Overlat det til Nintendo å tenke utenfor boksen. Eller utenfor pappesken burde vi vel kanskje si med tanke på hva det er jeg sikter til.

Annonseringen av LABO ble møtt med alt fra forundring, mild irritasjon til begeistring avhengig av hvem du snakket med. Noen mente Nintendo var sprø som trodde at folk ville betale i dyre dommer for det som kokte ned til litt software og en hel haug med ferdig utskåret papp, du hadde de som mente Nintendo burde bruke tiden sin på noe annet, men så hadde du sånne som meg som syntes at dette hørtes interessant ut, gitt at de klarte å gjøre noe unikt og morsomt med det hele.

Konseptet er såre enkelt. LABO er en slags videreutvikling av tilbehøret som ble solgt til Wiimote kontrollerne, men i stedet for å kjøpe en drøss med periferiutstyr i plastikk som bare blir liggende etterhvert som interessen for å dra frem ekstra utstyr hver gang man skal spille Mario Kart daler, hva om spillerne i stedet kunne være med på å bygge det utstyret selv, og bruke det i spill/opplevelser som var spesialdesignet akkurat for utstyret man bygger?

Tanken bak LABO er strålende. Her kan både barn eller voksne, eller barn med voksne få bryne seg på å bygge noe med hendene, lære seg å lese instruksjoner og så se at det fungerer som et sluttprodukt. I tillegg kommer LABO med et slags mini-utvikler verktøy hvor de som virkelig vil vri bryteren til 11 kan få bryne seg på å lage egne funksjoner og oppfinnelser sammen med LABO, i det som kalles Toy-Con Garage. Jeg har ikke våget meg ut på de viddene der helt ennå, for å være helt ærlig. da det ser hakket for komplisert ut for min del.

Så langt har jeg fått testet to av tre LABO pakker. Toy Con 1: Variety Kit og Toy Con 3: Vehicle Kit. Den siste, Toy Con 3: Robot Kit, ser ut til å være det mest kompliserte man kan bygge med LABO, men samtidig det som har desidert minst bruksområde. For det er også litt av den utvidede sjarmen til Toy Con 1 og 2, det at du kan bruke flere av tingene du setter sammen med andre spill utenfor LABO familien. Motorsykkel styret fra Toy Con 1 samt ratt og pedal fra Toy Con 2 kan nemlig brukes sammen med Mario Kart 8 Deluxe, noe som fungerer overraskende bra, og pianoet fra Toy Con 1 kan brukes i rytme spillet Deemo som nylig ble sluppet for Nintendo Switch.

Prosessen av å sette sammen LABO konstruksjonene føltes på en måte som en slags form for meditasjon. Jeg følte meg avslappet men likevel konsentrert på samme måte som når jeg bygger Lego, og den sammenligningen tror jeg ikke er tilfeldig. Når jeg satte sammen de største og mest kompliserte byggverkene hadde jeg ofte en tv-serie på i bakgrunnen mens jeg satt ved stuebordet og brukte skjermen til Nintendo Switch konsollen som en slags instruksjonsbok, mye på samme måte som jeg gjør når jeg bygger større Lego konstruksjoner.

Men så langt skal det sies at det stort sett byggingen som har vært den mest givende delen av selve Nintendo LABO opplevelsen. Software/spill delen som tilhører de fleste konstruksjonene er noe som er kult å se at fungerer når man endelig har fått det sammen, men så går man fort lei. For mens motorsykkel styre og pianoet fra Toy Con 1 pakken fikk nytt liv utenfor LABO  ble fiskespillet, den radiostyrte loppen og huset som følger med stående som flotte introduksjoner til konseptet, men slet med å holde på oppmerksomheten min.

Det er jo ikke nødvendigvis en uting i og for seg selv. Jeg følte meg egentlig ganske fornøyd med hva jeg fikk ut av selve byggingen, men jeg kan også se for meg at enkelte kan bli litt skuffet over hvor lite man egentlig kan gjøre med noen av disse tingene man gjerne har brukt flere timer på å sette sammen, og det tror jeg Nintendo også er klar over. For i Toy-Con 3: Vehicle Kit er hele pakken i langt større grad skreddersydd for å kunne fungere sammen, og her tror jeg mye av fremtiden til LABO konseptet kan ligge.

I Toy-Con 3 finner du, i tillegg til de selvstendige Toy-Con demonstrasjonene, nemlig en Adventure Mode som inkorporer bruken av flere såkalte Toy-Cons i en og samme opplevelse. Alt du får med som del av Vehicle Kit er knyttet opp mot denne modusen hvor spillerne kan utforske en verden ved hjelp av bil, fly og ubåt som alle kontrollerers av sine respektive Toy-Cons. Med denne modusne føles LABO konseptet straks mye mer som et faktisk spill, hvor ikke bare arbeidet det tar å sette lekene sammen kan sees på som sin egen belønning, men at det ogås er en overraskende gøy liten “gulerot” når all byggingen er over.

Hvor enn godt jeg liker LABO er det ikke til å komme unna at det har et par irriterende momenter her og der jeg helst skulle sett Nintendo fikse i fremtidige LABO utgivelser. For eksempel: Uansett hvor mange Toy-Cons man har bygget, insisterer spillet på å holde deg i hånda hele veien gjennom prosessen av å bygge en ny en. Det går bort utrolig mye tid og skaper unødig mye frustrasjon når man må sitte gjennom de samme introduksjonene til de samme bygge teknikkene gang på gang. Og en annen ting er hvis du, som meg, har barn som liker å bruke sine egne kontoer til spillene de spiller, Ja da må de bla igjennom hele bygge prosessen (dette kan “spoles” forbi, men selv da kan raskt ta fem til ti minutter avhengig av konstruksjonen) for å komme til delen hvor de faktisk kan få bruke det som allerede er bygd.

Jeg skjønner at konseptet er nytt, og at hver Toy-Con prosjekt vil være noens første, men de trenger en bedre måte å legge til rette for de mer erfarne LABO byggerne, etterhvert som de utvikler produktet videre.

Hvis jeg skulle komme med en anbefaling om hvilken av de to pakkene jeg har prøvd så langt som passer seg best for de som er interessert i konseptet, må jeg si at Toy-Con 3: Vehicle Pack stikker av med en knepen seier. Med den får man en grei introduksjon til konseptet, ingen av konstruksjonene er spesielt vanskelige å få til selv for nybegynnere, og alle tingene man bygger har bruksområde både innen og utenfor LABO spillet, slik at de ikke bare blir liggende etter at man er ferdig med byggingen.