Onlinerollespill for konsoll tilhører sjeldenhetene, og det er ikke helt uten grunn. Ikke bare er de umåtelig dyre å produsere og vedlikeholde, man skal også selge inn ideen om hundrevis av timers kontinuerlig spilletid til et publikum som stort sett er vant til korte «Call of Duty»-kamper eller bilrace. Og ikke minst: En sjanger hvor spillbarheten til de grader er laget for tastatur og mus skal tilpasses konsollens mer primitive knappeoppsett på håndkontrollerne.

Nybakt superhelt

«DC Universe Online» er Sony Online Entertainments bidrag til denne type ”konsollifisering”, og selv om spillet riktignok også er tilgjengelig på PC er det ingen tvil om at det er Playstation 3-versjonen som er den mest sentrale. Til alt hell er det også den versjonen vi har testet.

Utgangspunktet for spillet er ganske underfundig: Etter å ha drept Supermann og resten av Justice League, opplever Lex Luthor å være eneste overlevende etter et brutalt angrep på Jorda av superduper-skurken Brainiac. Det viser seg at Brainiac hadde tappet de nå døde heltene for krefter over lang tid, for å lage sin egen superhær som skulle bistå en invasjon av Jorda. Luthor klarer å stjele disse oppsamlede kreftene, og tar dem med seg tilbake til spillets nåtid, hvor han sprer dem over hele planeten. Målet er å infisere vanlige mennesker og lære opp nok nye supermennesker til å stoppe Brainiacs angrep, og til dette trenger han hjelp fra Jokeren og Circe, men også Batman, Wonder-Woman og Supermann. Som nybakt superhelt er det opp til deg å velge mentor, for så å stoppe Brainiac.

Og nettopp mentor er blant valgene du må ta da du lager din egen superfigur. Dette verktøyet lar deg i tillegg plukke superkrefter og våpen, drakt og utseende. Det skal sies at antall tilpasningsvalg er en brøkdel av hva man er vant til fra konkurrerende titler som «City of Heroes/Villains» og «Champions Online», men om man ikke er i overkant opptatt av hvor lang nese superhelten din skal ha, er det helt overkommelig. En kul ekstrafunksjon er muligheten til å låse figurens utseende til det opprinnelige designet, slik at man ikke endrer utseende når man plukker opp nytt utstyr. I tillegg er det mulig å endre på draktens fargepalett i spillmenyen om man skulle bli lei.

DC-snadder

Vel overstått utforming blir din ferske superfigur levert til sin utvalgte mentor, og man blir sendt ut i Metropolis, Gotham City eller andre byer fra tegneserieuniverset for å bekjempe kjente og kjære superskikkelser. Og her briljerer «DC Universe Online»: Ikke bare er persongalleriet rikt nok til å kunne holde spillbarheten i gang i hundrevis av timer, men bakgrunnshistoriene for de sammenhengende oppdragene er enormt underholdende, og fans av DC kommer til å kose seg glugg i hjel. Oppdragene leveres med overbevisende stemmeskuespill, og flere av de viktige episodene suppleres med småfilmer for å sette stemningen. Alt vel så langt.

Spillbarhetsmessig minner «DC Universe Online» veldig om gamle konsollklassikere som «Baldur’s Gate: Dark Alliance», «Champions of Norrath» og «Marvel: Ultimate Alliance» – rett frem-rollespill med fokus på samarbeid og raske kamper. Slåssingen foregår for det meste med intens knappetrykking og simple kombinasjoner, og egner seg godt til håndkontrolleren. Disse spillene er som kjent betraktelig morsommere å spille sammen med én eller flere kompiser, og da passer det vel som hånd i hanske å blande dette med onlinerollespillsjangeren? På papiret – ja. Men i praksis er historien en ganske annen.

