Heis seilene, lad kanonene og slip sverdene, for vi har hørt et gammelt rykte om en helt fantastisk skatt. I Rogue Waters tar du rollen som sjørøverkaptein. Du er på jakt etter skatter, svaret på forbannelsen som hviler over de sju hav og du søker hevn på din tidligere kaptein; Blackbone.
For å hjelpe deg på veien har du et standardmannskap, men du kan også rekruttere spesialistmannskap over ei mugge rom og i bytte mot en pose gullmynter. Gjennom en edelsten du har fått trykket inn i øyehulen kan du også kommunisere med en sjødemon som hjelper deg å kontrollere ulike sjøuhyrer. Veldig nyttig når du skal bekjempe, for eksempel, handelsflåtens skip.
Denne nevnte edelstenen gjør deg også udødelig. Noe som passer siden Rogue Waters er en taktisk turbasert roguelite, med en helt ålreit historie som faktisk gir mening med tanker på sjanger av spill. Du starter hver run i basen hvor du kan oppgradere skipet og rekruttere og oppgradere mannskapene dine.
Du kan kjøre nye moduler til skipet, for eksempel oppgraderte lugarer som gir ekstra liv, eller en romtønne som healer mannskapene. Du kan også oppgradere skipet for å få plass til flere moduler, kanoner eller spesialmannskap.
Alle spesialmannskapene du rekrutterer har sine individuelle oppgraderingstre som du kan fylle opp med erfaringspoeng, som du igjen får ved å ta de med på tokt.
Når du endelig er ferdig med all administreringen så er det på tide å sette seil. Da velger du først en av tre scenarioer. To av dem vil kun være for å hamstre valuta for oppgraderinger. Den siste er hovedhistorien.
Etter du har valgt scenario, så har du et nytt veivalg. Har du spilt spill som for eksempel Slay the Spire kjenner du igjen kartene med ulike stier. Herfra tar det ikke lang tid før du står oppe i din første sjøduell.
Kampene er delt opp i to faser. Først en til sjøs hvor man sikter seg inn på enten kanoner, moduler eller mannskap på motstandernes skip. Etter tre runder er det på tide å borde. Her plasserer du dine mannskaper ut i et gitt område. Deretter starter den taktiske turbaserte biten.
Mye er nok kjent stoff, men et element som skiller seg fra mange andre spill med lignende mekanikker er at de fleste karakterer har nærkampvåpen. I tillegg har du et ekstra taktisk element ved at når man angriper tvinger man motstanderen en rute bakover. Hvis han har noe bak seg gjelder det som et ekstra treff. Treffer han en annen motstanderen vil begge miste et liv. Står han ved ripa, kan han falle over bord.
Disse elementene i tillegg til at enkelte av spesialmannskapene har manøvere som kan kombineres. For eksempel han som kan kaste folk flere ruter av gårde i samspill med hun som knivstikker folk i ryggen.
Alt dette gjør at Rogue Waters oppleves som et friskt pust. Opp til et visst punkt. For noe av innsalget med roguelites er at de på mange måter er «evighetsspill». Det er dette for begrenset til å være. Variasjonen i fiender er for så vidt helt ok, men når det stort sett er båter som er slagmarken, gir det begrensninger på variasjonen. På slutten av et run skal du ofte ta over et kystfort, men følelsen er den samme her.
Et annet problem et at oppgraderingene tar for lang tid. Det tar både for lang tid å opparbeide seg ressursene og når du først får på plass oppgraderingene er de ikke kraftige nok. Noe som fører til at spillet starter seigt og frustrerende.
Visuelt og teknisk fungerer spillet godt. Den visuelle stilen er effektiv, selv om den ikke er slående. Animasjonene glir fint og jeg opplevde ingen bugs i mine timer med spillet. Rogue Waters har også solid stemmeskuespill som er med på å løfte den litt statiske historiefortellingen.
Rogue Waters er et solid spill, men sliter litt med balansen. Etter en treig start føles for mange runs for enkle. Jeg kunne også ha tenkt meg litt mer variasjon i mannskapene du kan rekruttere og fiendene du møter. Spesielt med tanke på det overnaturlige elementet som finnes her.
Når det er sagt så vil Rogue Water gi noen gode timer med underholdningen, men det kommer aldri til å et spill du bare fortsetter å spille lenge etter du er ferdig med historien.