Å være verdens første spillfigur på forsiden av et trendsettende livsstilsmagasin setter dype spor etter seg. Lara Croft og Tomb Raider ble selve symbolet på at dataspill og spillere hadde vokst opp. Timingen var perfekt. Spice Girls forkynnet girl power og Lara Croft beviste at jenter ikke bare måtte reddes i dataspill, de kunne sparke fra seg like hardt som gutta.

Fra barn til voksen

Ikonet Lara overskygget etter hvert arkeologen Lara. Tomb Raider-serien ble repeterende plankekjøring uten evne eller vilje til å fornye seg. Middelmådigheter avløste hverandre med stadig økende romertall bak. Tiden som A-kjendis var over for Lara, redusert fra feminist og forbilde til todimensjonalt sexsymbol.

Inntil nå.

Crystal Dynamics har valgt å begrave Laras karriere og starter heller fra scratch. Tomb Raider er en såkalt prequel – et eventyr med Lara som finner sted før de andre spillene. En sjanse til å oppleve hvordan Lara har blitt som hun er.

Som ung og sulten arkeolog møter vi Lara og et ekspedisjonsmannskap på en båt i sørøst-Asia. De er på jakt etter en øy med skjulte skatter fra en japansk gudinne. Øya finner de, den befinner seg midt inne i et slags asiatisk bermudatriangel og de stormfulle strendene er fulle av alle slags skips- og flyvrak. Landskapet er ugjestmildt, stupbratte fjell og dype raviner overalt. Og glemte jeg å nevne at øya er bebodd av psykotiske gærninger og ville dyr?

Allerede etter ti minutter har Lara blitt spiddet, brent, banket opp og slått halvt i hjel. Verre skal det bli. Tomb Raider viser seg å bli en eneste lang prøvelse for vår unge arkeolog, og fortellingen om hvordan hun går fra å være ung og uskyldig til å bli den superkvinnen vi kjenner er fint fortalt. Progresjonen går gradvis, fra å rusle rundt med to tomme hender får vi stadig mer utstyr og ferdigheter, samtidig som Laras klær blir stadig mer fillete og skitne og kroppen blir mer og mer mørbanket. Som i Far Cry 3 tar det ikke lang tid fra vår heltinne har sørget over å ha drept et dyr til hun iskaldt plaffer ned dusinvis av menneskelige fiender, men skildringen av Laras indre og ytre reise engasjerer.

Det er en historie om å vokse opp, om å bli tvunget til å ta vanskelige valg, om å ta ansvar. Manuset, skrevet av Rihanna Pratchet (datter til fantasyforfatter Terry Pratchet) overbeviser. Figurene er kanskje karikaturer men leverer en dialog og en adferd jeg velger å tro på.

Eventyr og action

En god historie alene hadde ikke dog ikke vært nok til å berge Tomb Raider-serien. Den virkelige grunnen til at dette spillet hevder seg er spillsystemet. Lara har fått et langt mer dynamisk bevegelsesrepertoar. De rigide plattformreglene fra tidligere spill er borte, områdene er langt mer organisk oppbygd i dette spillet. Klatring og utforsking er like organisk, noen steder er det mange måter å forsere fjellvegger og bygninger på. Andre steder er fulle av rom og avsatser man ikke kan nå før man har fått riktig utstyr, og må gjenbesøkes senere.

Hele øya kan besøkes og utforskes, men det er ikke snakk om en åpen verden som i Far Cry 3. Det hele er delt inn i flere områder av variabel størrelse og åpenhet. Noen områder er helt lineære mens andre er mer åpne og kan utforskes fritt. Det er masse småting å gjøre på hvert område, GSP-sendere, skrapmetall og gjemte kunstgjenstander som kan samles inn. Flagg som skal brennes, dyr som kan jaktes på og utstyrsdeler som skal sankes. Hvert område har sine egne hemmelige småoppdrag og er fulle av ting som kan oppdages. Oppdagelser gir erfaringspoeng, som brukes for å gi Lara nye ferdigheter. Skrapmetall brukes for å bygge ut våpen.

Det ligger dessverre ikke noe dypt bygge- eller ferdighetssystem i bunnen, det handler bare om å samle nok skrapmetall slik at man kan betale for en oppgradering, og man kommer til å få de aller fleste ferdighetene i løpet av spillets gang uansett hvilke man velger i starten, så friheten for å forme Lara som man selv ønsker uteblir. Det er synd, etter hvert oppdager man at ferdighetssystemet bare er staffasje, små kosmetiske bonuser, og egentlig ikke har så mye med spillopplevelsen å gjøre.

