Verken Resident Evil som serie eller Resident Evil 4 som spill skulle måtte trenge noen introduksjon. Serien som for alvor satte overlevelses-skrekk på kartet har vært med oss i godt over 25 år, og har som alt annet opplevd sine oppturer og nedturer. Få av de oppturene har vært så vesentlige som da Resident Evil 4 ble gitt ut på Gamecube og senere PlayStation 2 og endte opp med å være en av de mest innflytelsesrike spillene noensinne.

Jeg snakker ikke bare om Resident Evil spillene som kom etterpå eller The Evil Within og Dead Space som på hver sine måter bar arven fra Resident Evil 4 videre innenfor samme sjanger, men mye av grunnarbeidet som ble lagt i Resident Evil 4 har slått ringvirkninger i alt fra Gears of War, Bioshock, Mass Effect, Uncharted og The Last of Us, bare for å nevne noen få høy profil tilfeller. Det er ikke uten grunn at Resident Evil 4 fortsatt blir ansett som en av de beste spillene noensinne, og nevnt i samme åndedrag som Super Mario 64, The Legend of Zelda: Ocarina of Time og Half-Life

Det er ikke lenge siden utgiver og utvikler Capcom ble ansett som gammelt nytt og trodde at et comeback var usannsynlig. Jeg husker podcaster fra rundt 2015 som begynte å snakke om at Capcom måtte gjøre som SEGA og Konami å lisensiere ut spillene sine hvis de skulle ha et håp for å overleve i spillindustrien.

Men så i Januar 2017 så skjedde det noe. Resident Evil 7: Biohazard ble sluppet til universal hyllest: Året etter kom Monster Hunter: World, etterfulgt av Resident Evil 2: Remake, Devil May Cry V og Monster Hunter World utvidelsen Iceborn og så en remake av Resident Evil 3.

På seks raske år har Capcom gått fra å virke nesten helt rådløse til nærmest ustoppelige, og det hele begynte med Resident Evil 7: Biohazard.

Som en fan av serien har jeg spist særdeles godt disse årene. I følge meg selv var remaken av Resident Evil 2 en klassiker født på ny og Resident Evil 3 action horror på sitt beste. Jeg er nok i minoriteten som foretrakk nyutviklingen av RE3 foran RE2, men det er fordi det etter min mening var spillet som i størst grad hadde behov for en remake, og hvor nyutviklingen satt spillet i bedre lys. Resident Evil: VIllage var jeg ikke like begeistret for.

Så har vi kommet til nyutviklingen av Resident Evil 4.

Når jeg hørte at Capcom skulle gi denne klassikeren den samme behandlingen de gav de foregående to nyutviklingene var jeg litt i tvil. Av alle spillene fra Resident Evil serien mente jeg at kanskje dette var det som minst trengte en slik overhaling, og etter å ha spilt det så er jeg fortsatt ikke overbevist om at det trengte det.

Forstå meg rett. Resident Evil 4 Remake er et spill som mesterlig oppnår det det setter ut for å gjøre. Det fanger ånden av originalen og moderniserer der det gjerne er et behov. Men utover det er det som jeg skrev i anmeldelsen min av Resident Evil 2 nyutvikllingen vanskelig å vite helt hva man ser etter når man skal bedømme det.

Er det en god gjenskapelse av originalen. Absolutt.

Gjør RE Engine jobben sin med å få det til å se fantastisk ut. Definitivt.

Har de fjernet litt av den pubertale humoren og camp faktoren fra originalen og gjort karakteren litt dypere kanskje. Ja

Resident Evil 4 remaken gjør kort og godt alt det burde gjøre riktig riktig, og vel som det. Selv der de har modernisert leverer de som best i klassen.

Eksempelvis såkalte Quick Time Events (QTE), en noe utskjelt mekanikk hvor spilleren må være forberedt på å trykke knapper for å overleve ting som skjer i spillets mellom sekvenser, som originalen sammen med spill som Shenmue var med på å popularisere, har nå blitt kraftig redusert. Hvorvidt du vil kalle Press X to Evade en QTE eller ikke blir opp til deg.

