Noen spill har en litt mer kronglete fødsel enn andre spill. Ta Sleeping Dogs, for eksempel. Et spill du mest sannsynlig ikke har hørt så mye om. Ikke så rart, ettersom det opprinnelig ble utviklet under tittelen Orange Lotus. United Front ønsket å lage et actionspill fra Hong Kong med en kvinnelig kampsportutøver i hovedrollen. Men når Activision bestemte seg for å utgi spillet, avgjorde fokusgrupper og andre “eksperter” at endringer måtte til, så vips var den kvinnelige kampsportutøveren byttet ut med en generisk mannlig politimann som skal infiltrere Hong Kong-gjenger og fange skurker. Og spillet endret tittel til True Crime: Hong Kong.

Fugl Føniks?

Men Activision fant ut at det ville bli vanskelig å slå Grand Theft Auto, så de bestemte seg for å skrinlegge hele prosjektet. Inn på banen kommer Square Enix og plukker opp restene. Nok et navneskifte, nok noen små finjusteringer, og vips: Sleeping Dogs.

Jeg er politimannen Jackie, og jobben min er å styrte triadene i Hong Kong fra innsiden. Man leker altså hardkokt gangster mens man egentlig er lovlydig politimann. Det er et billig premiss, utforsket før i spillserier som Driver og True Crime, men det får meg i det minste raskt inn i handlingen. I tillegg danner det grunnlaget for et erfaringspoeng-system, der man får poeng etter utførte oppdrag i tre kategorier: skurk, politi og face. Sistnevnte er en slags ryktemåler, jo mer face desto mer respekt og desto flere sideoppdrag dukker opp.

Inspirasjonen til spillet kommer fra Hong Kong-filmer, og foregår også i den kinesiske storbyen. Å utforske Hong Kong er umiddelbart spennende og eksotisk, ettersom spillene i sjangeren “sandkassespill” gjerne har en tendens til å fokusere på amerikanske byer. Omgivelsene er detaljerte, fulle av restaurantgjester, gateselgere og hustlere. De oppfører seg hakket mer dynamisk enn i lignende spill, og lydbildet matcher det visuelle. Det er åpenbart at utviklerne er glade i Hong Kong, det virker som byen er skapt med omtanke.

Det tar imidlertid ikke lang tid før jeg er i gang med å ødelegge byen. En lømmel fra en konkurrerende triade har vært frekk i kjeften, og må skremmes til å vise litt respekt. Det resulterer i en forrykende løpetur gjennom trange smug og sidegater. Kontrollen er smidig og bra, og i når jeg i enden av en blindgate møter på gjengen hans, er overgangen til slåssing umerkelig.

Knyttnever og spark

Hong Kong-inspirasjonen er åpenbar i nevekampene, som best kan beskrives som en slags blanding av slåssesystemet fra Batman: Arkham City og den japanske Yakuza-serien. Fienders angrep signaliseres med et lyn over hodet deres, og kan kontres dynamisk med et knappetrykk. I ekte Yakuza-stil kan man bruke omgivelsene til å straffe fiender. Det resulterer ofte i svært brutale scener. Ansikter dyttet ned rødglødende kullgrill eller sirkelsager ender opp like makabert som det høres ut. Brutalt og blodig men likevel med en viss mørk humor i bakgrunnen.

Kampsystemet er smidig og spektakulært, men virker langt fra så presist som f.eks. Yakuza. Og skal jeg surmule litt synes jeg den overdrevne blodige brutaliteten ikke helt stemmer overens med Hong Kong-inspirasjonen til spillet. Kung Fu-scener i Hong Kong-filmer er grasiøse og vakre voldsballetter, Sleeping Dogs er ubarmhjertig og har mer til felles med splatterfilmer enn John Woo.

Racing og skyting

Men man slåss ikke bare med nevene. I en annen sekvens av spillet skal jeg rømme fra en skyskraper og må skyte ned en liten hær av triademedlemmer på veien ut. Dekningsbaserte skytespill finnes det nå mange av, og det er lite som skiller Sleeping Dogs fra andre spill som benytter seg av et slikt system. Helt greit, med andre ord.

Desto bedre er bilkjøringen. United Front Studios er mest kjent for Modnation Racers, og har også ansatte som tidligere har jobbet i EA Black Box med Need for Speed-titler, så kappløp og bilkjøring sitter som et skudd. Det er en distinkt racingspill-følelse over kappløpene, som overgår andre sandkassespill i intensitet.

Sleeping Dogs virker som en overraskende komplett pakke. Sandkassespillene domineres fortsatt av Grand Theft Auto-serien, og kvalitetsmessig er dette noe av det nærmeste jeg har prøvd på lang tid. I stedet for å gjemme seg bak dildoer og prompehumor som Saint’s Row, eller superheltkrefter som i Prototype og Infamous, våger Sleeping Dogs å gå rett i strupen på Rockstars sjangerdefinerende spillserie og konkurrere på mer eller mindre like premisser. Med solide spillmekanikker og fokus på nærkamp og karate kan dette utmerket godt bli en innertier for United Front Studios.

Se flere bilder fra Sleeping Dogs på neste side!

Sleeping Dogs er utviklet av United Front Studios og utgis av Square Enix. Spillet lanseres på Xbox 360, Playstation 3 og PC. Dato er ikke satt ennå. Reise til Stockholm for å teste spillet ble betalt av Square Enix.