Det er en velkjent lyd som treffer mitt øre idet skjermen lyser opp, og det står Secret of Mana i stor skrift. Det er 25 år siden spillet ble først lansert på en av de mest velkjente konsollene i spillets historie Super Nintendo (SNES). Et av de dyreste spillene som kan kjøpes brukt til SNES er endelig kommet til flere og nyere plattformer (PS4, Vita og PC), men har også fått en grundig overhaling når det kommer til grafikken og andre punkter. Spørsmålet er om det er en god remaster eller er det bare enda en stygg liten dråpe i det endeløse HD-remaster/remakehavet?

For en sjarm!

Historien bak en klassiker

Secret of Mana er som kjent for mange et av de klassiske RPG-spillene Square Enix i sin tid lanserte til Super Nintendo. I den tiden var de kjent som SquareSoft eller bare Square, og de lanserte en rekke klassiske RPG-spill til konsollen i sin tid, blant annet: Chrono Trigger, Secret of Mana og Final Fantasy 3. Disse spillene dukker stadig opp på listene til folk over de beste Super Nintendo-spillene, men også de beste RPG-spillene noensinne. Så spørsmålet blir da, er dette en verdig remake av et spill som har satt så dype spor i spillhistorien? Det enkle svaret er nok at det ikke er noe enkelt svar. Det havner gjerne et sted midt imellom de ekstreme punktene. Det er langt fra den beste jobben jeg har sett med en remake, men det er også langt fra den verste. La oss begynne med den mest åpenbare forandringen…

Grafikken er nok den mest åpenbare, og definitivt den forandringen man legger merke til umiddelbart, og ved første kikk ser det pent ut. Menyen tar seg godt ut i full HD, men mye av dette ligger også i et fantastisk design som allerede lå til grunnen i 1993. Teksturene ser bra ut, og har fått en noe rundere og finkjemmet fasong enn det var mulig å få på nittitallet. Men jeg må si jeg savner 16-bit-grafikken som jeg fortsatt mener ikke har gått ut på dato.

Endringene på karakterene er ganske store. Der det tidligere var noen firkanter som så ut til å skildre en person er det nå en fullblods 3D-modell. For de som liker noe pent å se på HD-skjermen sin så er ikke dette så verst, men jeg savner en modus hvor du kan sende grafikken tilbake til 90-tallet slik du kan blant annet gjøre i Secret of Monkey Island.

FORANDRING FRYDER: Litt flere piksler enn i ’93.

Gameplayet og bugs… mange bugs

Secret of Mana er et action RPG som ganske enkelt går ut på å slå slemmingene til de dør. Kanskje du skyter på dem med pil og bue, eller kanskje du slår dem med et sverd, men det handler likevel om å drepe dem. Det unike her er at du for hvert slag mister energi og må vente til den lades opp om du vil slå fiendene med full styrke. Du kan velge å bare spamme slag, men disse er svakere. Du kan også holde knappen inne, og da vil våpenet nå et visst nivå som kommer an på hvor høyt nivå du har på våpenet.

Man plukker opp nye våpen eller får dem av å slå bosser, og disse kan levles opp med hjelp av manasteiner som man finner omkring. Rustninger og slikt kan kjøpes eller plukkes opp rundt om i verden. Det flotte med Secret of Mana er at det ikke er tre tusen rustninger, hatter, sverd og så videre, men et fåtall forskjellige som er ganske spredt utover verden og er alle unike. Utenom dette finnes det noen potions som gir helse, mana, fjerner forbannelser eller vekker en karakter til live, men også her har de valgt å holde seg til et lavere antall istedenfor å spamme verdenen med alskens potions.

Overkommelig mengde items.

Når du slår fiender får du som i de fleste RPG-er erfaringspoeng som gjør at du går opp et nivå, og de nivåene trenger du når du skal møte bossene, og dette er et spill som handler om å slå bosser. Spillet er fylt av unike bosser som alle har ulike svakheter og styrker. Det gjelder å eksperimentere med ulike trylleformler og våpen, men du kan også bare slå i vildens sky (IKKE ANBEFALT). Du har også som sagt nivåer på våpnene som kommer godt med, og de to karakterene som kan bruke spells har også nivåer på disse. Dør du så ble du originalt kastet helt tilbake til forrige save. Her er man heldigere, da spillet lagrer automatisk og man kan hoppe tilbake til denne om man vil. Det gjør det definitivt lettere, men om du vil ha en liten utfordring så kan du fortsatt gjøre det som i originalen.

Det er dessverre mye bugs, og disse kan selvfølgelig fjernes i denne tidsalderen sammenlignet med da det kom til Super Nintendo, men det er merkelig hvordan de har greid å gjøre det verre enn det var. De har lagt til et minimap som er utrolig hjelpsomt, men her er det også småting som er irriterende. Minimapet kan komme i veien for der karakteren din går, og da ser du ingenting, som er meget irriterende. Heldigvis kan du slå av denne funksjonen, men ellers funker den ganske bra så man i så fall slå den av og på dersom dette skulle være et problem.

Noe av det kjipe i originalen er at designet og brukervennligheten på menyene inne i spillet er ganske komplisert og rotete. Det er noe man blir vant til mens man spiller, men om man legger det fra seg en dag så er det et mareritt å huske hvordan det funket igjen. Dette var noe de kunne fikse på denne gangen, men nå virker menyene enda mer komplisert og rotete enn før. Det virker som om de har lagt til snarveier til ulike spells og slikt som du kan sette opp selv, men for meg ble dette så komplisert at jeg gadd ikke engang å prøve. Jeg skjønner at en RPG-meny til SNES kan være vanskelig å få til helt skikkelig, men en PS4 har enda flere knapper på kontrolleren, og de har hatt 25 år på å lære av sine feil. Det eneste jeg bruker aktivt i menyen er kontrollmenyen for å se hva jeg skal trykke på.

