«Castlevania»-serien har alltid hatt mange fans, men i Norge er den relativt ukjent. Til tross for en haug med spillutgivelser, de fleste av høy kvalitet, har ikke det gotiske actionplattformspillet slått helt an her i landet. Konami håper å nå enda flere når de nå tar ønsker å bygge opp hele serien på nytt med «Castlevania: Lords of Shadow».

God of Castlevania

Serien har tradisjonelt vært et todimensjonalt plattformspill, og forsøkene på å lage spill i tre dimensjoner før har tidligere ikke vært spesielt vellykket. Det er noe med den lekre håndtegnede todimensjonale grafikken og det komplekse nivådesignet som ikke lar seg overføre til tre dimensjoner. Derfor er «Castlevania: Lords of Shadow» et veldig annerledes spill. Så annerledes at det opprinnelig ble annonsert uten «Castlevania»-navnet i tittelen.

Demoen jeg får prøve på E3 er selvsagt mørk og dyster. Jeg er Gabriel Belmont, vampyrjeger, i en regnfull skog på vei mot en landsby. Varulver herjer i skogen, og jeg blir snart involvert i en omfattende slåsskamp mot beistene. Det første som slår meg er at dette er mer «God of War» enn «Castlevania: Lords of Shadow». Jeg snører sammen komboer, sjonglerer fiender i lufta, griper dem og avliver dem med avslutningsangrep. Det flyter veldig godt, angrepene har den riktige vekten og tyngden, og det føles bra. Som «God of War», men bra.

Ved å bekjempe fiendene får jeg erfaringspoeng, som selvsagt brukes til å låse opp flere angrep og evner underveis.

Standard, men høy kvalitet

I vrimmelen av spill på E3s messegulv, må jeg innrømme at jeg ikke blir overveldet av «Castlevania: Lords of Shadow». På mange måter har Konami gått bort fra mye av det som gjør «Castlevania»-serien unik, og heller laget en ren kopi av mange andre tredjepersons actionspill.

Samtidig er det høy kvalitet over spillet. Angrep, blokking, parering og siderulling blir, i løpet av min korte prøveperiode, instinktivt. Jeg føler at jeg bruker mindre tid på tilfeldig trykking som resulterer i eksplosive angrep, men jeg slåss mer målbevist og fokusert. Og det er bra.

Slåsskampen kulminerer i en bosskamp mot en diger ulv, som må bekjempes med kjappe reaksjoner, og et par «trykk-på-riktig-knapp-til-riktig-tid»-sekvenser.

Etter en rekke mellomsekvenser befinner jeg meg på ryggen av en svær ulv, ridende gjennom skogen i høy fart. Her skal jeg slåss mot fiender som dukker opp på andre ulver, men i motsetning til det smidige kampsystemet jeg erfarte i landsbyen, føles dette litt mer kunstig og upresist, og det ender med at jeg ramler av ulven og må finne veien gjennom skogen til fots.

Drukningsfare

Det er vanskelig å si noe definitivt om «Castlevania: Lords of Shadow» basert på mine 15 minutter foran spillet. Det er ganske tydelig for alle som har et forhold til «Castlevania»-serien at dette er utviklet av et eksternt studio. Å gjøre serien om til en «God of War»-klone kan nok nå mange nye spillere, men samtidig er det vanskelig å bli sett blant storspill som «Bayonetta», «God of War» og «Darkstalkers». Ved å være så likt disse spillene mister serien det som gjør «Castlevania» unikt, og faren er at det blir forbigått i stillhet i salgshyllene.

Min test ga i hvert fall mersmak. «Castlevania: Lords of Shadow» ser ut til å være like dypt og engasjerende som for eksempel «Darksiders», og jeg ser frem til å se om det ferdige spillet klarer å hente frem enda mer av den gode gamle «Castlevania»-følelsen.

Se flere bilder fra spillet på de neste sidene!

«Castlevania: Lords of Shadow» utvikles av MercurySteam og utgis av Konami. Spillet lanseres på Playstation 3 og Xbox 360 24. september.