Den persiske prinsen har hatt en variert karriere siden han debutert i Brøderbund-spillet «Prince of Persia» i 1989. Med «Prince of Persia: The Forgotten Sands» forsøker Ubisoft å returnere til røttene etter avsporingen i 2008.
Mislykket forsøk
Ubisoft forsøkte nemlig å gjenoppfinne spillserien for to år siden, i spillet som, forvirrende nok, bare fikk tittelen «Prince of Persia». I tegnefilmaktig grafikk fikk prinsen følge av en magisk prinsesse som reddet han fra den sikre død hver gang han ramlet utfor et stup. Eller ble stukket av et sverd. Eller ble slengt i en vegg. I det forrige spillet var man rett og slett udødelig, og plattformelementene fra tidligere spill var fjernet til fordel for en enkel trykkelek der man bare trengte å trykke på rett knapp til rett tid for å få prinsen til å gjøre de sykeste ting langs vegger og tak.
Meningene var delte om forgjengeren, og selv om mange mislikte at plattformelementene hadde blitt forenklet, var det ingen tvil om at eventyrstemningen, og karakterutformingen var den beste noensinne i serien. Prinsen hadde glimt i øyet, og det flørtende forholdet mellom prinsen og prinsessen var en fryd å følge. Det grafiske designet var også svært vakkert.
Derfor føles det litt som et steg frem og to tilbake når plattformelementene er gjenopplivet i «Prince of Persia: The Forgotten Sands», mens karakterdesign og grafikk har blitt grått og kjedelig.
1001 natt
«Prince of Persia: The Forgotten Sands» vender rett og slett tilbake til det første 3D-spillet i serien, «Prince of Persia: The Sands of Time», som dukket opp på Playstation 2 i 2003. Vi befinner oss i «1001 Natt»-aktige omgivelser, i eksotiske Persia. Eller Iran, som det heter i dag, men det har kanskje ikke den samme eksotiske klangen. Prinsens hjemby er invadert av en diger hær, og for å stoppe fiendene bestemmer storebroren til prinsen seg for å slippe løs en legendarisk armé som er fanget i palassets skattkammer. Men det skal vise seg at dette er langt fra noen god idé.
Historien er ikke noe å skrive hjem om, og sammenlignet med forgjengeren fra 2008 er jeg rimelig skuffet. I stedet for den bråkjekke eventyreren vi ble kjent med for to år siden, styrer vi et langhåret ungdomsidol uten særpreg og karaktertrekk. Mørk og udefinerbar, med en grunge-aktig «soul patch» på haka. Den nye prinsen er en av de mest intetsigende spillheltene jeg har styrt på lenge, og allerede etter noen timer føler jeg at jeg kjeder meg i hans selskap.
Det hjelper heller ikke at omgivelsene har gått bort fra den fantasirike arkitekturen og tegnefilmstilen. Områdene i «Prince of Persia: The Forgotten Sands» er forutsigbare og trauste.
Utforsking og kamp
Store deler av spillet går med til å klatre, utforske og hoppe seg rundt i digre områder. Fra søyle til søyle, langs vegger og korridorer. Her er spillet på sitt aller beste, kontrollsystemet har nok bevegelser til at man virkelig kan ta seg frem på flere kreative vis, men presisjonen er ikke alltid helt på topp. Det kan være vanskelig å beregne hopp av og til, og en ikke-eksisterende kameramann hjelper ikke akkurat til. Spillets første instruks i opplæringsnivået er hvordan du skal styre kameraet, og etter å ha opplevd et nært sagt perfekt datastyrt kamera i «Super Mario Galaxy 2» føles det ekstremt gammeldags å måtte sirkle og snurre og posisjonere det manuelt i «Prince of Persia: The Forgotten Sands».
Når man ikke utforsker slåss man som regel. Her har Ubisoft gått for kvantitet foran kvalitet. I mange kamper slåss man mot en hel horde av fiender. Det ser som regel bra ut, men kampsystemet mangler dybde. Mange av fiendene er dessuten treige som sirup, og signaliserer angrepene sine så tidlig at man har flere sekunder på seg til å rulle unna. Dermed blir bare noen av kampene så nervepirrende og intense som de burde være. Resten er ren plankekjøring.
Som i «Prince of Persia: The Sands of Time» står tidsspolingsfunksjonen sentralt, og det er et takknemlig tilskudd. Fall til døden forekommer relativt ofte, og det er svært behagelig å bare kunne spole tiden tilbake noen sekunder for å prøve på nytt.
Godkjent tidsfordriv
Problemet med «Prince of Persia: The Forgotten Sands» er ikke at det er et dårlig spill, det er et teknisk godkjent spill som har veldig lite å by på. Det er uengasjerende og dårlig fortalt, og jeg mistenker at spillet har vært et rent pliktløp for utvikleren, for å sko seg på PR-apparatet rundt filmen som hadde premiere samtidig som filmen kom. Det har forøvrig fint lite med filmen å gjøre bortsett fra navnet og 1001 natt-atmosfæren.
Et godkjent spill altså. Greit tidsfordriv. Noe å plukke opp fra tilbudskurven om et års tid når du opplever en spilltørke og bare vil ha et eller annet som ikke er for krevende å slappe av med en helg.
Klikk deg inn på neste side for flere skjermbilder fra spillet!
«Prince of Persia: The Forgotten Sands» er utviklet og utgitt av Ubisoft. Spillet er i salg til PC, Playstation 3, Xbox 360, Wii og Nintendo DS.