Jeg går med hevet sverd nedover korridoren. Jeg svetter i håndflata og klamrer meg enda hardere til Playstation 3-kontrolleren. Foran meg svinger korridoren mot venstre, og jeg kan skimte et lys fra en fakkel i rommet innenfor. Jeg går forsiktig inn og ser et bord og en uredd seng. En trapp leder videre opp. Plutselig hører jeg et vræl idet en vandød soldat hopper mot meg med hevet sverd. Jeg rekker akkurat å løfte mitt eget, og får slått unna slaget hans. Jeg ruller unna, og kommer til hektene, venter på en åpning, unngår enda et slag, og denger løs. Får inn to slag før jeg ruller unna nok en gang. Samler krefter, sirkler fienden, og idet han langer ut mot meg gir jeg han nådestøtet. Mens han kollapser på bakken merker jeg at jeg har holdt pusten hele tiden. Jeg puster ut, tørker svetten fra håndflata på buksa mi, griper kontrolleren, og beveger meg mot trappen.

Nervepirrende

«Demon’s Souls» er ikke et spill for folk med svake nerver. Ikke fordi det er blodig eller ekstremt skummelt, men fordi det står så mye på spill hele tiden. Fordi du alltid gambler høyt. Med livet ditt, med sjelene du har samlet, og med tiden du har investert. I «Demon’s Souls» blir du straffet nådeløst for feilene du begår. Du dør. Ofte. Veldig ofte. Og hvis du ikke skjerper alle sansene dine når du først har dødd, mister du alt du har kjempet for de siste timene.

Spillet foregår i fantasiverdenen Boletaria. En typisk Tolkien-verden, men uten lystige hobbiter og humrende trollmenn. Boletaria er erobret av demoner og mørke. Hele verden er beleiret, og menneskeheten er nesten utryddet. Spillets opplæringsdel avslutter, passende nok, med at vi blir drept av en demon. Men i stedet for en «Game Over»-skjerm våkner vi opp i et sted kalt Nexus. En slags skjærsild, et sted der døde sjeler får en sjanse til. I spøkelsesform får vi sjansen til å returnere til den virkelige verdenen, og dersom vi klarer å bekjempe en av bossene får vi livet tilbake.

Livet som spøkelse har både fordeler og ulemper. Den største ulempen er at man har bare halvparten av helsepoengene sine, slik at man tåler mindre i kamp. Fordelen er at man slipper å bli angrepet av andre blodtørstige spillere (mer om dette senere). Og enten du liker det eller ikke, så kommer du til å spille store deler av spillet i spøkelsesform.

Dødsfall

Målet med spillet er å gjenerobre fem områder og bekjempe demonene som hersker der. Og det er lettere sagt enn gjort. Hver verden må utforskes nøye, du må lære deg hvor fiendene holder til, hvor det er feller, og hvor skattene er gjemt. Belønningen for å utforske og bekjempe fiender kommer i form av sjeler, som kan brukes på å oppgradere våpen, kjøpe ny magi og nye ferdigheter. Jo mer du utforsker og slåss, desto flere sjeler tjener du. Dør du mister du alle sjelene og må starte på begynnelsen av nivået igjen.

Ja, du hørte riktig. Tilbake til start. Men med en liten vri. Ved liket ditt ligger nemlig alle sjelene fortsatt, alt du må gjøre er bare å gå tilbake til der du døde og plukke dem opp, så redder du alt du jobbet for den siste timen før du dreit deg ut mot den soldatgjengen som tok livet av deg.

Og det er en nervepirrende tur. For hvis du blir drept før du finner frem til liket ditt, forsvinner alle sjelene du har samlet. Dermed lusker du der, svett og klam, desperat etter å få tilbake de 22.000 sjelene du brukte over en time på å samle.

Det høres kanskje brutalt og nådeløst ut, og det er det også. Du kommer til å rive deg i håret, du kommer til å sitte på kanten av stolen din, og du kommer til å klamre deg fast i håndkontrolleren i nervepirrende kamper der alt står på spill.

Det nådeløse spillsystemet som sender deg tilbake til start når du dør er en stor del av årsaken til at «Demon’s Souls» er et så vanvittig fengende spill. Det er sjelden farlig å dø i dataspill i dag. Da fraktes man bare noen minutter tilbake til forrige checkpoint. Men i Demon’s Souls blir du straffet hardt. Og derfor sitter man med høy puls og alle nerver i helspenn når man utforsker nye områder.

