Et plattformspill med Mikke Mus i hovedrollen. Ok, kanskje ikke det mest spennende spillkonseptet du har hørt om. Men hvis jeg legger til at Warren Spector, mannen bak det originale «Deus Ex» står bak spillet, blir det betraktelig mer interessant. Spill.no dro til København for å utforske et Disney-spill med uvanlig dybde.

Søppelplass

«Epic Mickey» foregår i en mystisk verden kalt for Wasteland. Eller søppeldynga, på godt norsk. Et magisk sted, bygd opp av avfall fra glemte Disney-filmer. Walt Disneys karriere som tegnefilmskaper startet allerede på 20-tallet, og opp gjennom årene har mange serier og figurer gått i glemmeboka. Mens Mikke Mus ble verdensstjerne, er det få i dag som husker Oswald the Rabbit, Walt Disneys første tegnefilmhelt.

Og når tegnefilmheltene blir glemt, havner de i Wasteland. Og her havner vi også, i form av Mikke Mus som snubler over kongeriket ved en feiltakelse.

Grunnidéen er god, og for en gammel Disney-fan som undertegnede, er det en fryd å utforske de første nivåene i «Epic Mickey». Spillet er stappet med referanser. Alt fra det mest åpenbare til det mest obskure. Som at Smith, styrmannen til Kaptein Krok, i spillet har en T-skjorte med blå striper. Ifølge spillets produksjonsassistent Raul Ramirez er det første gang Smith har på seg denne skjorten siden «Peter Pan»-filmen. Han har nemlig alltid hatt røde striper i alle opptredener etter «Peter Pan»…

Det er kanskje en obskur detalj, men det viser litt av den dedikasjonen og kjærligheten utvikler Junction Point har lagt i spillet. Dette er et spill laget av hardcore Disney-fans, som virkelig tar kildematerialet seriøst.

– Warren Spector er selv en stor Disney-samler, og for han er det en drøm som kom i oppfyllelse å få lov til å lage et slikt spill. Samtidig har han brakt inn i spillet det som kjennetegner hans spill: valgfrihet og konsekvenser, forklarer Ramirez.

Maling og visking

Mikke Mus blir dratt inn i Wasteland mot sin vilje, men det viser seg snart at han får en viktig jobb her. Onde krefter har oversvømt fantasiverdenen, og det som var ment å være et behagelig pensjonssted for glemte Disney-helter har blitt mørkt og skummelt. Ved hjelp av en malepensel og malingstynner, har Mikke makt til å endre omgivelsene, og må kjempe mot de onde kreftene for å befri Wasteland fra ondskapen.

Å styre Mikke er lekende lett, kontrollen er omtrent identisk med «Super Mario Sunshine». Den store forskjellen er at vi kan peke på skjermen med et sikte, og bruke maling eller malingtynner. Med malingen kan vi reparere ødelagte områder, bygge broer, vegger, og så videre. Tynneren visker ut. Det høres enkelt ut, men kan brukes til ganske avansert oppgaveløsning.

Vi møter et eksempel allerede etter noen minutter. Enden av en korridor er blokkert av noen digre steiner. Ved hjelp av malingtynner kan vi fjerne bakken, slik at steinene raser ned. Deretter slenger vi på et strøk maling for å få bakken på plass igjen, og rusler videre.

Det hadde vært en utfordring å lage spillet dersom spilleren kunne viske ut alle omgivelsene med malingtynneren, derfor er spillverdenen delt inn i to elementer kalt for «toon» og «inert».Dersom bakgrunnsgrafikken er lys kan den manipuleres med maling, dersom den er mørk er det ikke mulig å viske ut eller manipulere den.

Dette åpner for flotte utforskningsmuligheter. Jeg visker ut en lys trapp i et slott, og under trappen skjuler det seg en hemmelig kiste. En lys og fargerik vegg kan ofte viskes ut for å avsløre en hemmelig gang bak. Ifølge Ramirez er spillet stappet med hemmeligheter, for de som liker å ta seg god tid å utforske alt.

Malingen og malingtynneren brukes ikke bare til å påvirke omgivelsene, også fiendene man møter på må bekjempes med maling. Vil du kverke dem, bruker du malingstynneren. Men bruker du malekosten blir de i stedet vennene dine. Det er ganske moro – og uvanlig for et plattformspill – å kunne manipulere fiendene til å angripe hverandre. Og ifølge Ramirez er dette nok et eksempel på hvordan du selv kan velge hvordan du vil spille spillet.

Valgfriheter

For når Warren Spector lager et spill står alltid spillerens valg i fokus. Også i «Epic Mickey». Det er helt opp til meg hvordan jeg vil løse oppgavene jeg får fra de mange innbyggerne. På et sted må jeg hente tre masker til en butikkinnehaver som er spredd rundt et nivå. Jeg henter en av disse, og oppdager tilfeldigvis en bakdør inn i butikken. Her kommer jeg inn i bakrommet, hvor butikkinnehaveren har puttet masken jeg har gitt ham. Jeg tar med denne, og gir den til ham på nytt, og nå tror han at han har fått to masker. Jeg gjentar prosessen, og vips får jeg belønningen fra ham for å ha funnet alle tre maskene. Selv om jeg egentlig har lurt ham og unnlatt å spore opp de to siste maskene. Ifølge Ramirez er bare dette et av mange eksempler på hvordan man kan løse oppgaver på forskjellige måter, og hvordan valgene man tar får konsekvenser.

– Alt du gjør i spillet får konsekvenser. Selv om du nå løste oppgaven på en enkel måte, vil butikkinnehaveren finne ut hva du har gjort, og når du møter han senere vil han ikke være så vennlig innstilt til deg og kreve mer for varer du vil kjøpe fra han, forklarer Ramirez.

Selv om det på papiret høres ut som man kan velge å være snill eller slem, egoistisk eller hjelpsom, liker ikke Ramirez denne inndelingen.

– Det er ikke så enkelt som det, det handler om å gjøre de valgene du synes er riktig. Det finnes ingen riktige og gale valg i spillet, bare ulike konsekvenser, utdyper han.

Etter to timer med «Epic Mickey» er jeg storfornøyd. Disney-fanboyen i meg storkoser seg med alle referanser og den nøyaktige gjengivelsen av kildematerialet, mens plattformspilleren i meg har det moro med de varierte oppgavene og de kreative plattformdelene. «Epic Mickey» er uvanlig mørkt til å være et Disney-spill, men har en kvalitet som vanligvis er forbeholdt Nintendos egne plattformspill på Wii. Svært lovende.

Se flere bilder fra spillet på neste side!

«Epic Mickey» utvikles av Junction Point og utgis av Disney Interactive. Spillet lanseres på Nintendo Wii 25. november.