Første gang jeg var på E3 hadde ikke flyene rammet World Trade Center. Det var et annet USA jeg besøkte den gangen, og en annen spillmesse. En spillmesse der alt var mulig, der konsollprodusentene stod på scenen som tryllekunstnere og elegant rev sløret av hemmelig ny maskinvare og dro nye og spennende spill ut av hatten. Der man snublet over overraskelser rundt hvert hjørne på messegulvet. Det var noe magisk over E3, her kunne alt skje. Her ble fremtiden utformet. Her skulle vi få se og prøve det vi kom til å holde på med det neste året.

Kanskje er det mine mange år på messen som har satt sine spor, men i år sliter jeg med å finne entusiasmen. Jeg kikker på lister over spill som skal vises frem, og trekker på skuldrene. Oppfølger på oppfølger, avløst av kopi på kopi.

Jada, kall meg gjerne en blasert gammel gubbe, men sannheten er at det E3 jeg besøker i 2012 ikke er den samme messen jeg besøkte i 2000. Før var det slik at alle dro til E3, og at man kunne oppleve veldig mye forskjellig her i Los Angeles. Det var utstillinger av retrospill i kjelleren, og små gründere med ambisiøse produkter rundt hvert hjørne. Det var et sted som lokket til seg alle aspekter av bransjen, fra de store gigantene som Nintendo, Sony og Electronic Arts, til små utviklere og utgivere som slo seg sammen for å vise frem produktene sine. Disse er borte nå. For å sammenligne, de første årene jeg dro til E3 var det rundt 400 utstillere på messa. I år er det 200.

Til og med norske utviklere var med over, ofte slått sammen i en egen nordisk paviljong for å vise hva som rørte seg blant nordiske spillutviklere. Nå er det ikke lenger interessant å dra til E3. Norske utviklere jeg har snakket med mener E3 har utspilt sin rolle. Har blitt for kommersielt. Og at det er umulig å bli hørt der, med mindre du har en av de største utgiverne eller en konsollprodusent i ryggen.

I stedet har disse utviklerne flyktet til Game Developers Conference. En messe som raskt har blitt en favoritt blant spilljournalister fordi den byr på mer av det E3 inneholdt før: overraskelser og innovasjon. Fremtidsrettede spill og trender.

E3 2012 er en hyperkommersiell skygge av det messa en gang var. Jeg har tilbrakt mange timer på foredrag og paneldebatter på E3, hørt analyser om fremtiden og diskusjoner om spillsjangeres utvikling fra kyndige spillprodusenter, utgivere og utviklere. Dette er det helt slutt på nå. E3 er ikke lenger stedet for å lære om hvor spillbransjen er på vei, det har blitt en ren produktmesse, og retter seg nå direkte mot forbrukeren i stedet for pressen og bransjen. Pressekonferanser overføres direkte til spillerne over nett, og handler dermed mer om å ha kulest mulig show enn å faktisk formidle konkret informasjon.

Så ja, det er med en viss skepsis jeg gjør meg klart til å dekke årets E3. Jeg vet at denne teksten kanskje er i overkant negativ, og at det er i spillmediers flest sin ånd å heller være en del av hype-toget og slenge ut påstander som “DETTE BLIR TIDENES E3” mens man løper spillprodusentenes ærend uten at man er klar over det selv, men gjennom over femten år som spillskribent har jeg lært at ærlighet varer lengst.

Likevel kan jeg love dere en fyldig dekning av årets messe. Selv om E3 har mistet mye av det som gjorde messa unik, er det fortsatt en unik mulighet til å se nærmere på de største konsollspillene som kommer i år og til neste år. Og det er alltid spenning knyttet til hva Sony, Nintendo og Microsoft skal snakke om på pressekonferansene sine.

Så tilgi din kyniske og surmagede redaktør for dette oppstøtet. Det er 24 timer til E3 starter, og jeg gleder meg. Tross alt. Jeg håper dere vil følge en gammel veteran gjennom årets E3-messe i år også.

PS: sjekk vår første videoblogg fra E3 her på Spill.no senere i kveld!