Det tok Ubisoft elleve Assassins Creed titler før de tok turen til Skandinavia, og resultatet er ett av årets beste titler.

Her har Ubisoft gjort mye riktig, veldig mye riktig. Assassins Creed Valhalla tar turen til Vikingtiden og tar for seg de Skandinaviske vikingenes herjinger i England på 800 tallet, og resultatet er bare så morsomt.

Så siden det er snakk om vikingene starter vi i et land de fleste av oss kjenner ganske greit nå. Norge eller rettere sagt det nydelige Vestland. Det er det nest største av fire store territorium du besøker i løpet av spillet og selv på min PS4 Pro ser det ekstremt pent ut, så jeg gleder meg til å se hvordan dette blir seende ut på PS5 hvis jeg får tak i en før Dovre faller.

Norge har to store områder man kan besøke. Rygjafylke og Hordafylke, og selv om du starter i Rygjafylke nær Stavanger er vanskelighetsgraden på Hordafylke såpass høy at der kommer du tilbake senere etter å ha reist for å plyndre England. Ikke ulikt norske Premier League supportere som kommer tilbake til Norge og må forklare kortregningen til sin bedre halvdel bør man først komme tilbake når man har samlet nok ressurser og oppnådd nok erfaring.

Du reiser sammen med klanen din omtrent samtidig som Harald Hårfagre samler Norge til et rike, Norge er plaget av konflikter og kriger så du og vikingklanen som du leder med din adoptivbror din søker lykken i England. England er stort og delt inn i fire kongeriker, men verdenen føles mer komprimert enn hva Odyssey gjorde. Det føles ikke for stort som man noen gang kunne få inntrykk av i Antikkens verden. Man blir aldri borte og det føles ikke som at spillet er så massivt at det glemmer spilleren opp i det hele.

Verdenen her er noe for seg selv. Ubisoft har laget en ekstremt levende «open world» som det er lett å gå seg vill i. Jeg får flashbacks til Red Dead Redemption og Breath of the Wild med tanke på detaljer og kvalitet på hvordan naturen og de vakre omgivelsene ser ut.

Når verdenen er såpass levende har også alt du gjør i spillet konsekvenser. Dette åpner for ekstremt gjennspillbarhet. Når du får valg om å drepe en person eller være nådig kan vedkommende plutselig dukke opp på kartet om du velger å spare han og utfordre deg til duell, så her må man tenke over absolutt alt man gjør.

Ja, det er bugs her. Ganske mange av de egentlig. Noe som er typisk slike «open world» spill. Det kan hende at jeg bare begynte før de rakk å patche ting ut men jeg opplevde flere bosser som satt seg fast og spillet som frøs i blant. Ingen gamebreaking bugs da, bare ting som egentlig var litt morsomme å se på.

Blant det morsomste nye du kan gjøre i Valhalla er å bygge din nye vikingby, tidlig i spillet er det lite å gjøre men etter hvert som historien utfolder seg og man møter både en eller to mytologiske vesen, kan du bygge skipsverft for å oppgradere vikingskipet ditt. Et eget snikmorder byrå for å jakte på tempelridderne og et bryggeri for å lage god mjød er bare noen av bygningene som man kan få tilgang til.. For å bygge disse bygningene trenger du ressurser, men heldigvis er England full av rikdom klar for vikingenes klør. Samtidig kan man besøke storbyer som Jorvik (York) og Lunden (London) og se Englands utvikling i en tidsperiode hvor historiebøkene er ganske tomme og diffuse.

Da det er snakk om vikinger, kan man selvfølgelig plyndre ressurser på skikkelig vikingstil. Her har man muligheten til å angripe kloster og kirken sammen med skipsmannskapet ditt. Jeg liker det men på en annen måte så er det ikke spesielt høy vanskelighetsgrad på disse vikingtoktene. Etterhvert blir det repetering og selv om jeg aldri tror jeg skulle noen gang si det. Å raide blir kjedelig.

