.

Legend of Zelda-serien er ikke fremmed for remakes med sine 3D- og HD-remakes av tidligere spill, og det nyeste spillet i denne rekka er et spill som kanskje mange folk ventet å se gjenskapt i nydelig HD-grafikk; nemlig Twilight Princess. Opprinnelig laget for GameCube og Wii for over ti år siden, er det tydelig at tiden har satt sine spor på dette mesterverket av et spill. En velskreven storyline og et innholdsrikt eventyr venter på å bli utforsket av Wii U-spillere, og er et absolutt høydepunkt i serien. Spillet bygger på den strukturelle kjernen benyttet av en rekke tidligere Zelda-spill, og du kan fylle tiden din med side quests og et (enda større) lager av collectibles. I tillegg til mye å gjøre, er også variasjon et kjært element i spillet. Å utforske områder og dungeons er aldri kjedelig når du kan gjøre alt fra å stå på snowboard, gå oppned med magnetiske støvler og så å si å ri på vinden.  

Spillet utforsker Hyrule i en annen tidslinje, hvor den unge Link blir nødt til å beskytte byen sin fra Bulblins. Bublinsene kidnapper barna i byen, og Link følger hakk i hæl, hvor han møter en Twilight-vegg. Plutselig blir Link dratt igjennom veggen og fraktet til the Realm of Twilight, hvor han så blir forvandlet til en ulv. Inn kommer Midna, som blir Links trofaste følgesvenn i nød. Hun frakter ham til Zelda, som så forklarer at Zant, kongen av Twilight, har overtatt Hyrule. Sammen legger Midna og Link ut på en ferd som bare de kan klare. Storylinen i seg selv er et stort høydepunkt, fylt med store og modne temaer som makt og lojalitet. Midnas karakter utvikler seg pent, og Hyrule sine innbyggere viser også sin sjarm. I tillegg er det noen øyeblikk i spillet som minner litt om Ringenes Herre, og jeg må innrømme at jeg var nesten overbevist om at den ene bossen i spillet var Balrog selv.

Før tenkte jeg at verdenen i Twilight Princess, Hyrule, var for stor og tom for sitt eget beste, men HD-versjonen av spillet endret inntrykket mitt fullstendig. Verdenen ser ikke bare bedre og mer levende ut i den sårt trengte HD-poleringen, men den nye versjonen minnet meg også om at verdenen inneholder tegn på liv hvor enn du går, og gir deg dermed plenty å utforske og oppdage, en opplevelse jeg synes var mer spennende enn å utforske Hyrule i Ocarina of Time. De store, åpne områdene i Hyrule Field bidrar til å skape perspektiv på hvor stort Hyrule egentlig er, og benyttes også til rytterkampene. Rytterkampene på Epona ute på de åpne slettene er med på å gi tyngde i et spill som gir inntrykk av et kongerike under konstant angrep av demoniske styrker, og dette er en funksjon jeg lengter etter å se i andre Zelda-spill.

Noe av det mange kanskje ser mest frem til med HD-utgaven er åpenbart hvordan grafikken skiller seg ut fra tidligere versjoner. Spillet kjører i en stabil 1080p oppløsning på 30 fps. Den litt gjennomsiktige tåken som dekket over ting i de originale spillene er nå fjernet, og dette gjør at spillet ser litt lysere ut, men detaljene blir mye mer synlige. Det høres kanskje ut som en ulempe at tåken ble fjernet, men dette gjorde egentlig bare opplevelsen mye bedre, og gjorde at Twilight Princess HD virkelig kunne briljere med sine nydelige øyeblikk. Jeg skulle bare ønske at bilderaten var noe høyere enn bare usle 30 fps. Lydsporet består forresten dessverre enda av midi-lyder, og i dagens orkesterbaserte lydspor er det virkelig synd at lydsporet ikke har blitt fornyet på noe vis. Det originale lydsporet er i seg selv dog svært vakkert, så det er ikke akkurat verdens undergang.

Som forventet av en remake, har spillet også bragt med seg noen forbedringer og nye funksjoner som ikke var med i de originale spillene, i tillegg til den forbedrede grafikken. Først og fremst har vi Poe Lantern som viser om det er en Poe i området. Dette gjør letetiden noe kortere, noe enhver completionist vil verdsette svært mye. I tillegg har vi også noe helt nytt til denne versjonen: amiibo-funksjonalitet. Både Wolf Link-amiiboen og amiiboer fra Smash Bros.-serien kan benyttes, og de har hver sine unike egenskaper. Wolf Link-amiiboen åpner opp Cave of Shadows, en svært utfordrende hule som kan gi deg ekstra hjerter du kan bruke i hovedplottet. Dersom du trenger litt ekstra utfordring ellers, kan du fryde deg over at Hero Mode er tilgjengelig fra starten av spillet – et smart trekk fra Nintendo. I tillegg til å samle opp Poes, kan du som tidligere nevnt også samle opp Miiverse-stempler.

Et spørsmål mange stiller seg når en remake kommer ut, er om det egentlig er verdt å bruke pengene på det. Svaret mitt er et absolutt ja. Med forbedrede kontroller, plenty av nye utfordringer, nydelig 1080p-grafikk, og i tillegg også en Wolf Link-amiibo er dette spillet et flott tillegg til Wii U-samlingen sin. Twilight Princess HD er rett og slett et mørkt og sjelfullt spill som fortjener å havne i rampelyset.