vi gjenskapt så like som mulig. I tillegg har jeg en rekke spilljournalistkolleger og venner ruslende rundt på Mii-torget, sammen med det obligatoriske Adolf Hitler-trynet og et par tullefjes.

Når alle disse dukker opp som tilskuere, konkurrenter og deltakere i spillet, blir det faktisk litt moro. Det er litt artigere å krysse fingrene for at trynet til mora mi skal dukke opp i bingomaskinen for å gi meg bingo, i stedet for å håpe på tallet 37, for eksempel.

Hvis du driter en lang marsj i Mii-samlinga di, blir spillet desto kjedeligere. Da mister spillet mye av særpreget sitt, og du begynner raskt å savne Mario og vennene hans.

Grafisk er ikke «Wii Party» noe stort høydepunkt. Det har en litt småkjedelig presentasjon, der det store høydepunktet er egghodet av en programleder som prater en slags tulle-italiensk. Resten av spillet har traust og trygg grafikk.

Ekstra bonus

Ærlig talt så har jeg hatt mer moro med et par av «Mario Party»-spillene opp gjennom årene. Enkelte av øvelsene i «Wii Party» er ganske bra utført, mens et par andre i for stor grad baserer seg på ren flaks for å vinne. Og det blir litt frustrerende i lengden. Variasjonen er god, men det mangler det lille ekstra som de beste «Mario Party»-spillene har.

Se flere bilder fra «Wii Party» på neste side.

«Wii Party» er utviklet og utgitt av Nintendo. Spillet er tilgjengelig på Nintendo Wii.