La meg innlede denne anmeldelsen med å si at jeg ikke er noen «God of War»-fan. Jeg har faktisk aldri spilt noen av de foregående spillene i serien. Jeg har ingenting i mot «God of War», jeg har bare aldri fattet interesse for serien. Dette til tross for at jeg setter stor pris på andre «hack-and-slash»-titler, som for eksempel «Diablo II» og Sega Mega Drive-juvelen «Golden Axe».

For noen dager siden mottok vi i Spill.no «God of War 3» i posten, og jeg satte meg umiddelbart ned med det. Bare noen sekunder etter at spillet var ferdig installert på min Playstation 3, mottok jeg følgende melding fra brukeren «dong_93» til PSN-innboksen min:

«Fytti faen, du er faens heldig som har fått tak i God of War 3 så tidlig!»

Meldingen kom fra en Spill.no-fan som hadde addet meg på PSN-network (vi i Spill.no oppgir PSN- og Xbox Live-nickene våre i toppen av alle artiklene våre), og for meg fungerte meldingen som en tydeliggjøring av hvor enormt populære «God of War»-spillene er blant mange spillere.

Etter å ha spilt den nyeste installasjonen i «God of War»-serien kan jeg si meg langt på vei enig.

Hva er «God of War 3»?

Aller først: Hva er «God of War 3»? Hva kjennetegner spillet som ble kåret til det mest etterlengtede spillet i 2010 av Spike Video Game Awards? «God of War 3» er en episk, visuelt fantastisk fortelling om demiguden Kratos, pakket inn i et bloddryppende og totalt overdrevent «hack-and-slash»-format.

Demiguden Kratos er en anti-helt; han ofrer gjerne uskyldige mennesker på sin søken etter hevn over Zeus. Hans skruppelløshet, kombinert med hans rå styrke og magiske krefter gjør ham til en formidabel utfordrer – selv for de greske gudene. Spillet åpner i høyt tempo, og slipper ikke spilleren før 15 timers normert spilletid senere.

Et vakkert, men blodig eventyr

Grafikken i spillet er, som allerede nevnt, fantastisk. Krystallklar og uten antydning til hakking utspiller sagaen om Kratos seg som et vakkert, men blodig eventyr. Også spillets art direction fortjener å nevnes; spillet er prydet med gresk symbolikk og heltetegninger, gjengitt i tidsriktig vinrød og oker. Dette setter spillet inn i en tydelig referanseramme, og bidrar til spillets episke proposjoner.

Det er imidlertid ikke grafikken som imponerer mest i «God of War 3»; det er spillets grad av perfeksjon. «God of War 3» handler ikke så mye om hva utvikleren Santa Monica Studio har gjort nytt siden sist; det handler i mye større grad om sjangeren de nå har perfeksjonert. «God of War 3» setter en ny standard for actionspill, og i særdeleshet «hack-and-slash»-sjangeren. Spillet tar elementer fra de foregående «God of War»-spillene, «Diablo»-serien og en rekke andre titler, og setter det sammen på en logisk, spillervennlig og visuelt perfeksjonert måte.

Ta cinematografien og regien i «God of War 3» for eksempel. I spillets åpningssekvens klatrer du opp Mount Olympus og slåss mot – og på! – titaner. En titan plukker opp en gigantisk sten og hiver den gjennom luften, og vi følger dens ferd gjennom tåken før den knuser mot fjellsiden og eksploderer i tusen biter. Eller vi kan nevne slåsskampen mot et strømførende beist på toppen av et fjell – som vi plutselig oppdager er armen til titanen Gaia. Gaia snur armen opp ned, beistet klorer seg fast, og vi blir tvunget til å fortsette kampen hengende opp ned i lufta. Rundt oss eksploderer fjellet i ildkuler og voldsomme eksplosjoner. Det hele er utmattende og stressende, men allikevel fantastisk vakkert og engasjerende.

«God of War 3» rett og slett flyter. Selv uten foregående kjennskap til «God of War»-serien tok det meg under 30 minutter å bli komfortabel med kontrollene, og det tok bare noen minutter før jeg hoppet fra klippevegg til klippevegg, svingte meg over avgrunner og hugget sverdet inn i hjertet på voldsomme beist. Kontrollsystemet er rett og slett et av de beste jeg har sett i noe actionspill.

Våger ikke å bryte ut av sjangerens konvensjoner

Så med alle disse tingene som spiller på lag, så må vel «God of War 3» være et av tidenes beste spill? Svaret er et definitivt «tja». Til tross for sin actionpregede masseappell, så er samtidig «God of War 3» et sjangerspill – og enn så perfeksjonert det er, så våger det ikke å bryte ut av sjangerens strenge konvensjoner.

Ikke noe sted blir dette så tydelig som i spillets nærmest ekstreme linæritet. «God of War 3» kan sammenlignes med å sitte på et tog i høy fart. Det er morsomt og spennende, underveis kan du kjøpe Kvikk Lunch og slappe av – men toget avviker aldri fra sporet. «God of War 3» kan spilles på én måte – og det er rett frem. De fleste utfordringene i spillet kan løses på én måte, fiendene er skriptede og variasjonen i spillet er ekstremt begrenset. Slik sett er «God of War 3» nesten som en film, som man ser fra start til slutt og som aldri blir annerledes, bare underholdende underveis. Dette gjør også at gjenspillsverdien er forholdsvis lav, fordi i «God of War 3» vet man alltid hva som venter rundt neste sving.

Dette frarøver imidlertid ikke «God of War 3» sin genialitet. Enn så lenge man innfinner seg med spillets linæritet og skriptede handlinger, så er «God of War 3» det perfekte «hack-and-slash»-spillet – og langt på vei også det perfekte tidsfordriv. Det er spennende, vakkert, engasjerende og lettspilt.  

Derfor sier jeg: «dong_93» – som sendte meg melding på PSN Network – du har mye å se frem til. «God of War 3» vil rokke ved din forståelse av hva et actionspill skal være, og gi deg mange, mange søvnløse netter. Gled deg!

«God of War 3» slippes 17. mars 2010, og kommer eksklusivt til Playstation 3.