SPOILER-ADVARSEL: Har du ikke spilt Final Fantasy VII er det sannsynligvis best å avstå fra å lese denne artikkelen.

Vi husker alle hvor vi var da det skjedde. Den gangen vi hadde kommet oss til den evige hovedstaden, på jakt etter den hvite materien. Da Sepiroth kom flyvende nedover med sitt sverd og endret hvordan verden så på spill for alltid. Det var sjokkerende. Jeg gråt, og gråt, og gråt. Det var noe som skjedde med meg når det skjedde, dette var jo tross alt et spill? Når man gjorde noe dumt kunne man bare hente den gamle lagringsfilen og ikke gjøre feilen igjen. Ikke denne gangen.

Den personen som vi først møtte i Midgard, og som vi hadde blitt glad i, hadde blitt tatt fra oss, for alltid. Aeris hadde død på grunn av Sepiroth, borte så sjokkerende og plutselig. Ingenting vi hadde gjort inntil da hadde betydd noe. Så kom den sangen, den forbaskede sangen som brakk vårt hjerte i to. Et av de første store øyeblikkene av så stor skala i den kommersielle spillkulturen hadde skjedd. Det var ingen vei tilbake.

Verden sørget og reagerte. Ikke lang tid etter at spillet hadde kommet ut og blitt en verdenssuksess, kom ryktene. Det var mulig å få tilbake Aeris, en slags hemmelighet gjemt blant de mange hundre timene man kunne legge ned i spillet. Nettet var i flammer, og ikke lenge etterpå kom de første detaljene om hva man kunne gjøre. Noen av dem var banale og tåpelige, andre var såpass detaljerte og logiske at man brukte timer, om ikke dager på å prøve dem ut.

Det som virkelige ga vann på mølla, var det hemmelige påskeegget som utviklerne la ved når du besøkte kirken i slummen som Aeris bodde i. Etter hennes død kan du se henne plukke blomster, men prøver du å gå nær henne vil hun forsvinne. Hva betydde dette? Før vi går videre inn på dette, må vi tilbake. Tilbake til 1997, når verden enda venter på Final Fantasy VII som er rett rundt hjørnet.

Rykteflom

 I februar-utgaven av det amerikanske magasinet Next Generation i 1997 står det en artikkel om at Final Fantasy VII har blitt sensurert for å møtte amerikanske krav. Protester starter og Sony blir bombadert av oppropslister og klager. Kun to uker senere gjør Sony retrett og lover at den amerikanske, og dermed den europeiske, utgaven blir lik innholdsmessig lik den japanske. Spillet går sin gang og det som skjer, skjer. I 1997 var det ikke noe Youtube, ikke noe Let’s Play-videoer og enkel adgang til skjermbilder. Nettet består av det skrevne ord og enkle nettsider med minimal grafikk. Tusenvis kaster seg over tastaturet og leter etter et svar, kan man redde Aeris?

I kjølvannet av dette dukker det opp kløyvde tunger. Den viktigste av dem kaller seg Lansing. En person som hevder at h*n jobber som oversetter for Squaresoft. De fleste tviler, men noen faller for ordene. Spørsmålene hagler inn, men det er et som vil skille seg ut.

Butz Young
En bruker ved navn Butz Young skrev nemlig et innlegg til Lansing.

“Must EARISU (Aeris på japansk) be killed in FF7?”

I dont want that to happen(but it has happened…) 🙁 …….is there
any way to save her from being killed????
And where is Vincent(the gun guy)?

Thanx!!”

To reaksjoner kommer frem. Den første av sinne, om en spoiler som er hinsides all annet av spoilere som finnes, men også ett håp, om at det er en mulighet for å redde henne.

Brukeren Lansing, som nettroll ofte gjør, påpeker at svar ikke kan bli gitt før spillet har blitt gitt ut i USA. Noe i svaret er kryptisk og gåtefullt. Det telles ned, og så gir Lansing et ord fra seg et par dager før lansering. Det som kommer er enda flere gåtefulle svar:

Sepiroth sitt sverd må åpne Jenovas dør. Fisken som vokter graven hennes er viktigere enn dere tror..og så videre. Spillere kaster seg over konsollen og spiller til det lukter brent gummi. Tilslutt blir brukeren Lansing lei av alle som spør, og gir ut en lang detaljert oppskrift på hvordan man redder Aeris. Men til ingen nytte – Aeris er ikke kommet tilbake. Lansing forsvinner så fra nettet, men ballen har likevel begynt å rulle.

Square annonserer riktignok i et spillblad at det er ikke mulig å redde Aeris, men en bruker ved navn James Elkins tar opp fakkelen og petisjonerer for at spillet skal bli ferdig før det utgis i USA. På grunnlag av hint gitt av Lansing har han nemlig kommet til en konklusjon om at en deadline har gjort at spillet har kuttet ut et oppdrag der man kan redde Aeris. Flere tusen signerer. Selv ikke en gjennomgang av filene i spillet, og mangel på noe som helst som kan bekrefte at det finnes et slikt oppdrag, stopper ikke nettet.

Da spillet kommer ut i USA legger Lansing ut en post på det samme forumet hvor han innrømmer at han diktet opp alt. Likevel har det ikke stoppet dem som fortsatt prøver å lete etter en mulighet for å få henne tilbake.

Profeten

 Lansing ble av fans kalt profeten, og tusen av andre teorier har dukket opp gjennom sytten år med spilling. Selv ikke manusforfatter Yoshinori Kitase sin bekreftelse på at Aeris død er endelig hjelper. Sannheten er dessverre at historien fungerer ikke uten at det skjer. For at Final Fantasy VII skal bli et godt spill måtte hun ofres. Etter hvert som tiden har gått har ryktene dempet seg, men likevel ikke blitt borte.

Lansing traff nemlig blink på ett av sine vådeskudd. I den japanske versjonen av spillet eksisterer nemlig ikke undervannsmaterien. En slags magisk kule som gir deg mulighet til å puste under vann. Lansing hevdet at denne var kuttet vekk fra den japanske versjonen og var nødvendig for å redde Aeris. Da materien dukket opp i den amerikanske versjonen sparket det naturligvis igang rykteflommen igjen.

Så, for å gå tilbake til nåtiden: Uansett hva av hint du har hørt, hva slags bilder du har sett eller hva du tror, så er Aeris død etter første disk. Det er denne lærdommen av sorg og tap som er hele verdien av spillet. Det er muligheten til å dele denne følelsen med resten av verden, en følelse som andre hadde opplevd nøyaktig likt til siste pixel, som er den virkelige opplevelsen. Det er derfor Squaresoft var verdensherskere på RPG markedet gjennom 90-tallet.

Aeris er stavet også som Aerith og oversatt direkte som Earisu fra japansk.

Kilde: Aeris’ Death