God morgen til alle dere kjære, trofaste lesere hjemme i Norge. Eller god kveld. Tidssoner er ikke så greit å holde styr på her jeg sitter i Tokyo, verdens største metropol, og et stoppested på svært mange spillentusiaster og selvutnevnte nerders pilegrimsreiser.

Dersom du noen gang har vært i Tokyo vet du nok hvilke myriader av populærkultur du kan finne i denne byen, og for en spillentusiast som meg selv er det noe å glede seg over på i hvert fall annenhvert gatehjørne. Fra én nerd til en annen ønsker jeg derfor å dele noen av disse opplevelsene med, vel, deg, du fabelaktige, elskede leser. Joda, jeg vet jeg kanskje smører litt tjukt på, men over de neste månedene mens jeg er her på språkkurs, kan du vente å få lese flerfoldige interessante reisebrev om spillkultur her i den japanske hovedstaden.

Over de kommende ukene vil du kunne lese mye forskjellig om japansk spillindustri, hvordan spillkultur her er synlig på gata og på togene til nesten hver tid, og om en ikke så altfor lite interessant kunstutstilling med spill og interaktiv underholdning i en av hovedrollene. Men alt til sin tid, leser-kun (litt japansk lingo der, forresten. Ikke bli skremt!). Først tenkte jeg nemlig at vi kunne ta en titt på den kanskje definitive japanske spillopplevelsen: arkadehallen.

Selv om arkadehaller er nesten utdødde hjemme i Europa, og i hvert fall i Norge, lever de her i soloppgangens land i beste velgående. Som et hellig hus for spilleglade mennesker, er det mye å sløse bort sine skinnende 100 yen-mynter på. Dersom du ikke har noen mynter på deg, trenger du likevel ikke å snu i døra. De fleste arkadehaller, eller «gemu-senta» som de heter her til lands, har nemlig noen ganske snedige vekslemaskiner som kan være uunnværlige stoppepunkt før du begynner ferden fra spillkabinett til spillkabinett.

Med kjedelige økonomiske dikkedarer unna veien, kan du dog sette i gang med opplevelsen du kanskje har drømt om, eller som du i det minste kommer til å like ganske godt. La deg først bli overveldet av støyen fra alle de bråkete maskinene, men prøv å kom deg bort til noe du synes ser interessant ut. Det første du kommer til å legge merke til, er som oftest klomaskiner eller UFO Catchers. Disse har du kanskje vært borti før, og de går som oftest ut på at du betaler en gitt sum per forsøk på å dytte en fysisk premie ned til ei luke, slik at du får plukke den ut.

UFO-fangere er notoriske pengesluk, så vær forsiktig! Selv har jeg klart å vinne to figurer mens jeg har vært her, men jeg må ærlig innrømme at jeg har gitt opp etter noen bortkastede forsøk på et litt stygt håndkle. Dersom du ser en figur du liker, men som du ikke klarer å vinne, kan et godt tips være å sjekke noen figurbutikker i et av Tokyos mer nerdete distrikt, hvor du kanskje kan finne de til en billigere penge enn det du ville vært nødt til å satse for å dytte den ned (mer om dette i et senere reisebrev).

Dersom du ikke ønsker å fylle opp kofferten med plastikk, eller om du bare trenger noe annet å fylle tankene med etter at halve budsjettet er tømt i klomaskinene, må du gjerne gå lenger inn i arkaden. En av de mest representerte sjangerne er utvilsomt rytmespill, og du kan finne mange ulike varianter her. Min favoritt er nok Taiko no Tatsujin, et spill hvor du slår på ei fysisk tromme med to pinner, til akkompagnement av alt fra klassiske stykker som Bach og Beethoven, via musikk fra spill og anime, til J-Pop og vokaloidmusikk. Mengden av låter er fengslende, og de aller fleste vil finne noe å slå seg løs med.

Andre gode rytmespill inkluderer MaiMai, hvor du spiller på en stor touchskjerm som ser ut som ei vaskemaskin; klassikeren Pop ‘n Music, som med minimalistisk gameplay fordelt på ni fargekodede knapper; eller Guitar Freaks, et spill hvor du bruker en plastgitar som kontroller, og som er kjent for å være inspirasjonskilden bak Guitar Hero.Om du føler deg mer konkurransedrevet, kan jeg kanskje anbefale deg å spille et fightingspill som Pokkén Tournament eller BlazBlue Continuum Shift 2 med en venn eller en tilfeldig japaner. Fightingspill er litt mer preget av gjennomtrekk i spillhallene enn det rytmespillene er, så det kan hende at du finner noen andre fightingspill på ditt besøk dersom du leser dette i framtiden en gang. Ellers kan også racingspill være et godt alternativ, og du kan finne både klassikere som Initial D eller Mario Kart. Sistnevnte er utvilsomt det mest utbredte, og du kan finne lange rader med Mario Kart Arcade DX i nesten hvilken som arkade. Og, om du føler deg nostalgisk og lengter tilbake til glemte tider i bowlinghallen, kan jeg anbefale et gjensyn med lufthockey. Det kommer på det samme hvor hardt du suger i spillet, det er skikkelig gøy å slå en puck rundt i nullfriksjon.

Lengre opp i etasjene finner du gjerne røykfylte hjørner med pachinkomaskiner. Spill hvor du skal justere styrken på en kuleutskyter, slik at flest mulig kuler skal treffe et hull i maskina og trille ut i et brett. Du kan så bytte inn kulene mot diverse premier. Disse er svært populære blant middelaldrende kontorarbeidere, og har ofte karakterer eller tema fra ulike animeserier eller spill.

Det virkelig magiske med japanske arkadehaller er dog at du kan finne så mange vilt uforventede ting å leke deg med. I tillegg til UFO-fangere hvor du kan vinne håndklær, figurer og veggtepper, figtingspill, rytmespill, bilspill og pachinkomaskiner er det en uendelig lang rekke av obskure sjangre en ikke ville forventet. Skytespill med plastpistoler, shumps, et Luigi’s Mansion-spill med en støvsuger-replika, quizspill og for ikke å glemme hesteveddeløpssimulatorer.

Hvis liker spill og virkelig vil føle at du er på den andre siden av jorda: Ta turen innom en japansk arkadehall og slukk tørsten for interaktiv underholdning med helt nye smaker enn du er vant med. Den ordinære tørsten kan du slukke med hjelp fra en japansk salgsautomat, som du også finner inne i arkaden, selvsagt. Velg mellom Pocari Sweat eller CC Lemon. Begge er ganske gode, til tross for at ingen drikke kan gi deg like mye tilfredsstillelse som følelsen du får når en tilfeldig japaner stiller seg opp og digger til musikken mens du får til en perfekt kombo gjennom en hel sang i Taiko no Tatsujin. Ja, jeg spilte på medium, men jo, han så sabla fornøyd ut.

Med beste hilsen,
Håkon

PS. Si gjerne i fra i kommentarfeltet eller send en mail til hakon@spill.no dersom det er noe spillrelatert her i Japan du vil at jeg skal dekke mens jeg er her. Jeg tar gjerne i mot tips og triks!