De fleste har hørt om det, men jeg vil tro det er mange som ikke helt vet hvor stort Gundam det er i Japan. Gundam har vært på japanske frimerker. Gundam ble brukt som kodenavn for en av det japanske forsvarets prosjekter. Bilprodusenten Mitsubishi avholdt seminarer kalt «Hvordan bygge din egen Gundam» når de skulle rekruttere designere til sin Lancer Evolution. Serien har vært en stor inspirasjon til alt fra Metal Gear Solid, Neon Genesis Evangelion, Pacific Rim og mye, mye mer.

Alt dette til tross fant aldri konseptet helt et skikkelig fotfeste i vesten, og det har ikke vært fordi det er mangel på ting å se, lese eller spille basert på Gundam. For oss spillinteresserte har det ikke vært mindre enn 80 spill å velge mellom, selv om de fleste bare kom ut i Japan. Kanskje alt dette snur når Netflix filmen kommer.

Mobile Suits. eller Gundams, er svære mecha drakter som forskjellige faksjoner av menneskeheten i den nye tidsregningen serien er satt i, kalt UC (Universasal Century), bruker i krigføringen sin mot andre mennesklige faksjoner både på jorden, i verdensrommet og tidvis på andre planeter. De fleste Gundams er bipedale roboter med mennesklige trekk som styres av en pilot. Ofte såkalte Newtypes, mutanter med telepatiske evner som gjør dem spesielt kapable til å kontrollere de gigantiske våpnene.

Det er kort oppsumert en svært følelsesladet serie med svært følelsesladde karakterer som skriker «CHAAAAAR» eller «AMUROOO» mens de suser mot hverandre i mangfoldige tusen tonn med robotdrakt

SD Gundam Battle Alliance er det nyeste spillet satt i Gundam universet, og som kanskje noen av dere allerede vet står SD for Super Deformed, som betyr at det visuelle er gjenngitt i en spesiell stilform hvor figurene har småkropper og store hoder. Et annet ord for det er Chibi, eller slik Funko Pops figurer er designet hvis de to andre betegnelsene ikke sier dere noe.

Spillet starter med at synspunktkarakteren (Commander) og en Earth Federation software spesialist ved navn Juno Astarte finner seg selv i G: Universe, en ukjent verden for dem som fremstår som et slags arkiv hvor simulerte gjennskapelser av kritiske begivenheter fra Universal Century tidslinjen utspiller seg. men ting utspiller seg ikke alltid som de burde.

Fra tid til annen oppstår såkalte Breaks som drastisk fordreier utfallet av historien i disse begivenhetene. Noen ganger dukker mer avanserte Mobile Suits som ennå ikke skulle vært oppfunnet opp i en tidslinje hvor de ikke hører hjemme, og andre ganger kan det være at en sentral spiller i begivenhetene blir oppholdt og ikke rekker frem i tide.

Kommandøren og Juno vet ikke hvorfor noen skulle ønske å se utfallet av disse begivenhetene endre seg i denne simulasjonen, men oppdager at de, ved litt hjelp fra Gundam maskotten Haro, har muligheten til å se til at historien går sin rette gang og antar at det må være veien tilbake til sin egen tidslinje.

Ja, jeg er kanskje en smule svak for robotter som sloss. Jeg skal innrømme det.

Det blir mest nærliggende å katagorisere SD Gundam Battle Alliance under sjangeren action-eventyr, eller «Character Action» delvis skapt i støpyeformen av spill som Devil May Cry og Bayonetta. Selve historien utspiller seg i stillbilder med mye tekst, ikke helt ulikt det man finner i «Visual Novel» sjangeren, med sporadiske muligheter til å delta i samtalene selv om deltagelsen ikke påvirker retningen spillets historie tar

Oppdragene, hvor kommandøren tar på seg rollen som en pilot som skal se til at historien utspiller seg slik den burde, har spilleren et overraskende dypt arsenal av angrep å benytte seg av. lette og tunge nærkampsangrep , launchers som åpner for sjonglering av fiender, kontringer, kombo-brytere, Mobile Suitenes fjernkamp våpen bestående av lasere, maskingevær og rakettkastere. For ikke å glemme de flashy spesial manøvrene som entne kan være angrep eller en form for midlertidig oppgradering av drakten.

I tråd med serien det er basert på blir spillerens mulighet til å dytte ut så mange angrep som mulig regulert av en hvis form for realisme, med et slags utholdenhets system, og her viser spillet seg fra en side som jeg liker særdeles godt. For det er nemlig ikke bare spilleren som er underlagt disse reglene. Draktene du slåss mot har i de aller fleste tilfeller nettopp de samme begrensningene som du har og her er det som er så stilig med SD Gundam Battle Alliance. Her er det nemlig mye mer enn som sees ved første øyekast.

Det hadde vært veldig lett å sorterere dette spillet i samme haugen med de alt for mange andre spillene fra nettopp denne sjangren som har overfladiske og grunne kampsystem men her er det aldeles ikke tilfelle.

