mar 22
Nichlas Krabsethsve
Bilspill har sjeldent vært min foretrukne sjanger, så ærlig skal jeg være. Helt siden Need for Speed: Underground og Burnout 2 har jeg hatt utfordringer med å føle på noen langvarig glede rundt spillene som har kommet. Mye kommer av overgangen til åpen verden og fri flyt til å gjøre hva man vil, og et sted i overgangen falt jeg av og har aldri klart å orientere meg helt tilbake. Screamer derimot, var et bilspill som (pun intended) nærmest skrek “spill meg” da koden skrenset seg inn i innboksen.
Screamer er et bilspill innenfor arkade-sjangeren. Det er en reboot av en serie som fikk to spill i 1995 og 1996. Dette er da en nytolkning av ip-en 30 år senere.
Her får du overdrevent høy fart med boost , og om du blir god nok, noen helt sykt kule sekvenser med drifting som nesten får Fast and The Furious: Tokyo Drift til å ligne bilkjøring i barnehagen. Det går fort, og det er utrolig gøy!
Greit, det var kanskje litt drøy sammenligning, men Screamer er uansett et morsomt bilspill. Det har nok mye å gjøre med den lineære strukturen for min del, det å skape en gnist for en som har vært så mange år ute av sjangeren er ikke bare godt gjort, men også veldig gøy fordi jeg nå ser veldig frem mot Forza Horizon 6 til tross for at det er åpen verden.
For å komme litt tilbake på banen, vil jeg legge litt fokus på jobben Milestone har gjort med å etablere en historie som skal fungere som motivasjon for turneringen. Vi følger trioen Hiroshi, Rioshín og Frederic som deltar i den illegale turneringen arrangert av den mystiske Mr.A. Dette for å komme nærmere Gabriel fra Anaconda Corp som er skyldig i drapet på deres nære venn og leder, Quinn. Planen deres tar derimot en uventet vending når de møter den mest renslige bilmekanikeren jeg har sett, skulle nesten tro fyren hadde mysofobi ( frykt for mot smuss og møkk). Han rekker nemlig så vidt å hilse på trioen før han nærmest kaster seg over bilene deres for å installere en ny oppfinnelse som er obligatorisk for alle som deltar i turneringen. Oppfinnelsen kalt Echo gjør at både bil og fører kommer uskadd tilbake til livet, fra en ellers fatal krasj klar til å fortsette der du slapp. Dette klundrer til planen til vår trio hvor de hadde tenkt å ta ut Gabriel under et løp.
Turneringsmodusen starter godt med å lede deg inn i kontrollene og hvordan spillet fungerer, men det tar ikke veldig lang tid før den kunstige intelligensen blir en real utfordring. Det var et løp jeg satt og restartet to timer i strekk fordi noen få skjebnesvangre svinger førte til at jeg ikke klarte å komme høyt nok for kvalifisering videre.
Historien tilspisser seg utover turneringen, og jeg synes Milestone har gjort en god jobb med å engasjere spilleren i det som skjer.
Vi får historien servert i visual novel-format, med noen nydelige mellomsekvenser som er fullt animert og kunne vært tatt rett ut fra en høybudsjett anime-serie. En annen morsom detalj i måten dialogen formidles, er at hvert enkelt lag kommer fra ulike deler av verden, og alle snakker sammen på tvers av språkene i Tekken-stil uten noen språkforvirring. Det er noe forvirrende tilfredsstillende bak denne måten å føre dialogen på.
Kontrollmessig er det veldig enkelt å sette seg inn i, men absolutt utfordrende nok å mestre. L2 er brems, R2 er gass, venstre stikk styrer handlingen av bilen mens høyre stikk utfører magien bak driftingen. Når du har bygget opp nok synergi fra drifting, kan du ta i bruk Boost eller skjold, samt angrep på nærmeste bil foran deg. Dette legger opp til at du må tenke taktisk på om du skal bruke boost for å dra på i ledelsen, eller angripe de som kommer rett foran deg, sett at de ikke er raske nok til å bruke skjold for avverging.
Jeg liker tanken bak systemet, men endte opp med å bare bruke Boost selv for å ta igjen tapt tid eller holde på ledelsen. Mye fordi jeg syntes angrepet var vanskelig å planlegge med tanke på timing og utførelse av det siden det har kort rekkevidde. Det i tillegg til at angrep er plassert på R1… Hvem er det som spiller med fire fingre på skulderknappene? (Eller er jeg en av få som spiller med kun pekefingre på skulderknappene? De lærde strides)
Hver karakter, både leder av et lag så vel som medlemmene, har sine egne biler som kontrolleres litt annerledes fra hverandre. Det at turneringen er både den raskeste måten å låse opp nye karakterer på til flerspilleren er like stor bonus som at den tvinger deg til å kjøre som alle de forskjellige karakterene gjennom turneringens gang.
Screamer byr på god variasjon i baner med forskjellig visuell drakt. Dog er det noen baner som er glad i temaet “industriområde” som kan gå igjen.
Det er et stort pluss om du setter pris på musikken til Skrillex, siden spillets lydspor er tungt inspirert av dubstep-sjangeren, den fungerer fint til å holde på tempoet på løpene, for det går i 200+ kilometer i timen, og her er det ingen kjære mor. Du er nesten nødt til å sitte på sofakanten og holde fokus da hver minste feilberegning kan føre til et voldsomt etterslep resten av et løp
Når du er ferdig med turneringen er det et hav av moduser å bryne seg på enten alene eller sammen med venner, for her er det lagt opp til splittet skjerm for opp til fire spillere lokalt.
Moduser spillet tilbyr er:
– Race: Vanlig kappløp som i turneringen hvor du kan tilpasse reglene.
– Team Race: Her kjører du sammen som et lag, og plasseringen til deg og dine lagkamerater sammenlagt avgjør hvem som vinner.
– Overdrive Challenge: Kom deg lengst mulig av gårde uten å eksplodere mens bilen kjører i overdrive-modus. Du kjører i hyperfart og er veldig sårbar for å eksplodere om du krasjer litt mye.
– Checkpoints: Det plasseres ut gitte sjekkpunkt som du må komme deg til innenfor en gitt tidsramme. Nåløyet blir smalere for hvert sjekkpunkt og det gjelder å komme så langt som mulig.
– Time Attack: Kjør for å oppnå best mulig tid på banene.
– Score Challenge: Kjør en serie løp hvor ulike handlinger gir deg poeng, Med mål om å komme høyt oppe på leaderboards.
Milestone har laget et meget kompetent arkadespill som er lett å komme inn i, lett å like samtidig som det byr på noen skikkelige utfordringer som fikk meg til å banne høyt og juble av glede avhengig av hva som skjedde på målstreken. Spillet tilbyr også gode tilgjengelighetsfunksjoner som blant annet muligheten til å senke farten på spillet. Dette er en funksjon som faktisk ikke skal undervurderes.
Screamer byr på en kul historie, masse kule biler og baner med et høyoktant tempo og eksploderende musikk som totalt sett er verdt å sjekke ut dersom du liker bilspill, eller til og med spill som SSX 3, hvor det er mer fokus på over the top-mekanikker fremfor realisme.
