Ratchet and Clank er en serie jeg alltid har hatt et nært forhold til. Så når Insomniac annonserte at de skulle relansere originalspillet fra 2002, stillte jeg meg sterkt ambivialent. Gleden over å få kunne oppleve originalen på nytt blandet seg med frykten for at det ikke skulle leve opp til forventningene. Heldigvis kan jeg bekrefte at Insomniac leverer nok en gang!
Ratchet and clank forteller historien om Lombaxen Ratchet og roboten Clank sitt første eventyr. Ratchet lever som mekaniker og får sitt liv snudd på hodet da han en dag redder Clank fra en nødulykke. Clank har akkurat rømt fra fabrikken til den onde Chairman Drex og ber Ratchet om hjelp til å avsløre Drex sine lumske planer. Ratchet har alltid drømt om å bli en galaktisk kriger, så sier seg enig i å hjelpe Clank. Før de vet ordet av det setter den usannsynlige duoen kurs for å redde galaksen.
Etter 14 år med Ratchet and Clank har Insomniac raffinert og perfeksjonert serien. Remaken beholder alt som fungerte I originalen, og fører inn en rekke mindre nye elementer. Gameplay messig har jeg ingenting å utsette Ratchet and Clank for. Utforske, skyte romvesener og samle bolter, er rett og slett forheksende gøy. Kontrollen sitter som støpt, og platformingen er passe utfordrende. I kjent stil får du utdelt et stort arsenal med bissare våpen som du disponerer fritt I kampens hete. Ved å introdusere et intuitivt og belønnende levelingsystem oppmuntrer spillet deg til å prøve ut alle våpna. Ofte tok jeg meg selv I å ikke kunne legge fra meg spillet da jeg “bare skulle bruke 10 minutter” på å oppgradere våpenet.
Ratchet and Clank byr på et fargerikt univers som roper etter å bli utforska. Lokasjonene er interessante, og eventyrlysten blir bare forsterket av den nydelige grafikken. Det er muligens noe av det lekreste undertegnede har spilt på ps4. Humoren er ellers sylskarp, og stemmeskuespillet er som vanlig fremragende. Selv på norsk er stemmeskuespillet bra. Insomniac har virkelig gjort en god jobb med å overhalle det gamle 2002 spillet, for det føles virkelig ut som å spille en pixar film.
Det som dessverre hindrer meg I å rulle sekser på ternigen er en svak historie og mangel på variasjon fra de forrige spilla. Sett I lys av dagens standarer holder ikke historien mål. Vennskapet til Ratchet og Clank er underutforsket, samt at jeg føler aldri at jeg er ute på et episk eventyr for å redde galaksen. Føler ofte at historien bare er slengt på I ettertid for å ha en glatt overgang mellom banene. Det skal også nevnes at Ratchet and Clank ikke akkurat reinverer hjulet. Har du spilt de foregående spilla, så er det lite som vil overaske deg i dette spillet. Det er dog nødvendigvis ikke negativt. Gameplayet er perfeksjonert, og jeg vil anbefalle spillet til alle som liker platform spill, eller vil ha ett gjennsyn med gamle helter.