Fordelen med å lage et elendig spill er at du har alt å vinne når du skal lage oppfølgeren. Alt du trenger å gjøre er å forbedre alt som var galt med forgjengeren, slenge på litt heftig handling, og du har et spill som alle vil elske fordi det er så mye bedre enn det elendige førstespillet. Så hvorfor i alle dager har IO Interactive laget et spill som er verre enn den relativt elendige forgjengeren?

Snuff

«Kane & Lynch 2: Dog Days» begynner ikke så aller verst. Som den ene halvdelen av den lett psykotiske duoen befinner vi oss i Shanghai, hvor våre to venner møter hverandre for å delta i et digert ran. Men først skal de bare besøke en fyr som har plapret litt for mye om planene.

Og jeg liker det jeg ser. IO Interactive har lagt et skittent grafikkfilter over skjermen som får det hele til å se ut som en dårlig kopi av en VHS-kassett. Kameraet er håndholdt, farger blør, lyskilder flimrer og bildet er fullt av støy. Det er et ganske unikt grafisk filter, og det kler spillet bra.

Men så begynner spillet da. De to krimkompisene styrter nedover trange sidegater og smug på jakt etter en Shanghai-gangster, og plaffer ned suisidale gangstere som kommer løpende fra alle retninger. Og det begynner å skurre.

Svake mennesker

Selv om «Kane & Lynch 2: Dog Days» har en kul presentasjon og innpakning, hjelper det så lite når det spilltekniske ikke henger med. Spillet er et tredjepersons skytespill, i samme kategori som for eksempel «Gears of War», men stiller i en helt annen liga. For det første fordi dekningssystemet ikke fungerer som det skal. Et av de største irritasjonsmomentene fra forgjengeren var at fiendene hadde en vanvittig treffsikkerhet, og kunne putte kule etter kule i hodet mitt fra hvilken som helst vinkel og avstand. Det klarer de fortsatt. Selv om jeg legger meg i dekning i «Kane & Lynch 2: Dog Days» blir jeg konstant gjennomboret av kuler. Irriterende.

Noe annet som plager meg er at jeg selv er temmelig talentløs med våpen. Jeg skyter på fiender som ligger halvveis i dekning, men bommer hele tiden. Tømmer magasin etter magasin i fiender som løper mot meg, uten at de løfter på et øyenbryn. Mens jeg selv blir pepret fra alle hold. Ekstremt irriterende.

Men det blir verre. Etter noen timer med konstant skyting av fiender, kun avbrutt av noen få løpeturer gjennom lineære korridorer, innser jeg at dette er alt spillet har å by på. Uendelig med skytescener, mot stokk dumme fiender som til tross for lav IQ har skarpskyttermerket alle som en. Historien motiverer meg ikke, den er knapt der i det hele tatt. Det handler bare om å skyte. Politiet. Gangsterne. Alt. Hele tiden.

Forkastelig

Misforstå meg rett, jeg har ingenting i mot actiontunge skytespill. Men det krever en viss grad av motivasjon for at jeg skal holde ut time etter time med å skyte ned fiender. Motivasjon jeg får via sympati for hovedpersonene, en spennende historie og et engasjerende gameplay. Ingenting av dette er til stede i «Kane & Lynch 2: Dog Days». Hovedpersonene har null utstråling, og jeg har null sympati for dem. Historien er totalt uinteressant, og når spillet i tillegg ligger milevis bak lignende actionspill når det gjelder kontroll og balanse, er det rett og slett ingenting formildende igjen som gir meg spilleglede her.

Spillets grafiske filter, som gir det et snuff-aktig preg, gjør at det hele føles enda mer voldelig enn det er. Spillet åpner med en rimelig kvalm torturscene, og flere ganger underveis synes jeg faktisk det er relativt forstyrrende å skyte ned person etter person i guttas meningsløse kamp mot alt og alle. Volden slår meg rett og slett som både kynisk og spekulativ.

Flerspillermoro

Det mest formildende med spillet er flerspilleren. Det er hakket mer underholdende å spille gjennom spillet sammen med en kompis, selv om det fortsatt er ganske monotont og irriterende. Online er det enda mer moro, idet IO Interactive har laget noen ganske fiffige bankran-oppdrag man kan spille gjennom. Det hele virker sterkt inspirert av filmen Heat, og jeg hadde betraktelig mer moro i denne modusen enn jeg har hatt med enspillerdelen.

Men det føles likevel for begrenset i lengden, og bortsett fra et morsomt avbrekk fra «Bad Company 2» i ny og ne, er ikke dette noe som kommer til å holde meg klistret til skjermen.

«Kane & Lynch 2: Dog Days» er et elendig spill. Moralsk forkastelig, spillteknisk svakt, og uinspirert fra start til slutt. IO Interactive burde begrave de to bøllene, og heller vende tilbake til sin skallete leiemorder Agent 47.

Se bilder fra spillet på neste side!

«Kane & Lynch 2: Dog Days» er utviklet av IO Interactive og utgis av Square Enix. Spillet lanseres på Xbox 360, Playstation 3 og PC 20. august.