I en liten havneby rasert av en katastrofal storm, ber bestemoren din deg om hjelp til å gjenopprette byens tidligere herlighet. Med kunnskap om naturens gaver, spennende oppskrifter og beboernes målrettede samarbeid; Vil byens sjarmerende glød igjen skinne slik den før har gjort?

Out and About er Yaldi Games sin debuterende tittel. Et koselig eventyr om en jente som fordyper seg i naturens evne til å fôre, helbrede sykdom og bringe fellesskapet enda tettere.

Dette er et slikt spill jeg ønsket sterkt å like. Mange av aspektene legger grunnlaget for en deilig, meditativ opplevelse. Jeg elsker natur og plantelære, jeg digger eksperimentell matlaging og cozy games har en spesiell plass i mitt hjerte. Derfor ble jeg utrolig skuffet over hvor raskt dette spillet ikke møtte forventningene mine. Verden føltes ikke livlig, oppdrag var relativt lite engasjerende og flere områder føltes kun som «cut corners» for å forenkle produksjonen.

Karakterer og Game Loop

Den aller første delen, og min desiderte favoritt, er konstruksjonen av din karakter. Tilpasning av utseendet, hår og antrekk er noe jeg kan holde på med i timesvis. Og her kommer Out and About veldig godt ut av det. Det er langt ifra like detaljert som nyere Sims-spill eller Saints Row; Men kommer med mange flere alternativer og muligheter enn jeg så for meg. Creator-en passer også utrolig godt inn i estetikken resten av spillet pryder.

Etter å ha kommet deg gjennom tutorial-fasen, blir du sluppet i «Free Play-mode» hvor du står sterkt til ansvar for hvordan du vil løse oppgaver selv. Dagene baserer seg på en kalender, med et marked som holdes hver tredje dag. I forbereding til dette markedet, oppfordres du til å samle inn planter som ingredienser for ulike retter. Oppskriftene på disse rettene låses opp gjennom oppdrag eller oppdagelser utover øya.

Hver dag er den samme. Morgen, ettermiddag, og kveld skal det løpes rundt, høstes og sorteres. Høste-mekanikken er definitivt den sterkeste delen av spillet. Den detaljerte håndteringen av å først identifisere hvilken plante du står ovenfor for så å plukke delene av planten du behøver for oppskriften, uten å ta livet av plantene i prosessen. Hele minispillet føles som en utrolig gjennomtenkt del av produksjonen, og blir et naturlig høydepunkt i spilletiden.

Når plantene er sanket og inventaret ditt er fullt, styres turen mot sorterings-bordet. Her skal du igjen iverksette identifiserings-ferdighetene for å vinne poeng og rydde bort ingrediensene riktig. Etter å ha sortert plantene får du beskjed om at tid vil passere, og neste fase av dagen oppstår. Dette valget syns jeg føltes keitete og skapte et irritasjonsmoment for meg i spillingen. Du starter spillet med merkbart lite inventar-plass i kurven, så de første dagene bare raser forbi. Litt paradoksalt i et spill som oppfordrer til avslapning og utforsking, eller?

I byen møter du på et utvalg av ulike karakterer, med hver sin bakgrunnshistorie, relaterte oppgaver og tilhørighet. I en såpass liten by er det naturlig at alle utfyller en ganske definert rolle; Fisker, drift av dagligvarehandel, plante-lærer, hotell-sjef osv. Alle karakterene vil også kunne låses opp for å hjelpe til med matlagingen i kjøkkenet, og alle har spesielle ferdigheter tilknyttet ulike retter.

En liten digresjon her om matlagingen. Jeg fikk inntrykk av at en av de to store elementene i Out and About var matlaging, og bruken av plantene man finner i matlagingen. Dermed var det et utrolig skuffende moment å oppdage at kokkeleringen er en cutscene. Ingen mulighet for interaksjon, ingenting å trykke på eller innspill fra spilleren annet enn valg av assistenter.

Relasjonene til innbyggerne er basert på et hjerte-system, hvor hjertene fylles opp ved assistering eller utførte oppdrag. Utenfor oppdrag eller matlagingen går det derimot ikke an å prate med noen. Dette skaper en prominent mangel-følelse i verdenen. NPCs blir fort gjennomsiktige når de kun utfører kontraktsmessige forpliktelser i en verden som ikke opplever fremdrift uten din innsats.

Estetikk og Fremdrift

Men visuelt er omgivelsene veldig enkle å forelske seg i. Utviklerne har pakket Out and About inn i en lett forståelig innpakning, med oversiktlige menyer og gjenkjennbar natur. I et spill som vektlegger identifisering og bruk av planter, er det essensielt at vekstene kan skilles fra hverandre. Dette er uten tvil oppnådd, uten at det føles som svarene mates til deg med sølvskje.

Etter utførte oppgaver og vel gjennomførte marked, tjener du penger og poeng som kan brukes til å låse opp flere deler av byen. Tidlig i spillet får du tilgang til et utvalg apper på telefonen din, og på en av disse appene har innbyggerne satt i gang innsamlinger til gjøremål rundt omkring. «Opprydding av byen», «Fjerne blokkeringene i tunnelen», «Løfte vekk falte trær» osv. Å låse opp nye områder i form av slike innsamlinger føles som en naturlig del av et tilsynelatende tett knytta felleskap. Og med nye områder kommer også nye planter, nye utsikter og nye terreng å utforske.

Konklusjon

Det er ingenting direkte galt med Out and About. Det er et koselig innblikk i plantelære, introduserer søte karakterer og slipper deg i en avslappende verden. Produksjonen blir derimot mangelfull når spillet bryter regelmessig i flyten. Det er mange momenter i game loopen som forårsaker den humpete opplevelsen, som at sorteringen fremskynder tid, matlagingen føles ekstremt lite interaktiv, og all direkte samhandel med beboere gjøres under oppdrag.

Når detaljer som disse faller kort, blir et ellers kult konsept bare en hente-simulator. Gå til punkt A og hent, lever på punkt B, med kanskje noen små digresjoner her og der. Det er vanskelig å leve seg inn i en historie når spilleren så vidt har en lillefinger med i fremdriften. Jeg er veldig sikker på at om utviklerne hadde lagt mer tanke i de små detaljene; Som å implementere et matlaging-minispill som kan determinere kvaliteten på maten, sitter de igjen med en mye mer fullkommen produksjon.