Blandingen av utforsking og action er bra. Noen områder har fiender som må bekjempes. Også her brukes et dynamisk system som fungerer utmerket. Er det fiender i nærheten bøyer Lara seg automatisk ned og tar dekning. Alt fra sikting med bue på fiender langt borte til nærkamp fungerer overraskende bra. Fiendene bruker ofte molotov-cocktails og napalmpiler som tvinger en til å bytte dekning ofte og bevege seg, noe som gjør kampene langt mer organiske og varierte enn i andre tredjepersons actionspill der man bare legger seg i dekning og skyter fienden en etter en når de dukker opp fra sin egen dekning.

Kampene er morsomme nok, men utforskingen er morsomst. Spillet har funnet en fin tempobalanse mellom rolig utforsking og gåteløsning og ville actionscener. Konservative Tomb Raider-spillet vil kanskje klage over at spillet har blitt for mye action og at mystikken og utforskningen av historiske ruiner er borte. Ja, det er inspirert av moderne actioneventyr som Uncharted, men som en fin gest til de som vil ha mer mystiske templer og grotter å utforske inneholder øya ti hemmelige templer som kan finnes og utforskes ved siden av hovedhistorien. Greit nok, disse er ikke spesielt store, men de består som regel av en finurlig gåte som må løses for å finne en skatt som gir masse ferdighetspoeng og vel verdt å bryne seg på som et avbrekk fra historien.

Konsekvensfri action

Selv om kampene og actionsekvensene fungerer utmerket blir det av og til litt for mye av det gode. De gangene man blir sperret inne med masse fiender som skal tas livet av gjentas litt for ofte. Det gjør også de dramatiske halvinteraktive sekvensene der gulv raser sammen og Lara faller nedover fjellsider, grotteganger, korridorer og fosser. Det er greit nok at Laras reise skal være actionfylt, men når det skjer noe hele tiden blir man etter hvert mett.

Et annet problem er jo selvsagt at det er komplett konsekvensfritt å mislykkes med noe. Blir jeg spiddet på vei nedover noen stryk dør Lara, men fem sekunder etter er hun i vannet igjen, femti meter lenger opp i elva. Det er ingen straff for å dø i Tomb Raider, og det gjør også at jeg bryr meg hakket mindre om Laras prøvelser.

Denne mangelen på fare – mangelen på reelle utfordringer – gjør at spillet faller litt for meg. I åpningen legges det opp til en kamp for å overleve. Man lærer seg å jakte på dyr, men i motsetning til Far Cry 3 der dyreskinn bruktes til noe fornuftig viser det seg at dyrejakt kun gir erfaringspoeng. Man blir ikke sulten i spillet, og etter å ha lært å jakte trenger du egentlig aldri jakte på et eneste dyr igjen. Der man i starten blir lurt til å tro at man skal kjempe for å overleve på en øy viser det seg i stedet at hele reisen til Lara er en lineær actionfilm med små sidespor her og der. Spillopplevelsen blir rett og slett for overfladisk så snart man har gjennomskuet oppgraderingene og ferdighetssystemet.

Spillet har også en flerspillerdel som er et tredjepersons skytespill. Unike elementer fra enspillerdelen, som muligheten til å klatre opp vegger og fire seg langs tau og kabler spriter opp en ellers ganske standard opplevelse som neppe kommer til å lokke mange bort fra Call of Duty.

Til tross for at spenningskurven daler i takt med at man skjønner at man er mer passasjer enn sjåfør på Laras reise, er det noe ved spillet som holder på interessen min helt til rulleteksten dukker opp. Som Tomb Raider-spill er dette det beste i serien på lenge. Laras reise fra ung og uskyldig til kaldblodig eventyrheltinne er morsom å følge, og spillets har noen vanvittig atmosfæriske omgivelser som er en fryd å utforske.

Tomb Raider lider av det de fleste moderne storspill lider av, en frykt for å utfordre spillere og en vegring for å gi spillere reell innflytelse. Det lener seg i for stor grad på halvinteraktive mellomsekvenser og skjuler sine svakheter bak en fasade som gir inntrykk av å by på dybde men som i stedet bare er en enkel poengmekanikk. Til tross for dette underholder spillet fra start til slutt. Som filmatisk moderne actioneventyr er Tomb Raider nå offisielt rykket opp i klassen til Uncharted og Batman, der Lara hører hjemme.

Se flere bilder fra Tomb Raider på neste side!

Tomb Raider er utviklet av Crystal Dynamics og utgis av Square Enix. Spillet lanseres på PC, Xbox 360 og Playstation 3 5. mars.