The Witness er et banebrytende indie-spill som ble lansert 26 Januar 2016 til PC og PS4 (Kommer senere i år til iOS TBA). Dette lille puzzle-adventure spillet laget av Thekla, Inc. med Jonathan Blow (Braid) i ledelsen er ganske enkelt en fantastisk opplevelse. Men før du går i gang med spillet vær forberedt på at frustrasjon og glede vil gå hånd i hånd. Her vil virkelig hjernen din bli testet på alle mulige måter.

Da jeg først hørte om The Witness for et års tid siden ble jeg veldig interessert i konseptet med å fylle en verden til bristepunktet med puzzles. Det eneste jeg var bekymret for var hvordan dette ikke skulle bli kjedelig etter en times tid. Her var jeg nok ikke alene om å ta feil. The Witness har en helt utrolig variasjon i sitt tilsynelatende enkle design. Disse «labyrintene» ser kanskje enkle ut, og er rimelig enkle de første 10 minuttene. Etter dette blir det bare mer og mer komplisert. Men før det blir for vanskelig er du allerede hekta, og da slipper ikke spillet taket før den siste labyrinten er løst.

Spillet går ganske enkelt og greit ut på å løse såkalte labyrinter. Disse labyrintene kan finnes som formasjoner ute i naturen, men vil som regel være på gjennomsiktige plater som finnes overalt i verdenen. Spillet holder sted på en fargerik og solfylt øy spekket med puzzles. Her går du rundt i førstepersonvinkel mens du trekker inn det fantastiske landskapet, og hører på den vakre lyden av naturen blandet med en slags behagelig og urovekkende stillhet. Med en åpen verden er det bare å gå dit du vil, og løse de labyrintene du måtte ønske. Alt for å nå ditt endelige mål.

Det finnes omtrent ingen tutorial i spillet. Du blir bedt en gang om å trykke på X (PS4) og en annen gang om å trykke på R2, og dette er for å lære deg hvordan du setter i gang en labyrint og hvordan du løper. Etter disse «tipsene» er du helt på egenhånd. Minst mulig tutorial gjør det lettere å bli dratt inn i verden. Det fantastiske med dette spillet er at det finnes ikke en eneste labyrint som ikke kan løses på en logisk måte. Mange kan være vanskelig, men de er alltid logiske. Enkelte labyrinter bruker farger, og lyder for å gjøre ting vanskeligere og variert. Noen bruker skygger, og objekter i bakgrunnen for å variere. Det å bruke verden man har laget rundt spillet på en slik måte er utrolig smart, og skaper en slags lyst på mer. Jeg gikk hele tiden rundt og lette etter nye labyrinter. Det er ikke få av dem. Til sammen er det over 650 forskjellige labyrinter, og en ekstrem variasjon i hvordan man løser disse. For ikke å snakke om måten man blir introdusert til nye varianter av disse labyrintene. Det går ikke for fort, men heller ikke for sakte. Det blir vanskeligere og vanskeligere på en grei måte. Slik man forventer at vanskelighetsgraden i et spill skal være. Konseptet høres kanskje kjedelig ut på papiret, men det er noe helt annet når man kommer inn i spillet.

Spillet byr på en fantastisk detaljert, og fargerik verden. Med stor variasjon i landskap, og en slags mystisk atmosfære. Grafikken er til å bli målløs av, men ikke fordi den er foto-realistisk. Grafikken er noe eget, og spillet har sin helt unike stil. Fargene er spektakulære, og brukt på en varsom og intelligent måte. Fraværet av musikk er absolutt ikke noe minus, men nærmest et pluss. Spillet har et fantastisk lyddesign, og skaper en isolert atmosfære med naturlige lyder blandet med fottrinnene dine. Dette skaper en idyllisk stemning som også kan føles skummel og uhyggelig. Surroundlyd er brukt meget bra i dette spillet, og hjelper utrolig mye til å få deg «inn i spillet». Det fikk meg til og med til å skvette et par ganger. Dette enkle, men også utrolig fascinerende designet på både lyd og bilde gjør at det blir enklere å engasjere seg i gameplayet. Lyd og bilde svinger deg rundt i ulike retninger følelsesmessig. Bilde gjør deg rolig og avslappet mens lyden kan skremme, men også berolige. Alt er så enkelt på øyet samtidig som det beundrer. Øya har en slags barnslig vidunderlighet til seg. Visuell poesi på sitt beste om man skal si det sånn. Variasjonen i terrenget og oververdenen generelt gjør det enkelt å orientere seg. Men i et slikt spill er ikke det å gå seg bort noe minus. Iallfall ikke med et slikt fantastisk landskap.