Kampsystem

Å straffe spilleren såpass nådeløst er svært risikabelt, og er du en hobbygamer så er nok sjansen stor for at du kommer til å gi opp etter et par timer. Men de av oss som holder ut, og er villig til å sette oss inn i spillsystemet, kommer til å falle pladask for «Demon’s Souls». Grunnmekanikkene, bakgrunnshistorien og atmosfæren i «Demon’s Souls» er nemlig helt fantastisk.

I bunn og grunn er dette et tredjepersons actionspill, med stort fokus på fysiske kamper. Våpen har vekt og grunnleggende fysiske egenskaper som er like viktig å ta hensyn til som abstrakte ferdigheter som skadeverdier. Et sverd vil for eksempel være mindre virkningsfullt i en trang korridor der du treffer veggene når du svinger det og mister kraft i slagene, mens et spyd er farligere å bruke på en åpen slagmark der fiendene lett kan komme rundt deg. Hvert våpen krever sine egne teknikker, og det er opp til deg som spiller å trene deg opp i å bruke dem.

Spillfiguren din påvirker også spillestilen din. Vil du spille en kraftig kriger i rustning må du belage deg på å parere fiendenes angrep, ettersom den tunge rustningen vil forhindre deg fra å rulle unna angrep. Bruker du mye magi er du best stilt med å bekjempe fiender på avstand, og må tilpasse utforskningen din deretter.

Kampsystemet er fabelaktig skrudd sammen. Kampene er krevende, men givende. Alle fiendene kan skade deg masse; får du et sverd i skallen blir du naturligvis skikkelig skadet, derfor må du hele tiden være på tå hev og slåss seriøst. Tar du for lett på en fiende så oppdager du fort at et lite ukonsentrert øyeblikk kan være nok til at du plutselig ligger der i en blodpøl. Det er brutalt og nådeløst, men sjelden urettferdig.

Selv om kampsystemet er tilfredsstillende og intenst, er det det fantastiske nivådesignet som virkelig får meg til å elske «Demon’s Souls». Hvert av de fem områdene har en unik atmosfære, og nivåene er utformet annerledes enn i vanlige spill. De har en slags kontinuitet og sammenheng, og forteller sin egen lille historie ved hjelp av omgivelsene og fiendene som befolker dem. I spillets første område, en diger borg, vandrer man etterhvert på kryss og tvers og blir kjent med hver eneste krik og krok i slottet før man er klar til å bekjempe bossen. Det føles som man har besøkt en ekte borg når man vender tilbake til Nexus, og ikke bare et nivå i et spill.

Online

Atmosfæren i «Demon’s Souls» er trykkende og ensom, men spillet har en original onlinefunksjonalitet også. Ikke som i deathmatch eller andre moduser, men rett og slett en sømløst integrert onlinedel som surrer og går i bakgrunnen.

Mens du utforsker områdene vil du av og til finne beskjeder på gulvet lagt igjen av andre spillere. Ofte nyttige beskjeder, som advarer deg mot en felle eller en sterk fiende. Du kan også legge ut beskjeder til andre, og hvis andre spillere synes meldingen din er nyttig kan de gi deg kudos, som resulterer i at du får mer helse.

Men det er ikke bare beskjeder som kommer fra andre spillere, av og til finner du en blodpøl, og hvis du studerer denne nærmere får du se et spøkelse fra en annen spiller som viser hva han gjorde de siste sekundene før han døde. Kommer du til et sted der det ligger fire-fem blodpøler er det bare å være på vakt, da lurer det noe skikkelig farlig et sted i nærheten.

Den kanskje mest intense onlinefunksjonen er at andre spillere kan invadere din verden og angripe deg. Dette skjer kun hvis du styrer en levende spillfigur, og det kan skje når som helst mens du spiller. Det er få ting som er så nervepirrende som å få beskjed om at en annen spiller har invadert verdenen din, og gleden over å beseire en blodtørstig jævel som invaderer ditt spill er fantastisk. Selvsagt kan du også invadere andre spillere…

Unikt

Det er mye å fortelle om «Demon’s Souls», men enda mer som fortjenes å oppdages selv. «Demon’s Souls» er et spill med enorm dybde. Det er mye å lære, masse å sette seg inn i, og derfor blir spillet også desto mer givende for de som holder ut de første nådeløse timene.

Etter hvert slutter du nemlig å tenke over hvor vanskelig det er. Du godtar spillets premisser, og du blir hodestups forelsket i den mørke og brutale fantasiverdenen Boletaria. Lykke til!

Se bilder fra spillet på neste side!

«Demon’s Souls» er utviklet av From Software og utgis av Namco Bandai Publishing. Spillet er kun tilgjengelig på Playstation 3 og kommer i salg 26. juni.