Unravel er et spill det er lett å like ved første øyekast. For det første ser det nydelig ut. For det andre er Yarny en herlig, liten hovedfigur, som er veldig lett å bli glad i. Etter hvert som du begynner å nøste opp i spillet kommer imidlertid noen problemer til overflaten.

Ambisjonene til Coldwood Interactive er det grunn til å applaudere. De vil fortelle en emosjonell historie om minner og tap, nesten uten hjelp av tekst. Som den lille garnfiguren Yarny drar du på eventyr og samler minner, som igjen fyller et gammelt fotoalbum. Uten å fortelle for mye er det en fin liten historie som fortelles, og det er opp til hver enkelt hva du ønsker å legge i den.

Det er lett å forelske seg i omgivelsene i Unravel. Alt er fra den svenske landsbygda er skjærgården. Fullspekka av dyre- og planteliv. At Yarny ikke er større enn en blikkboks gir deg også et nytt perspektiv på tilværelsen, hvor alt virker stort og litt skummelt. Den sårbarheten er med på å gjøre Yarny til en så god hovedfigur.

Så er spørsmålet; hva er det egentlig som ligger under overflaten? Plattformspill er det enormt mange av, og et knippe svært gode også. Hva gjør Unravel for å skille seg ut? Ikke mye viser det seg.

Du er laget av garn og bruker det garnet til å svinge deg rundt, lage broer eller et slags heise- eller drasystem for å komme deg forbi utfordringene underveis. Siden du bruker din egen kropp, må du være forsiktig at du ikke bruker opp garnet. At du flere ganger må finne den mest effektive løsningen, gir et ekstra lag til oppgavene. En god dose av utfordringene er fysikkbaserte. Da er det problematisk at fysikken i spillet er en smule uforutsigbar.

Det som imidlertid blir forutsigbart etter hvert er gameplayet. Selv om spillet er relativt kort, blir ideene mindre og mindre kreative etter hvert. For i starten har jeg det gøy. Jeg koser meg med å utforske brettene og bruke tid på finne den beste løsningene. Etter hvert blir jeg tatt av monotonien og vil bare bli ferdig med brettene så fort som mulig for å få en konklusjon på historien.

Unravel er et kompetent plattformspill, hvis store styrker ligger i historie og presentasjon. For det er noe dypere som vaker under overflaten her, men det er ikke gameplayet.