Hele spillet funker som en stor IQ-test, og etter å ha løst en labyrint så vil du bare løse neste. Vanskeligheten kan bli ekstrem til tider, men spill det sammen med en venn så blir det både mer morsomt, og enklere. Å greie ut dette spillet uten bruk av FAQ eller walkthrough er kanskje noe av det mest tilfredsstillende jeg har opplevd. Det er rene lykkerusen å greie den labyrinten du har holdt på med i en halvtimes tid. Det er nettopp dette som er så «banebrytende» med The Witness. Det tar for seg en forholdsvis enkel oppgave og gjør den interessant i timesvis. Ikke bare på en ålreit måte, men på en nærmest perfekt måte.

Det som er veldig synd, og en av de få tingene som trekker spillet ned er mangelen på en historie. Selv om det finnes lydfiler rundt omkring så er disse bare forskjellige sitater fra ulike kjente personer fra historien. Det er til og med en plass hvor man kan spille av filmer man finner rundt i verden, men disse er lite forklarende. Man må nærmest trekke sine egne konklusjoner. Til å begynne med tenkte jeg som så at de spørsmålene jeg måtte ha om spillet skulle bli svart enten på slutten eller eventuelt gjennom det visuelle i verdenen. I mange tilfeller var dette rett, men de største og dypeste spørsmålene mine ble aldri besvart. Det kan godt hende at dette bare er min oppfatning, og at mange andre finner spillets «historie» tilfredsstillende. På mange måter var den det, men på mange måter fortsatt ikke. Kanskje det var meningen helt fra starten, men i mine øyne er det bare lat skriving. Folkene bak spillet er utrolig smarte det kan jeg se gjennom det utrolige designet på mange av labyrintene, men det å gjøre en historie til et større mysterium enn spillet er ikke meget lurt for å appellere til massen. Ikke misforstå meg jeg elsker en god innviklet historie, men man kan ikke lage historien sin så innviklet at den ikke blir fortalt engang. Iallfall ikke i en åpen verden med sporene spredt for alle vinder, og hvor man kan velge å gå sin egen vei. Jeg setter fortsatt pris på denne unike måten å fortelle en historie på. Jeg bare forventet mer.

En ting som irriterte meg litt var når jeg ble ferdig med spillet. Da ble lagringen min slettet, og jeg måtte begynne på nytt. Dette betyr at du må fullføre spillet hundre prosent før du eventuelt skal gjøre den siste labyrinten. Spillet kan virke noe langt om du skulle spille det i et kjør. Anbefaler å spille det i flere runder. Kan bli vanskelig for de fargeblinde, og de med dårlig hørsel. Selv om det er få puzzles som involverer lyd, og farger så er disse nødvendige for å komme seg videre. Dette er litt dårlig gjennomtenkt. Enkelte ganger kan det være vanskelig å vite hvordan man løser en labyrint. Det positive er at løsningen finnes alltid en plass i verden, og alt er logisk på en eller annen måte. Skulle du slite så kan du også komme tilbake senere, og heller fokusere på andre puzzles imellomtiden. Til tider kan spille bli ekstremt frustrerende, men da er også gleden mye større når du skulle løse labyrinten du sliter med.

Iløpet av hele spillet kom jeg aldri borti bugs eller glitcher. Jeg hadde heller ikke noe problem med save funksjonen. Den fungerte helt perfekt i mine øyne. Litt merkelig progress-bar, men sjarmerende. Elsker «fast travelen» i spillet som består av en båt som du selv bestemmer hastigheten på. Den er ikke særlig rask, men den får deg dit du må. Den lar deg trekke inn det fantastiske landskapet, og er et fint lite avbrekk fra problemløsningen. Spillet har enkle kontroller, og et enkelt meny-oppsett.

Alt i alt er spillet en utrolig opplevelse som du sent vil glemme. En fantastisk atmosfære med flott lyd. En stilfylt grafikk med særpreg. Og ikke minst et enkelt, men også utrolig komplisert gameplay som vil underholde i timesvis. Ikke langt unna et mesterstykke av et spill. The Witness vil nok være på manges tunger i år, og er en god kandidat til årets spill. Dette er ekstremt mye spill for pengene, og en sykt bra investering for alle puzzle-adventure fans der ute. Jeg storkoste meg hvert eneste minutt iallfall.