Begrensinger

For onlinerollespill har stort sett et ganske omfattende utvalg av angrep tilgjengelig, og man trenger rett og slett et tastatur for å disponere dem alle. Løsningen i «DC Universe Online» har vært å begrense kreftene man til en hver tid har tilgjengelig til seks, og heller legge opp til at man kan skifte mellom disse settene etter hvilken rolle man vil spille i gruppen. For en relativt erfaren spiller oppleves dette som håndjern på spillopplevelsen, og det hjelper ikke at man stort sett ender opp med variasjoner av de samme kreftene, uansett hvilket utgangspunkt man måtte velge i begynnelsen. Det skal jo også nevnes at spillet per i dag kun tilbyr 30 nivåer, noe som tilsier at utvalget av krefter ikke akkurat er svimlende.

Det tar nemlig ikke lang tid før man blir utsatt for erketypiske onlinerollespill-oppdrag i form av ”drep 15 x”, ”ødelegg 20 x”, ”plukk opp 10 x” og så videre. Det tok meg ikke mer enn en time med spilling før jeg følte at jeg løp i sirkler. Å starte opp en figur fra den andre faksjonen hjalp også minimalt – én time, så gjorde man strengt tatt det samme der også. Bakgrunnshistoriene gjorde riktignok sitt for å skille oppdragene fra hverandre, men det føles ikke så veldig supert å løpe rundt og banke småskurker hele dagen.

Rent teknisk er «DC Universe Online» en blandet affære. Det er helt klart et av de vakrere onlinerollespillene jeg har spilt, og de flyter silkemykt store deler av tiden. For en PC-spiller som må punge ut med mangfoldige tusen for samme opplevelse er dette ren luksus. I tillegg er lastetidene høyst overkommelige. Det er derfor merkelig hvor trege alle menyer i spillet er, og to-tre sekunders ventetid hver gang man skal åpne en undermeny er helt uholdbart. Onlinerollespill krever at man hele tiden sjekker utstyr og oppdrag, og siden man ikke kan pause spillet, er dette noe som må kunne gjøres unna brennkvikt.

Den sosiale biten, som strengt tatt er kjerneelementet i onlinerollespill, er til tider fryktelig. Ved hjelp av unødvendig kronglete snarveier på pilknappene får man kommunisert basiskommandoer, men utover dette trenger man kontrollertastaturet. Egentlig er det meningen at man skal bruke mikrofon og snakke sammen, men de aller færreste jeg møtte på hadde aktivert denne, og selv da var det sjelden det fungerte.

Fugl eller fisk?

DC Universe Online er verken fugl eller fisk. På den ene siden vil det være et rett frem-actionspill i samme gate som nevnte «Champions of Norrath» og «Marvel: Ultimate Alliance», men den tilsynelatende vidåpne oppdragsstrukturen og de ensformige småoppdragene hindrer spillet i å skilte med samme fokuserte fremdrift og historie som nevnte titler.

På den andre siden skal det være et onlinerollespill, men en overraskende mangel på dybde når det kommer til både kontroller, progresjonssystem og tilpassing gjør at det lett kommer til kort overfor andre titler i sjangeren. Et klønete kommunikasjonssystem hever heller ikke MMO-opplevelsen.

På overflaten fremstår «DC Universe Online» som en gjennomarbeidet hyllest til DC-universet. Med fabelaktige underhistorier, godt stemmeskuespill, nydelig grafikk og et vell av kjente og kjære DC-figurer, er det lett å anbefale til enhver tegneserie-entusiast der ute. Om man imidlertid skulle ønske å grave litt dypere i materien, vil man oppdage en i overkant forenklet grunnstruktur som gjør det vanskelig å holde interessen oppe over lengre tid.

Med en mer lineær oppdragsstruktur og muligheten til å spille offline, gjerne sammen med en kamerat eller tre, hadde «DC Universe Online» vært et soleklart kjøp og en klar utfordrer til «Marvel: Ultimate Alliance»-spillene. I stedet blir vi servert en ufokusert hybrid som prøver å dekke over for mye på en gang, og ender opp som en forglemmelig suppe av middelmådighet.

Se flere bilder fra «DC Universe Online» på neste side.

«DC Universe Online» er utviklet av Sony Online Entertainment og utgitt av Sony Computer Entertainment. Spillet er lansert på PC og Playstation 3.