Det har gått fire år siden vi først satte seil for Japan sammen med «William the Weeb». For snart ett år siden kom oppfølgeren som gjorde absolutt alt riktig, og nå er begge spillene klar for sin neste generasjon debut på PlayStation 5

Nioh er en serie jeg føler har gått litt under radaren til mange til tross for hvor festlige de er å spille. Mens jeg for min egen del fant det første spillet til å være en noe ujevn opplevelse helhetlig, er kombinasjonen av spillmekanikkene til Dark Souls med et kampsystem som i stor grad minner om en mer tilgjengelig variant av det man finner i utvikler Team Ninja’s Ninja Gaiden serie.

I det første spillet fulgte vi den irsk seileren William Adams til Japan i jakten hans på trollmannen Edward Kelley som stjal voktersjelen til William i et forsøk på å sikre den engelske tronen stødig tilgang til det magiske materialet Amrita, som han håper kan styrke England i den pågående krigen mot Spania. Spillets historie blander østlig mystisisme med historiske hendelser og karakterer fra Sengoku-perioden i Japan, hvor spillere kommer ansikt til ansikt og må kjempe mot fysiske manifesteringer av mytologiske skapninger.

Oppfølgeren, som finner sted både før og etter historien i det første spillet, overrasket meg stort da det ble lansert i fjor, og ble raskt til et spill jeg fortsatt anser som en av de beste jeg har spilt i nyere tid. De tekniske forbedringene denne nyutgivelsen for PlayStation 5 har å by på er med på å løfte opplevelsen i begge spillene betraktelig.

The Nioh Collection benytter seg av mange av de tekniske fordelene PlayStation 5 kommer med deriblant muligheten for prioritering av bildefrekvens opp til 120 bilder i sekundet eller en 4K oppløsning. De tre forskjellige modusene spillere har å velge mellom er:

• PlayStation 5 Standard Mode, som er mer detaljert enn PlayStation 4 utgavene av spillet, kjører i 60 bilder i sekundet og med dynamisk oppløsning for å holde bildefrekvensen stabil.
  
• 4K modusen, som ikke har de ekstra detaljene far PlayStation 5 Standard Mode, men som gjengir spillet i 2160p og 60 bilder i sekundet.
  
• 120 FPS modusen, som låser spillet til 1080p, men kjører bildefrekvensen helt opp til 120 bilder i sekundet.

Mye har blitt sagt om hvor raske lastetidene er på PlayStation 5 er sammenlignet med hvordan det var på PlayStation 4, og her bidrar den lynraske SSDen på PS5 til at lastetidene, som i utgangspunktet gjerne ikke var så lange men på grunn av spillenes vanskelighetsgrad i det minste fremstod for meg som svært hyppige. nå nærmest er ikke-eksisterende. Jeg får ikke tid til å sjekke twitter mellom hver gang jeg dør en gang, og det er en stor forandring fra forrige generasjon.

Nioh Complete Collection skal også ha støtte for kryss-spilling og lagring med PlayStation 4 versjonen, men på grunn av PS5 maskinens knotete implementering av skylagring har jeg ikke fått testet sistnevnte. Med det sagt er Nioh spillene så gøy å spille, spesielt når du har begynt å få grepet på dem, at det ikke tok meg lang tid å spille meg frem til dit jeg var. Utstyrt med alle våpnene og rustningene man får i som del av at dette er en samleutgave med alt av det nedlastbare innholdet til de to spillene hjalp selvsagt også en del.

En ting jeg virkelig er litt skuffet over at ikke har blitt med over er at kodene til de fantastiske karakter skapere verktøyene ikke ser ut til å virke på tvers av de ulike versjonene. Jeg hadde sett frem til å spille gjennom Nioh 2 enten som Himura Kenshin, Goro Majima eller Solid Snake, men hvis jeg skal gjøre det ser det ut til at jeg fint må lage dem selv denne gangen.

For utenforstående ser det kanskje litt merkelig ut at Sony og Koei Tecmo valgte å porte begge spillene over til PlayStation 5, for meg er det spesielt rart med tanke på at jeg syntes oppfølgeren er så pass mye bedre enn det første, men det gir også litt mening. De kvalitetsmessige forskjellene og de spillmekaniske likhetene til tross er Nioh og Nioh 2 også ganske forskjellige opplevelser på ganske mange måter.

For det første er historiene i spillene ganske forskjellige, om noe viklet inn i hverandre. Men ulikheter i stemning, struktur og bare hvordan kampsystemet og utviklingstreet per våpen har blitt betydelig utvidet, og hvordan Nioh 2 bygger videre på dette med å gi spillere muligheten til å kanalisere Yokai krefter, og ta til seg kreftene fra beseirede fiender de har møtt på, alt dette er med på å gjøre at begge spillene klarer å stå på egne bein, og begge er vel verdt for spillere å få med seg om de gikk glipp av dem forrige generasjon