Death Stranding 2: On The Beach. Hideo Kojima er tilbake og overgår seg selv nok en gang. Universet er større og mer detaljert enn noensinne. Karakterene man elsket fra Death Stranding er tilbake med et par nykommere. Fra første øyeblikk jeg startet spillet følte jeg at jeg var tilbake i en verden jeg kjente godt og jeg skjønte raskt at dette om til å være en spesiell spillopplevelse. 

En historie som fortsatt ikke gir mening.

Er det en ting jeg vet om Hideo Kojima så er det hans kjærlighet for komplekse historier som absolutt ikke gir mening, og Death Stranding 2 er ingen unntak. Sam og Fragile er tilbake og denne gangen skal de linke opp post apokalyptiske Australia til The Chiral Network. Med seg får de Tarman som kan styre skipet DHV Magellan og lar deg reise fra sted til sted(Spilt av legendariske George Miller og jeg setter veldig pris på ironien til Kojima). Vi møter også Tomorrow spilt av Elle Fanning og selvfølgelig er Higgs tilbake for Troy Baker må alle spill ha og en god villain kan brukes opp igjen. 

Selv om historien er rar så er den utrolig god. Kanskje den beste Kojima har skrevet siden Metal Gear Solid 3: Snake Eater. Jeg har ledd jeg har hatt tårer i øynene, og dype temaer som familie, håp og forbindelser mellom mennesker etter en katastrofal event. Alle de nye karakterene er fine og gjør gode jobber. (Noe man må forvente når man bruker AAA Hollywood skuespillere men Kojima som den cinefilen han er overrasker meg alltid).

Fotorealisme på spill

La oss  snakke litt om det grafiske. For Kojima Productions har overgått seg selv her. De bruker Playstation 5s hestekrefter for alt de ter verdt til å skape en verden med mer detalj enn jeg noensinne har sett i et spill. Det er nesten fotorealisme over det. Australia er ødelagt, creepy og full av BTs og fiender, og majestetiske fjell med snø gjengjitt med en eye for detail som bare Kojima klarer. 

Animasjonene og karakterdesignene er på et nivå som setter skyhøy standard for hva man kan forvente av andre spill senere. 

Mer enn en “Walking Simulator”

Mange kritiserer Death Stranding for å være en walking simulator, og de kunne ikke ta mer feil. Leveringer og logitiskk er kjernen i gameplayet. Ja, og du reiser fra punkt A til punkt B men de ter mer utfordrende og givende enn noensinne. Det er mye innhold inkludert sideoppdrag hvor du skal fange dyr i naturen og ta de med til en dyrehage som kan beskytte de. Og levere ut pizzaer til de andre i postapokalypsen. 

Flere baser som Sam må ta ned med nye fiender og nye våpen. Og nye kjøretøy. Det er så mye gameplay variasjon i Death Stranding 2. Flere måter å navigere på og folk er så flinke til å bygge veier og broer for å få store tunge leveringer til å bli lettere. Jeg er ikke veldig flink til å bruke den POC til å bygge ting selv men jeg er vldig flink til å trykke på like for å vise takknemlighet. Fellskapsfølelsen og samholdet med andre portere har alltid vært en viktig part av Death Stranding universet. 

Absolutt Kojima 25

Kojima har ekstremt god musikksmak. Han poster alltid om forskjellig artister han liker og lydsporet er et perfekt komponert “Absolutt Kojima 2025” med alle hans store favorittlåter. Det klarer å fange essensen av spillets desperasjon og melankoli. Det har gått mye av låtene her rett inn i Spotify listen min.

Lyddesignet er godt gjennomført med realistiske lydeffekter som klarer å skape følelsen av å være alene i dette ødelagte Australia. Mesteparten av Voice Actingen er enestående med et par unntak som George Millers karakter Tarman dessverre som en skuffelse. De beste er Norman Reedus Lea Seydoux, Elle Fanning og Luca Marinelli.

Verdt ventetiden

Death Stranding 2 er et bevis på at Hideo Kojima er på sitt beste når han får være den lille filmbesatte raringen han er. Dette er en av tidenes beste oppfølgere og Kojima overgår alle forventninger og leverer noe som både føles originalt og velkjent. Spillet er en hyllest til sin forgjenger og Kojimas lange karriere og det er tydelig at det har gått mye kjærlighet inn i hver eneste detalj av dette spillet. 

Konklusjon

Death Stranding 2 er en opplevelse jeg kommer til å komme tilbake til mange ganger i år, for her er det nok å gjøre selv etter historien. Det er et spill som utfordrer, rører og inspirerer deg på måter få andre kan. Hideo Kojima leverer nok et mestrverk som vil bli stående som det definitivt beste Playstation 5 spillet vi har fått så langt. 

Death Stranding 2: On The Beach er for alle som elsker Hideo Kojima eller er på jakt etter en dyp og meningsfull spillopplevelse. Dette er et must play og spill som kunstform. Det er bare å bøye seg for mesteren som har levert ett av de beste spillene siden Metal Gear Solid 3: Snake Eater.