Hver Mobile Suit, hentet fra over tyve forskjellige Gundam serier, har sin egen personlighet som gjenspeiles i hvordan den fungerer. Hvordan drakten ser ut, hvilke våpen spilleren har tilgjengelig og hvordan spesial angrepet ser ut er avhengig av hvilket sted på tidslinjen den er hentet fra, helt fra de tradisjonelle fra 1979 serien Mobile Suit Gundam til de langt mer moderne fra eksempelvis Gundam Seed.

Det finnes tre forskjellige klasser av drakter som er ganske selvforklarende: Infighter, Sharpshooter og All-Rounder. Hver av disse har sine spesifikke rolle angrep og en kombo knuser som anvendes forskjellig for hvilken type drakt man har valgt.

Nå er det ikke med det sagt at hver drakt er like unik å spille som foreksempel Dante er fra Nero og Nero er fra V i Devil May Cry V, men det er nok variasjon i de draktene jeg har spilt som til at jeg har funnet mine favoritter som jeg har tatt med meg videre i spillet, og som jeg bytter mellom etter behov.

Tre er et følge, akkurat som i Monster Hunter

I enspiller delen kan spilleren velge to AI styrte piloter å ha med seg på oppdraget som støtte. Disse opptrer nesten helt av seg selv, sett bort fra at de som regel følger spilleren der. Spilleren kan også gi signal når disse AI styrte kompanjongene skal slippe løs spesialmanøveren sin, men også dette gjør de selv hvis sjangsen byr seg.

Pilotene man kan velge mellom å ha med seg er basert på karaktere fra Gundam seriene og jo mer du parer to og to sammen jo tettere bånd former de og presterer desto bedre i kamp sammen. Kjente navn som Amuro Ray, Hayato Kobayashi, Shiro Amada og Kai Shiden dukker opp, bare for å nevne noen

I flerspiller delen kan andre spillere bekle disse rollerne. Tre spillere kan da samarbeide om å utføre oppdragene spillet legger foran dem, og siden oppdragene som regel ikke tar stort lenger enn fem til ti minutter å gjennomføre er det ikke store forpliktelsen å hive seg i gang med en runde eller to.

Og godt er det, for en ting man kommer til å gjøre mye av i dette spillet, spesielt hvis man har lyst til å bytte en del frem og tilbake mellom drakter man bruker, så er det å gjøre oppdrag om og om igjen.

Spilleren kan nemlig ikke direkte utstyre draktene i spillet med bedre våpen eller annen teknologi, men man kan bygge opp draktenes egenskaper ved å investere pengene man får fra oppdragene i dem. Den øvre grensen til draktene kan også overskrides mer ved bruk av spesielle gjenstander som spilleren belønnes med i løpet av spillet. Spesifikke drakter må også jobbes for å tilegnes. Noen ganger må en spesiell drakt besieres flere ganger og under forskjellige omstendigheter før spilleren får tilgang til drakten og muligheten til å ta den opprinnelige piloten til drakten med seg på andre oppdrag.

Lykken er at man trenger særdeles lite kjennskap til Gundam på forhånd for å kunne plukke opp SD Gundam Battle Alliance. Spillet tar deg gjennom hva Gundam er for noe, og flere av de viktigste begivenhetene spesielt i Mobile Suit Gundam kontinuiteten, og hvis dette skulle fenge så er også mye av det beste Gundam har å tilby tilgjengelig på Netflix her til lands så da er det bare å sette i gang med et skikkelig maraton om det du ser i spillet skulle falle i smak.

Visuelt sett tar spillet seg ok til middels bra ut. Mye av omgivelsene hører riktignok kanskje mer hjemme i et sent PlayStation 2 / tidlig Xbox 360 spill, men selve draktene og alle effektene som utløses når de smeller sammen med lasersverd og det som måtte være er skikkelig stilig stilig å se på, spesielt i høy oppløsning. Jeg var heldig nok til å få kode til spillet på Xbox og har på den måten fått testet det på både Series S, Series X OG PC (Sistnevnte takket være Xbox Play Anywhere) og jeg må si at jeg foretrakk det på PC.

På Series S følte jeg spillet hadde litt vel mye motion blur det ikke gikk an å slå av, og dessuten kjørte det sporadisk litt dårlig. Ikke så dårlig at jeg føler det drar ned opplevelsen, men dårlig nok til at det er verdt å nevne. På min relativt nye PC med et GeForce RTX 3070 kort kjørte spillet som en drøm og det ble desto så mye mer gøy å spille som et resultat.

SD Gundam Battle Alliance er den typen spill jeg elsker å snuble over. Ikke fordi det er et spill som utmerker seg noe helt spesielt eller er best i klassen nødvendigvis, men det var rett spill på rett tid. Den typen spill du gjerne plukket opp på butikken fordi du syntes coveret var kult, for så å finne ut at hey, Dette her er jo skikkelig, skikkelig gøy.