Du er blakk, avdanka og råtner i sofaen. Plutselig, fortapt i de utallige kanalene du trykker deg gjennom, kommer du over en utlysning om et jobb-tilbud.

I et febrilsk ønske om å tjene en slant, melder du deg på. Oppgaven din er som følger, utrydd monstre, redd 100 gisler og ikke la huset falle til grunne. 

My Night Job er et side scrolling arkadespill med enkle kontroller og høyt tempo. Først lansert i 2016 på PC og Playstation, og nå kommet på Nintendo Switch. Ved starten av spillet får man en rask innføring i kontrollene, som simpelthen består av hopp, slå, dukk og plukk opp våpen.
I typisk arkade-stil forholder det seg til the bare bones for å gjøre opp for den senere, mye høyere intensiteten. 

Gislene er strødd rundt i de forskjellige rommene og du må redde dem fra å underkaste seg angripende monstre. Jeg springer mellom hvert rom for å plukke opp nyttige våpen, rive gisler ut av klørne til ulike onde skapninger og levere dem i trygghet på helipads rundt omkring på kartet. Om ikke dette var nok strev, hvis det skulle hope seg opp nok monstre i et rom, settes det i gang full mars for å prøve rive ned de falleferdige gulvene. Det går raskt fra å føle at jeg begriper spillet, til at hele opplevelsen styrter ut av kontroll. 

Til hjelp i kampen din mot skapningene, kan du enten slåss med knyttnever eller plukke opp et vilt utvalg av 60 forskjellige våpen i omgivelsene dine. Ulike våpen kommer med ulike slag-animasjoner, nivå av skade utgjort mot fienden, og varighet. Gislene kommer med egne helsevisere og kan hjelpe til i kampen, men med drastisk mye tregere reaksjonstid. 

Game loopen er evigvarende, og man spiller til man dør eller huset faller sammen. Det er et klassisk «lene beina opp på bordet og slå av hjernen»-spill. Grafikken og lydsporet minner sterkt om noe tatt rett ut av 80-tallet, før min tid men fortsatt karakteristisk nok til å vekke en søt nostalgi. De forskjellige rommene er stappfulle av unike detaljer, hemmelige innganger og minneverdig interiørvalg. Derimot operer kun My Night Job med ett kart, som over tid kan risikere og føles repeterende og bli gammelt, etter mange nok runder merker jeg at jeg ønsker variasjon. 

Jeg har nok aldri vært en superstor fan av de gjentakende elementene i arkadespill. Jeg blir fort lei av det samme om og om igjen. Likevel holder My Night Job nok fast i fokuset til at jeg får presset en del spilletid ut av det. De enkle kontrollene i samarbeid med det simple premisset, resulterer i et spill som man lett kan sette seg inn i, selv uten mye erfaring med slike spill fra før av. Men med så begrenset mengde innhold kan spenningen fort drifte vekk. I tillegg er læringskurven fra å ha kontroll til fullstendig spetakkel uhyre bratt, og jeg sitter fort igjen overveldet og frustrert. 

Om du setter pris på en utfordrende opplevelse full av nostalgiske referenser til 80-talls horror og arkadebasert mekanikk, med en karikaturisk humor over karakter-designene, er nok My Night Job noe for deg.