Revolusjonen er slutt før den engang begynner

Jeg elsker spill med politiske «what-if» scenarioer. De utfordrer vår fantasi og gir fantastiske muligheter til å lage noen skikkelige historier med twist og vendinger og skikkelige storskurker som utfordrer vår svart-hvitt verdensbilde. Derfor er det tungt for meg å oppleve at man ikke utnytter et slikt potensiale. Sådan knuste Homefront Revolution hjertet mitt mer enn når Brann rykket ned fra tippeligaen i fjor.

En ny og værre start

Selv om mange trodde at Homefront Revolution var en oppfølger til det skuffende Homefront (2011) er spillet faktisk en slags reboot. En ny start på samme konsept, til min store irritasjon. En av de få tingene jeg faktisk likte med Homefront var historien. Et Nord-Korea som blir mer og mer millitært aggressiv, hvor de først tar over Sør-Korea, Japan og så videre nedover Asia før de i 2026 vender snuten mot vestkysten av USA. I Homefront Revolution kaster de denne historien vekk og begynner med en alternativ historie hvor Nord-Korea tapte Korea-krigen. Kapitalismen kaster Sung-dynastiet ut og ikke lenge etter begynner de å bli verdensledende i teknologi. Nettbrett, smartelefoner, og ikke minst våpenteknologi strømmer ut fra Nord-Korea og selskapet Apex (en parodi på Apple). I 2019 er Nord-Korea verdens rikeste land og Apex synonymt med Nord-Korea. I en slik grad at selskapets styreformann Joe Tae-se (Steve Jobs) er blitt Statsminister i landet. Okay, so far er historien grei nok, men så begynner det å sprekke. Det viser seg nemlig at Apex hadde en chip eller et program i alle sine produkter som gjør at de kan slå av produktet når som helst. Når USA sitt forsvar er basert på Apex-teknologi slår enkelt og greit Nord-Korea av knappen og invaderer hele USA.  Det er greit nok at kommersielle historier ikke vil ha Kina som fiende fordi det utestenger verdens største potensielle marked for salg, men noen ganger er det nesten pinlig å se hvordan man prøver å rettferdiggjøre at det er Nord-Korea og ikke Kina som er fienden.

Historien begynner så fire år etter at Kin….Nord-Korea invaderer. I Philadelphia sine gater starter motstandsbevegelsen sin kamp

Grafisk dårlig, på grensen til å være uferdig

Når jeg startet spillet så jeg først at jeg måtte installere en oppdateringsfil, at den var kalt v.1-02 bekymret meg siden spillet enda ikke hadde kommet ut. Det visste seg å være en korrekt antagelse. Selv om frameraten er grei nok, så stopper spillet opp i noen sekunder hver gang det skal autosave eller gå inn i et nytt område. Det er første gang på veldig lenge jeg er utslitt etter å ha spilt en kort stund. I tilegg er det noen glitcher her og der, den mest fremtredende er at noen av sideoppdragene er umulig å fullføre fordi man ikke får muligheten til å bryte seg inn i områdende hvor de må gjennomføres. Selv om spillet advarer i begynnelsen at den letteste vanskelighetsgraden ikke er en tur i parken, er jeg overrasket over hvor vanskelig spillet er. Du vil ikke overleve uten at du har fullt opp med helsepakker og selv da blir det opp til sjanse om du kommer deg helskinnet til neste lagringspunkt.

Det største problemet jeg har med Homefront Revolution er at det tydelig lider av en identitetskrise, det vet ikke hva slags skytespill det vil være.  Er det meningen at vi skal skyte alle fiendene som kommer for så avansere historien eller skal vi være taktiske og ta ut fiendene før de ser oss? Mye tyder på de siste, siden vi tåler ikke mange skudd fra Norks (som de kalles i spillet) før vi må kapitulere, men likevel er fienden altfor uforutsigbar til at vi kan bruke taktikk og rekognisering for å gjennomføre oppdraget. Tilslutt er det bare flaks og nok healthpacks som avgjør suksess.

Fra skaperene av Saints Row 2

Deep Silver er selskapet bak Homefront Revolution. Det er også de som har laget kanskje tidenes beste sandbox-spill, Saints Row 2. En klassiker som klarte å balansere galskap med utfordringene et sandbox-spill gir. Det var derfor jeg hadde forhåpninger til at de ville klare å komme frem med noe kreativt for Homefront Revolution. Det lyktes de ikke med denne gang, selv om vi såvidt skimter noe eksepsjonelt i spillet.

 I noen av områdene i spillet må du starte en revolusjon blant folket for å komme deg videre i spillet. For å klare det må du gå rundt og gjøre ting som får folket på din side. . Selv om du ikke er tvunget til å gjøre disse oppdragene er det klart en fordel. Her ser vi noe av det orginale og kreative som Deep Silver engang var kjent for. Frigjør du en spesifikk base fra Nord-Korea vil de miste sin dronekapasitet for resten av området, noe som gjør hovedoppdraget mye enklere. I et annet tilfelle kan du raide et ammunisjonslager, noe som gjør at fiendene dine går tomme for kuler og må bruke mindre skadelige våpen. Dessverre er disse oppdragene i mindretall, og de fleste av de store sideoppdragene består i å drepe, hacke og finne en radio som åpner opp baser for motstandsbevegelsen.

Du kan også rekruttere motstandssoldater til å kjempe for deg, men dette systemet er veldig preget av bug og Freedom Fighters perfeksjonerte dette systemet allerede for 12 år siden. 

En misbrukt ide

Jeg var veldig skuffet over sluttproduktet. I likhet med mange andre så syntes jeg at «Red Dawn» var tidenes kuleste film når jeg var liten, og jeg plager fremdeles IO Interactive med spørsmål når de skal begynne med Freedom Fighters 2. Når i tillegg Deep Silver var involvert så var forventningene mine på samme nivå som en bergenser sine forhåpninger til Brann før seriestart. I samme grad kan man sammenligne skuffelsen min med en bergenser ved sesongslutt  Homefront Revolution er rett og slett ikke ferdig og dramaturgien klisjefylt og uten de store klimaksene vi hadde kanskje hadde forventet. Jeg at det er mange av oss som venter på et godt sandbox-spill med gode og kreative gameplay-elementer, og vi må forsette å vente dessverre.