UOVERSIKTELIG: Dette er den minst forvirrende delen av menyene.

Gameplayet som var så fantastisk i originalen er her fortsatt, men det føles ut som nitti prosent like bra istedenfor hundre. Det er ikke en stor greie, og for dem som ikke har spilt originalen så tipper jeg man ikke legger merke til det engang, men noe føles ikke helt på plass ut. Et lite eksempel på dette er at i originalen kunne en spiller droppe ut når man spilte to stykker sammen, men denne funksjonen har de visst fjernet. Jeg prøvde flere ganger å trykke på alle knappene, og jeg sjekket alle menyene, men jeg fant ingenting. Det er sjeldent lurt å droppe en funksjon om den ikke blir erstattet av en annen.

Historien og det sprø universet

I Secret of Mana spiller du gutten med det røde håret som ikke er en rip-off av Goku fra Dragon Ball i det hele tatt. Du navngir gutten selv som med alle andre karakterer i gruppen din. Lille Ginger-Goku faller dramatisk fra en trestubbe som fungerer som bro over en elv, og der nede i elven finner han Manasverdet. Han trekker sverdet ut og frigjør masse onde vesener, og dette får ham bannlyst fra landsbyen sin. Ikke still spørsmål ved det, japanske RPGer skal ikke gi mening for oss voksne. Så den lille gutten må ut og redde verden, vi har hørt det før, men som vanlig er det karakterene og opplevelsene på veien som er morsomme og interessante.

Universet er fylt med unike, varierte og vakre design av bosser og fiender. Dette er også en nødvendighet med tanke på hvor mange ganger du må drepe enkelte av disse fiendene. Naturen og verden du vandrer i repeterer seg aldri, og det er alltid noe nytt å se. Kanskje du til og med har gått glipp av et hemmelig område en eller annen plass. Siden du skal vandre frem og tilbake i denne verdenen så hjelper det at den aldri blir som en torn i øyet ditt.

Bare toppen av isfjellet.

Det som er ganske uvanlig med dette spillet er at du må spille i en liten halvtime før du finner en jente som blir med i gruppen din, og først da kan du spille co-op med en venn, og senere møter du på enda en karakter som gjør at du kan spille tre stykker. Jeg har alltid syntes at dette er et interessant konsept som jeg tror flere kunne brukt, og det føles mer organisk ut.

Musikken og problemene den skaper

Jeg har for all del ikke noe imot musikken i dette spillet. Det er tross alt fra en æra som er beryktet for sine fantastiske lydspor, og Secret of Mana er intet unntak, men det er med miksen problemet ligger. Originalt hadde ikke dette spillet voice over, det var bare tekstbobler, men nå har de altså både tekstbobler og voice over. Ikke at det er noe galt med voice over, men jeg ser ikke på det som nødvendig, og det gir ikke særlig mye til spillet. Tiden de brukte på dette kunne vært brukt til å sjekke etter bugs og designet på menyene. Et enda større problem er at musikken spiller svært ofte høyt over denne voice overen, og det gjør den enda mer ubrukelig. Jeg aner ikke hvordan denne nybegynnerfeilen har kommet med i et “ferdig” spill, men det er ganske flaut. Dette kan sikkert fikses i ettertid, men det burde ikke være der til å begynne med. Utenom dette hadde jeg ingen problemer med hverken musikk, lydeffekter eller dialogen.

HISTORIEFORTELLING I NYE DIMENSJONER: Square Enix har lagt til flere cinematiske cutscenes.

Så hva er den endelige dom?

Jeg har alltid, og har fortsatt problemer med å anmelde remasters og remakes av spill. Skal man sammenligne med forgjengeren, skal man ikke? Jeg skal prøve å lande et sted midt imellom, og se på det fra begge perspektiv. Som en remake av en gammel klassiker så er den ganske god hvis man ikke har spilt originalen. Man får hele den fantastiske historien, landskapet, karakterene, og det avhengighetsskapende gameplayet som gjorde originalen så utrolig god. Har man derimot spilt originalen så føles dette som en litt halvhjertet versjon. Den er penere, men ikke forveksle det med bedre. Folk som ikke har spilt originalen tenker neppe like hardt over at gameplayet ikke føles helt ut som originalen, bugsene, de rotete menyene, unødvendig voice over, og ikke minst savnet etter 16-bit-grafikk. Jeg hadde glatt gitt originalen full score, men her er det såpass mye som trekker ned at det går ikke.

Dette er likevel en fantastisk sjanse for folk å teste ut denne legenden av et spill uten å måtte ty til emulator eller svindyre kopier til SNES, men det beste alternativet vill vært å kjøpe en Super NES Classic Edition som har originalen oppskalert til HD, men det er snakk om en tusenlapp sammenlignet med Remaken som koster rundt tre hundre. Med SNES Classic Edition får du selvfølgelig flere spill, og er derfor verdt pengene, men om du bare vil ha Secret of Mana så er det neppe verdt det. Sånn helhetlig er jeg fornøyd med å kunne slenge dette på storskjermen via en PS4-en når jeg måtte føle for det, men for meg er det langt fra den ideelle versjonen. Noe kan nok fikses, men det er foreløpig en lang og tøff jobb.