Noen ganger dukker det opp spill som rett og slett virker skreddersydd til ens interesser. «Hey Anders, Vi hørte du liker metal, har sunket utallige timer inn i Painkiller og denslags type skytespill og er mer enn i stand til å holde en takt? Gjett om vi har spillet for deg!»

Du er The Unknown, halvt menneske og halvt demon og du har kommet til helvete for å hente stemmen din. På din vei står en horde av demoner og lederen deres. I takt med musikken må du plaffe dem ned en etter en.

Det er veldig tydelig hvor utviklerne bak Metal Hellsinger har hentet mye av inspirasjonen til sitt rytmebasert høyadrenalin-skytespill, da det virker til å ha kommet rett ut av støpeformen til klassikere som Painkiller, Doom og Quake.

Men det er ikke med det sagt at spillet ikke har sin egen personlighet. Metal: Hellsigner leverer i både bøtter og spann med både sitt omgivelsesdesign og helhetlige inntrykk. Er det super originalt? Kanskje ikke, men det tar seg veldig bra ut til tross for å «bare» være et indiespill, og følelsen av å spille, selve alfa og omega i ethvert høyadrenalin-skytespill som dette, er nærmest upåklagelig.

Bak Metal: Hellsinger finner vi det svenske indiestudioet The Outsiders, som er satt sammen av utviklere fra blant annet DICE, Avalanche, Starbreeze og MachineGames for å nevne noen. Det er litt av et repetoir og sier meg at det ikke er manko på erfaring. Noe som merkes.

Som The Unknown utstyres du med forskjellige våpen som avhengig av lademekanismer og angrepsmønster treffer musikkens takt i forskjellige taktmønstre og hvor godt du klarer å treffe takten utgjør hvor høy skade du utgjør. Jo mer i takt med musikken du er, jo høyere skade.

Hvor i takt du er med spillets basisrytme påvirker også hvor «intens» musikken i spilllet blir. Det vil si: Musikken starter med en basisrytme og melodi. Når du når 2x bonus for å ha drept fiender og ikke tatt skade legges det på mer musikk, ved 4x legges på mer, ved 8x er hele det instrumentelle på plass og ved 16x kicker også vokalen inn og du har oppnådd høyest mulig bonus hvis du fortsetter å avfyre våpnene dine i takten til musikken.

En ting jeg savner med dette konseptet er at i stedet for å ha den samme gjennomgående takten hele veien så kunne man hatt segmenter eller power-ups som endrer tidssignaturen til sangen, enten øker eller sakker av takten, i en kort periode for enda mer bonus. For meg hadde dette passet bedre med hvor dynamisk musikken i spillet er og hadde gjort det å holde en høy bonus multiplier gående både mer krevende men også mer givende.

Mens vi er inne på ting jeg gjerne skulle sett gjort annerledes så føler jeg at jeg må nevne mangelen på variasjon i fiendene. Det er ikke nødvendivis at det er så få av dem, men sammensetningen av grupperingene med fiender ble fort veldig forutsigbar og noen av dem hadde smått irriterende og tidkrevende mekanikker som gjorde at jeg følte jeg ikke trengte å se dem så hyppig som jeg gjorde.

Med bidrag fra Dennis Lyxen fra Refused, Alissa White-Gluz fra Arch Enemy, Bjorn Strid fra Soilwork og, unnskyld språket, motherfrakking Serj Tankian fra System of a Down på sporlisten løfter også opplevelsen betraktelig. Lydsporet har gjerne ikke den samme gjennomgående tråden som Mick Gordon’s Doom og Doom Eternal lydspor, men det er likefullt mesterlig gjort og inneholder spor jeg kommer til å høre på i lang tid fremover.

Utover spillets historie, som for å være helt ærlig er rimelig døll og uinteressant til tross for stemmeskuespillet til Troy Baker og Jennifer Hale, har spilleren muligheten til å ta på seg ekstra utfordringer som låser opp «modifiers» som kan være med på å gi spilleren fordeler mens de jager etter å komme høyest opp på high-score listen.

Det er lite som er mer motiverende til å gi seg i gang med en ny runde med spillet enn å se Gamer.no’s Audun Rodem lede med rundt en halv million poeng. Sa jeg motiverende? jeg mente demotiverende. Jeg følte jeg prøvde så godt jeg kunne.

Metal: Hellsinger er kort og godt. Musikken i det er strålende, skytingen enda bedre og spillet er så lett å plukke opp i en ledig stund at jeg ser for meg det kommer til å forbli installert på maskinen min for å kunne gi den jevnlige dosen med høyadrenalin skytespill moro som denne kroppen trenger fra tid til annen. En av årets beste så langt.