Hvor lenge er det siden sist? Ti år eller noe? Det var en rett så episk ferie i Morrowind-verdenen, hvor jeg tok mang en siesta i hus lagd av sopp. Jeg ble dessuten varulv. Minnene er duse. Senskader av for mye Cyrodillic brandy? En ting er sikkert; det var en fin tur.

Jeg kvalifiserer kanskje som en «casual gamer», siden jeg ikke har memorisert hver krok av Morrowind. Kanskje like greit. Jeg er glad for at jeg ikke frisket opp de små grå før jeg dro til Solstheim – lokasjon for det nye Skyrim-tillegget Dragonborn. Jeg har noe gnål på lur, men smak på dette: Dragonborn er fantastisk.

Endelig

Vampyrsuppa Dawnguard var en daff og utvannet affære. Og her er en vits: hvorfor snekre Hearthfire-hus, når man kan bygge Starship Enterprise i Minecraft? Jeg stiftet jo dessuten familie i Fable II. Ungene har flyttet ut for lengst, og kona stakk av. Bethesda irriterte mang en Elder Scrolls-entusiast med disse halvhjertede tilleggene. Men, bada-bing: Endelig kom det storslåtte innholdet som Bethesda lovet oss. Det heter Dragonborn.

Jeg båtes ut til øya Solstheim, og går i land i gruvebygda Raven Rock. Det er åpenbart fra første stund at lurvete krefter lurer. Mange av folka er i transe (ikke seksuelt betont), og hamrer løs på svære monumenter. Navnet Miraak går igjen. Ingen skjønner helt hvorfor. Miraak er altså erkeskurken i hovedhistorien her.

Han er en flere tusen år gammel eks-yppersteprest, som ryktes å være den første med drage-DNA i blodet. Mytiske Miraak er en kreativ kjiping. Mye av kampen mot ham tar sted i den nifse dimensjonen Aprocrypha. Man reiser dit ved å lese såkalte Black Books. Nattalesning, bokstavelig talt!

Styggpent

Aprocrypha kan minne om Soul Cairn i Dawnguard, men er langt mer interessant. Ja, tidvis ganske uhyggelig. Høy H.P. Lovecraft-stemning. Jeg liker. Men en ting: hva er det med disse nemesisene og parallelle marerittdimensjoner? Shivering Isles var gøy, Soul Cairn kan jeg styre meg for. Men bevares, artig nok. Skulle endog ønske at skurkene kunne ta en ærlig runde i ringen på det fysiske plan. Metafysisk = feigt.

Solstheim er et styggpent sted. Den røde askeheimen sender vibber til Vvardenfell fra Morrowind. De rustne sandområdene blir etterhvert noget monotone. Hva er jeg? Mars Rover? Eller er dette nok en dimensjonsportal, som denne gangen leder til Red Faction? Annen turisme byr på ugjestfrie isøder. De har vi jo sett en del av allerede i Skyrim, spesielt i Winterhold-regionen. Detaljrikdommen i selve innholdet kompenserer uansett. Veldig.

Statisk drageflyving

Forresten, når man først har drageblod… Hvorfor er man forankret til bakken? Ikke et spørsmål som har plaget meg stort i mine hundre Skyrim-timer, menDragonborn kommer med en slags løsning. Det er duket for luftakrobatikk. Du lærer deg et nytt rop. «Bend will». Kjeft på en drage, og den stiller vingespennet til din disposisjon.

Gøy? Ja, så måtelig. Man rir på en statisk drage som flyr i bestemte mønstre, mens du kan pepre løs på fiendene, etter beste evne. Morsom kuriositet de første par gangene. Men tankene svever over til døgeniktdragene i Lair. Da er Divinity IIsin drage-action å foretrekke.

Nytt på nytt

Hovedhistorien med Miraak er forholdsvis kort. Han kjenner sin besøkstid. Lengden plager meg ikke nevneverdig, spesielt ikke med tanke på den unødvendig langtekkelige Dawnguard-sagaen. For kartet i Dragonborn er stort, som et Morrowind i miniatyr. Og jeg vil ut på tokt. Gå meg bort. Jeg vil utforske alt det rare som foregår i Solstheims overraskende levende verden. Og det skorter ikke på gjøremål, heftige områder, greier å stjele eller bisarre nye kreaturer (Min favoritt: Mudcrab-substituttene Ash hoppers). Det er latterlig mye å ta seg til.

Dragonborn gir meg den samme livlige eventyrlysten som Skyrim kunne by på i starten. Spillet føles nytt igjen, ett år senere. Mange nostalgiske nikk til Morrowind, og da spesielt Bloodmoon, skader heller ikke. Det er deilig å bli distrahert. Ut på tur, aldri sur. Lars Monsen er ei pingle.

Bla om til neste side for flere skjermbilder!

The Elder Scrolls V: Skyrim er utviklet og utgitt av Bethesda Softworks for Xbox 360, Playstation 3 og PC. Dragonborn er ute på Xbox 360, og slippes på de andre plattformene i begynnelsen av 2013.