Møt Vincent. En 32-år gammel fyr med kjæreste og jobb. Livet er helt greit, Vincent er fornøyd. Men så skjer det noe. Kjæresten begynner å mase om giftemål. Om å ta steget videre. Og etter en natt på fylla og litt uskyldig flørting med en ung blondine ender Vincent opp med å være utro. Sidespranget plager han i form av grusomme mareritt og spørsmålene gnager på samvittigheten. Hva skal han gjøre? Hvem skal han velge?

Voksent

Jeg har spilt mange japanske rollespill, og først og fremst er jeg imponert over hvor friskt og nytt Catherine føles. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har reddet verden med en ung tenåringsgutt med stritt hår og hukommelsestap som bare kan si “…”. I Catherine er jeg Vincent, en litt surrete 32-åring som ikke skal redde verden, han skal finne ut hvem han er og forsøke å overleve marerittene sine underveis.

Catherine er et voksent spill. Ikke på grunn av de småerotiske animesekvensene, men på grunn av tematikken. Vincent slår meg som en gjennomsnittlig japaner i 30-årene, fanget av konformiteter og karrieresamfunnet. Han har valget mellom å leve et gjennomsnittlig liv med sin opprinnelige kjæreste Katherine, eller ta sjansen på galskap og kaos med den impulsive blondinen Catherine. Jeg kjenner igjen flere av dilemmaene Vincent står ovenfor fra mitt eget liv. Det er enkelt å projisere min egen moral over på Vincents valg.

Akkurat denne gjenkjennelsesfaktoren gjør Catherine til et helt unikt japansk rollespill. At det er folkene bak suksessrollespillserien Persona på Playstation 2 som står bak er ingen overraskelse. I Persona-spillene lykkes de med å blande en japansk high school-simulator med et fengende tradisjonelt rollespill der mystiske tårn skal utfordres. I Catherine klarer de å flytte handlingen ut fra skolemiljøet og inn i baren til Vincent og kompisene med stor suksess.

Se traileren til Catherine her:

Puzzle

På veien har Atlus gått bort fra mye av det som danner grunnlaget for tradisjonelle japanske rollespillet. I stedet for rundebaserte kamper mot utallige monstre må Vincent med jevne mellomrom overleve bisarre drømmer. I drømmeverdenen forvandles Vincent til en sau, og sammen med andre menn i saueform må han overleve ved å klatre opp svære tårn som består av kvadratiske byggeklosser. Klosser kan skubbes og dras slik at man kan lage trapper og avsatser.

Drømmesekvensene føles mer som actionbaserte puzzlespill der man stresser mot klokka for å tenke ut hvilke blokker som bør flyttes og hvor man bør gå. Det virker i starten noe kaotisk, men etter hvert lærer jeg meg et par finurlige teknikker, og da føler jeg at jeg har mer kontroll.

Når Vincent ikke drømmer eller er fanget i lange mellomsekvenser med sine to damer, befinner han seg på den lokale baren. Her kan man prate med ulike folk, følge med på nyhetene om en mystisk bølge med dødsfall som rammer unge menn, sende tekstmeldinger til damene sine, og drikke seg vekk fra sorgene.

Mine to timer i selskap med Vincent har definitivt gitt meg mersmak. Catherine fremstår som et sjeldent intelligent og jordnært puzzle-rollespill. Det har vært en fornøyelse å følge trekantdramaet så langt, og jeg gleder meg til å hjelpe Vincent med å gjør de rette valgene videre.

Se flere bilder fra Catherine på neste side.

Catherine er utviklet av Atlus og utgis av Deep Silver. Spillet skal lanseres på Xbox 360 og Playstation 3 i Europa før jul.