Jeg har alltid observert spillere som fordyper seg i spill som Animal Crossing og Minecraft med litt misunnelse. De kan sitte timevis og dagevis mens de bygger, samler, flytter og pynter om og om igjen, men hver gang jeg prøver fører åpenheten til at jeg rett og slett mister motivasjonen.
Dette er et gjentakende problem for meg, og har dukket opp i alt fra tidligere nevnte Animal Crossing og Minecraft til The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom. Jeg synes ikke nødvendigvis det er interessant å gjøre alt JEG vil, jeg blir mer engasjert av å oppleve hva spillutviklerne ønsker å formidle (det er viktig å presisere at dette er preferanser, jeg mener selvsagt ikke at dette handler om kvaliteten på et spill).
Nå har Pokopia dukket opp, med beskrivelser som “Animal Crossing kombinert med Pokémon” i annenhver artikkel på nettet. Sannheten er at spillet nok ligner mer på utvikler Koei Tecmos tidligere Dragon Quest Builders-spill, men likevel ble jeg og resten av verden fascinert av konseptet. Spørsmålet ble da om Pokémon-entusiasten i meg ble hakket mer gira på å bygge, samle, flytte og pynte hvis det var Pokémon som bakteppe, eller om spillmekanikkene fortsatt ikke engasjerte meg. Sannheten ligger faktisk litt imellom de to, men det viktigste er nok at jeg nå er ganske sikker på at Pokopia er det beste eksklusive spillet jeg har spilt til Switch 2 så langt.
Spillet starter med at man møter Pokémonen Ditto, som dukker opp i en verden med få Pokémon og ingen mennesker. Her ville man kanskje forventet at dette spillet enkelt og greit var satt i en menneskeløs verden, men tvert imot! De få Pokémonene som er igjen lurer også på hvor menneskene er, og prøver å finne ut hvor de har tatt veien. Ditto, som er karakteren du styrer, var faktisk eid av en trener. Det menneskelignende utseende Ditto påfører seg selv, er basert på hvordan den husker at eieren så ut. Du møter fort Professor Tangrowth, en Pokémon som har blitt vant til å bo alene, og sammen tar dere på dere oppdraget om å finne de forsvunnede Pokémonene, finne ut hva som skjedde med menneskene og rydde opp verden rundt dere på veien.
Spillmekanikk-loopen i Pokopia er kanskje ikke så overraskende. Du klargjør et habitat som passer til en viss type Pokémon, og når Pokémonen dukker opp kan du gjøre små tjenester for at den skal bli i bedre humør. Noen av Pokémonene kan lære deg triks, andre kan hjelpe deg med å forbedre omverdenen og en del av dem rusler bare rundt og nyter tilværelsen. Dette er ikke nødvendigvis engasjerende mekanikk, og det er her jeg hadde falt av i lignende spill, men Pokopia har et kanskje overraskende ess i ermet: Historien som beveger seg i bakgrunnen.
Historien i dette spillet er faktisk overraskende dyp. Ikke nødvendigvis fra scene til scene, men når man etter hvert oppdager hva som har skjedd før spillets start. Det er spredd rundt om magasiner, dagbøker, notater og andre tekster som maler et bilde av hvordan man kom til punktet spillet begynner på, og spillet skaper mysterier like ofte som det løser dem. Dette er ikke verdens beste spillhistorie, men likevel var det en konstant mating av nye detaljer som gjorde at jeg alltid var gira på å fortsette med jobbingen. En konsekvens for min del ble da gjerne at jeg ikke brydde meg så mye om hvor pent ting så ut. Jeg fikk en mer praktisk tilnærming hvor jeg puttet det som trengtes nærmest der jeg var, uten tanke på estetikk og slike ting. Heldigvis ble jeg ikke straffet for det, annet enn et forferdelig rot hver gang jeg satt foten utenfor hjemmet mitt.
Spillmekanikken og historien i Pokopia utvikler seg gradvis gjennom opplevelsen, og selv om ingen av dem sjokkerte meg, klarte begge deler å holde meg fokusert og interessert fra begynnelse til slutt. Jeg vil nok ikke si at høydene var de høyeste jeg har opplevd på lenge, men gjennomsnittet var meget godt. Hvis du har en Switch 2 og er interessert, anbefaler jeg å hoppe i det. Hvis du IKKE har en Switch 2, men blir engasjert av konseptet “Pokémon møter Animal Crossing”, vil jeg også si at det er verdt det. Jeg er nok ikke så engasjert på å fortsette å spille etter rulleteksten, men for de som ønsker det er det mange timer bygging, samling, flytting og pynting parat.













