Through the Woods er debutspillet til det norske selskapet Antagonist. Det bruker norske folkeeventyr og norrøn mytologi som bakgrunn i sin fortelling. Et kildemateriale hvor det er mye å hente.

Historien starter med at mor og sønn ankommer ei hytte på Vestlandet. Sønnen, Espen, begynner tidlig å kjede seg fordi moren jobber på nettene og sover hele dagen. Etter at hun våkner en ettermiddag, går hun ned til vannet for å finne Espen. Da ser hun at en mann kidnapper og ror avgårde med Espen. Moren hiver seg i vannet og svømmer etter.

Det er denne desperate jakten for å finne Espen, som driver historien framover. Det er imidlertid ikke hvilken som helst øy hun har havnet på. Troll og huldre regjerer i skogen, mens nøkken jakter i vannet. Når du må navigere skogen i mørket, kun utstyrt med en lommelykt, er dette et strålende utgangpunkt for grøss.

Det er tydelig at utviklerne har lyst til å gi spilleren et mer vedvarende ubehag, enn korte øyeblikk hvor du skremmes. Og de lykkes ganske bra tidlig i spillet. Spesielt takket være et meget godt lyddesign.

Det er sparsommelig med musikk, så ofte hører du ikke annet enn lyden av skrittene og pusten til moren, mens du beveger deg gjennom den mørke skogen. I tillegg til, det du håper, er dyrelyder.

Også visuelt er Through the Woods godt laget. Selv om det kan være litt røft i kantene, så er detaljene som har gått med på å rekonstruere norsk skog og en norrøn estetikk imponerende.

Et annet designvalg som bør applauderes er at man ikke har batterilevetid på lommelykta. Ei lommelykt som for øvrig er meget bra. På høyde med det du finner i Alan Wake. Det høres kanskje banalt ut, men når det er en så stor del av spillet så er det viktig.

Når spillet er såpass lovende, blir det bare ekstra irriterende med alt som ikke fungerer. Animasjonene i spillet er lite imponerende. Både på mennesker og monster. Jeg klarte dessuten å sette meg fast i ett tre etter kanskje to minutter i spillet. Og det var ikke noe jeg prøvde å gjøre.

Det du stort sett gjør i Through the Woods er å labbe rundt mellom landsbyer, gå inn i tomme hus og lese lappene som ligger strødd. Dette gir en forklaring på det som har skjedd på øya, og det som er i ferd med å skje med Espen.

Mye av problemet med spillet er hvordan historiene fortelles. Du har den nevnte historien, men i tillegg så er det også en historie om forholdet mellom en mor og sønn. Denne historien får du stort sett gjennom morens fortellerstemme, som aktiveres på gitte punkter. For at det skal fungere må du ha et godt skrevet manus og en god stemmeskuespiller. Through the Woods har ingen av delene.

Naturlig prat er vanskelig å få til. Du må vite hva du gjør. Det er en grunn til at mange mindre spill dropper nettopp dette. Antagonist skal ha for ambisjonen, men når ting ikke fungerer kan det fort framstå som klønete.

Hele spillet framstår som et vanvittig ambisiøst prosjekt. Eller overambisiøst får vi nesten heller si. For de gode ideene blir ikke realisert. Jeg vet ikke om man gikk tom for penger eller tid, men slutten blir også veldig brå. Det er et forsøk på å gi deg en gripende historie, men det gjøres uten særlig finesse. Plutselig blir du bare overlesset med informasjon.

Through the Woods starter rolig, men godt. Den rolige starten er med på å sette stemningen og første gangen du møter på et troll, eller hører huldras skrik, er det skremmende.  Etter hvert mistet spillet grepet og jeg mistet interessen. Det er ikke ideelt for et spill som er avhengig av spilleren innlevelse for å fungere optimalt.