Musikken er skrevet av en ekte viking. Einar Svelvik fra Wardruna og det er ikke ofte jeg får frysninger av musikken i et spill. Jeg fant meg selv i å skru opp volumet flere ganger mens jeg red på hesten gjennom Stonehenge eller langs Hadrians Wall og bare nyte den ekstremt vakre verden og den ekstremt passende musikken.

Vi skal prøve å styre unna massive historie-spoilere men noen kommer det til å bli her. Hovedkarakteren heter denne gangen Eivor og spillet starter i barndommen, hvor du bevitner det brutale forræderiet imot foreldrene dine som ender med at de blir drept. Så i beste «Batman» stil blir h*n fylt av sinne og vrede og opptatt av å få æren tilbake ved å hevne seg på foreldrenes drapsmann.

Samtidig i nåtiden har Abstergo ødelagt verden sånn 3 ganger? Etter over 12 år med en overhengende historie som har tatt mer plot side dreininger enn en nervøs 16 åring som første gang øvelseskjører er det ikke rart at man kan falle av lasset. Vi har kommet til 2020 og Layla Hassan og de få snikmorderne som gjenstår prøver å finne ut hvordan de skal redde det som er igjen av verden etter at krigen med tempelridderne har herjet. Til og med et par referanser til et visst virus som har herjet i 2020 har Ubisoft klart å putte inn.

Det er masse minispill man kan gjøre på kartet her. Og selvfølgelig er det drikkeleker hvor du konkurrere i å drikke mjød ut av et horn. Man har også et terningspill som jeg aldri klarte å forstå reglene på selv om jeg vant flere ganger. Og et lyrikk spill hvor du skal utfordre kjente minstrels i å komme på de «verste» rimene. Disse små spillene man kan gjøre i løpet av eventyret i England gjør at man i blant faller litt ut av hovedhistorien og jeg fant meg selv flere ganger i å bare utforske og bli bedre på å lage nødrim i beste skolerevy stil.

Spillet er fullt av ting å gjøre, og selv etter 40+ timer føler jeg at jeg bare har skrapet på overflaten av hva man kan gjøre i England på 800 tallet, og som folk kanskje husker fra Origins og Odyssey har mytologi begynt å spille en viktig rolle i Assassins Creed historien, så i løpet av det store eventyret møter man også på et par nordiske guder. Der hvor Odyssey tok deg til Olympus tar Valhalla deg til Åsgård og disse historiene er blant de morsomste i spillet. De tar deg ut av hverdagens monotoni og inn i fantasien, noe jeg mistenker at Ubisoft lenge har ønsket å gjøre, men ikke turt får de tok serien inn i rollespill sjangeren.

Dersom du har spilt Odyssey eller Origins kommer du til å kjenne deg greit igjen i gameplayet, Valhalla føles som en kombinasjon som tar det beste fra Origins og det beste fra Odyssey. Disse Experience pakkene man kunne kjøpe i Odyssey og den ekstremt trege level grindingen er helt borte, og erstattet med et stort skilltre. For hver level får Eivor to poeng som kan brukes på dette skilltreet i passiv skills. Områdene er delt inn i styrke levels om er balansert på dette treet så du har alltid grei oversikt over hvor man kan gå til enhver tid. Har du spilt Origins eller Odyssey har du nok en grei peiling hva som venter av forskjellige nivå distrikter.

Assassins Creed Valhalla beviser at Ubisoft kan lage spill i den åpne verden, og Valhalla er nok topp tre av spillene jeg har spilt så langt i år. Det er griselekkert på PS4 Pro og jeg gleder meg til å se hvordan det vil se ut på de nye plattformene.

Assassins Creed som serie har vært sterke GOTY utfordrere med både Origins og Odyssey og det er nok Valhalla også. Det er ekstremt morsomt og utforske England på 800 tallet. Her ser man et teknisk mesterverk i spilldesign, historiefortelling og noe alle som går til anskaffelse av PS5 eller Series X bør vurdere å plukke opp.