Dette merkes spesielt godt i møtet med Jack Krauser, en av spillets antagonister. I originalen var spillerens første møte med Krauser en ut dradd sekvens hvor spilleren hele tiden var på tåhev for å reagere mens hovedperson Leon og hans tidligere lærer slåss i en kniv kamp i en filmsekvens. Et feilgrep og man måtte starte hele sekvensen på nytt. I nyutviklingen av RE4 er denne sekvensen omgjort til en nesten Souls– eller Sekiro-aktig kamp hvor pistoler ikke nytter og man må lese fiendens angrep for å kunne parere og vite når man skal angripe. En meget god bruk av den kreative lisensen en nyutvikling gir deg.

Nytt til spillet er også en utvidelse av blå medaljong subquestene som spilleren kan utføre for den enigmatiske handelsmannen. Disse gir spilleren ofte en grunn til å gå gjennom områder de allerede har besøkt for diverse belønninger.

Det er vanskelig å helt fastslå hvor skillet mellom nytt og gammelt går i denne remaken, selv for meg som har spilt gjennom Resident Evil 4 sikkert ti – tolv ganger. I samtaler jeg har hatt med redaksjonen har jeg anslått at det er omtrent 85% av spillet er lett gjenkjennelig hentet fra originalen mens omtrent 15% er nytt eller utvidet innhold. Spesielt den bakre tredjedelen av spillet har fått en litt mer sammenhengende historie og noen klare forbedringer.

Utover det er det i stor grad det samme spillet som ble gitt ut for 18 år siden. Ikke at det er noe problem nødvendigvis. En nyutvikling av en av de beste spillene noensinne som ikke tar noe fra, men for det meste bare moderniserer og tilføyer der det føles nødvendig burde jo være grunnlag nok til å kåre dette til årets spill, selv om vi bare er kommet til mars?

Vel både og. Selvfølgelig skal vi ikke avskrive resten av spillene som kommer i år, men jeg føler meg heller ikke så bergtatt av opplevelsen som jeg på en måte føler at jeg burde vært. Jeg elsker originalen og kunne lett ha funnet på å fyre den opp på Gamecube, PlayStation 2, PC, Xbox eller hvor enn jeg hadde villet av de mange plattformene jeg nå eier det på, men Resident Evil 4 (2023) etterlot meg likevel med en følelse av vag skuffelse. Ingenting jeg kan ta spillet på nødvendigvis, men det er vanskelig for meg å si at det forbedrer på originalen.

For å trekke noen paralleller til andre spill jeg setter i samme bås som det originale Resident Evil 4.

Hva ville du ha tilføyd en ny versjon av Super Mario 64 for å gjøre det til et bedre spill? Bedre grafikk og Bildefrekvens? Ja. Men er det noe fra Sunshine, Galaxy eller Odyssey som måtte vært med for å ha gjort Super Mario 64 Remake til et bedre spill en originalen?

Jeg har vanskelig for å se hva det skulle vært

Når vi fikk nyutviklingen av Resident Evil 2 og 3 var dette spørsmålet enkelt. «Gjør at de spilles mer som Resident Evil 4, men ta vare på det som gjorde de særegne og med grafikk som gjenspeiler tiden de blir gitt ut på»

Men med Resident Evil 4 så har vi ikke et spill å peke på at de burde gjøre det mer likt. Å ha gjort Resident Evil 4 mer som noe annet spill i serien ville tatt fra det det som gjør Resident Evil 4 så bra til å begynne med.

Man kan kanskje si de har gjort Resident Evil 4 mer som nyutviklingen av Resident Evil 2 og 3, som for sin del ble gjort til å være mer som Resident Evil 4 men da nærmer vi oss farlig en slange som spiser sin egen hale. En Uroburos om du vil, og hvis jeg ikke husker feil så dukker ikke de opp før i Resident Evil 5

Resident Evil 4 oppnår så absolutt det det satte ut for å gjøre, det gjenskaper dette klassiske spillet for et moderne publikum ved å…. Vent dette var oppsummeringen fra Resident Evil 2 anmeldelsen min fra fire år siden. Men det samme gjelder her. Capcom har modernisert og oppdatert Resident Evil 4 for en ny tid, og det har de gjort mesterlig.

Om det i det hele tatt var nødvendig er jeg fortsatt i tvil om, men nå som det er gjort kan jeg ikke si noe annet enn at det var godt gjort. Og så håper jeg det neste Resident Evil spillet Capcom gir denne behandlingen er Code Veronica. For der behøves det i hvert fall.