Jeg har gode minner fra SWAT 4 helt tilbake i 2005, et spill som fanget essensen av taktisk politiarbeid på en måte få andre spill har klart siden. Når jeg spiller Ready or Not på Xbox i dag, er det nettopp den samme følelsen jeg får – uforutsigbare fiender, smale korridorer, kjappe avgjørelser og en ubehagelig realisme som setter deg på kanten av stolen.

Jeg har fulgt Ready or Not helt siden early access på PC, og det er ingen tvil om at spillet har kommet en lang vei. Samtidig må jeg si at jeg fortsatt foretrekker PC-versjonen, mye på grunn av kontrollsystemet. På Xbox fungerer det greit, men det føles litt mer knotete å få ut kommandoer i farten. I tillegg så responderer ikke mine lagkamerater like godt på kommandoene på konsoll, noe som kanskje kan fikses i en framtidig patch. Uansett ganske irriterende når man har kommet et stykke i oppdraget bare for å innse at du løper alene inne i ett rom full av bad guys, mens lagkamerater fortsatt står fast i en dør åpning.

Den kunstige intelligensen har forbedret seg betraktelig siden da jeg spilte det på PC i early access, men jeg synes fortsatt den er noe simpel. Lagkameratene mine gjør ofte jobben greit. De dekker hjørner, sikrer sivile og følger ordre. Men like ofte står de fast i døra, blir blokkert av gjenstander i et rom, eller gjør valg som virker alt annet enn taktiske. Det er en blanding av frustrerende og småkomisk, men likevel finner jeg meg selv stadig tilbake i spillet. Det er nemlig noe avhengighetsskapende ved Ready or Not, selv når det irriterer.

Fiendene, derimot, føles ofte urettferdige. Mange ganger har jeg opplevd å bli skutt ned før jeg i det hele tatt har rukket å registrere hvor skuddene kom fra. På den ene siden skaper det en rå spenning der du aldri kan føle deg trygg,  men på den andre siden føles det mer som juks enn realisme.

Grafisk sett er spillet helt greit, men det er ikke en høydare på konsoll. Animasjonene er stive, særlig når du håndterer sivile eller fiender. Lyddesignet er derimot en styrke: lyden av skuddsalver i trange korridorer, rop fra mistenkte og lagkameraters korte bekreftelser bygger en intens atmosfære som ofte får pulsen min til å stige. Kuler suser gjennom dører og vegger slik at du må være på vakt hele tiden.

Jeg har ikke testet multiplayerdelen selv, men alt tyder på at det er her spillet virkelig skinner – spesielt med dedikerte venner som spiller taktisk og kommuniserer godt. For min egen del har jeg spilt mest alene, og likevel har jeg klart å runde de fleste kartene med en A-score (beste rang er S). Det gir en tilfredsstillende mestringsfølelse, selv om variasjonen i oppdrag kunne vært større.

Spillet tilbyr en rekke ulike scenarioer, men det er ingen historie som binder oppdragene sammen. Det kan variere fra en gissel situasjon i en bensinstasjon til et narkoreir som har eksplosive feller skult bak enkelte dører.
Hver runde føles ulik da både antall kriminelle og hvor de befinner seg på kartet er tilfeldig. Det som den ene gangen er en trygg dør å åpne, kan vise seg nå å være en minelagt dør som tar ut hele laget ditt i ett smell.
Jeg skulle gjerne sett mer tid brukt på planlegging før hvert scenario, litt mer strategi og tilpasning. Selv om utvalget av våpen og utstyr er bredt, har jeg opplevd at jeg ender opp med å bruke de samme løsningene i nesten alle oppdrag. Det blir fort en rutine i stedet for en genuin strategisk vurdering.

Konklusjon

Ready or Not på Xbox er et intenst og tidvis brutalt taktisk skytespill som gir meg sterke flashbacks til SWAT 4. Det er et spill som kan frustrere deg med sine stive animasjoner, litt for enkle AI-lagkamerater og fiender som virker urettferdig overlegne. Samtidig er det nettopp denne nådeløse intensiteten som gjør spillet vanedannende.

Jeg hadde håpet på mer – mer variasjon, dypere planlegging, en historie eller i det minste en bedre følelse av progresjon. Men selv med sine mangler er Ready or Not et av de få spillene som virkelig leverer ekte taktisk FPS på konsoll, og det er i seg selv verdt en anbefaling om du liker denne type spill.