Da vi nylig besøkte Electronic Arts’ UK Showcase i London, var en av hovedattraksjonene definitivt gjenopplivingen av den udødelige klassikeren SimCity.

Fjollete realisme

Når man i løpet av en dag skal frese gjennom et utall presentasjoner av realtivt like spill, har det lett for å stokke seg. Men blant blod, gørr, monstre, våpen og krig var det et familievennlig strategispill som utmerket seg hos store deler av den internasjonale spillpressen. Men det er ikke en hvilken som helst lettvekter det er snakk om.

SimCity-franchisen strekker seg helt tilbake til slutten av 80-tallet, og flere generasjoner har barndomsminner fra bysimulatoren som lar en innta rollen som borgermester i en litt realistisk, men mest fjollete, by. Det er imidlertid snart et tiår siden siden vi sist hørte fra serien, siden Maxis har valgt å prioritere The Sims og Spore. Men nå er det heldigvis snart på tide å scrolle kameraet helt ut på bykartet igjen, og heller ta kontroll over de store linjene i byadministrasjonen.

Selv om det helt klart er flerspillermodusen som er mest åpenbare nyvinningen i SimCity, har Maxis valgt å i første omgang fokusere på enspilleren. Kanskje det er for å ha noe godis å dryppe på oss i tiden frem mot lansering neste år, eller kanskje det er for at vi får rettet fokus også mot den usedvanlig gjennomarbeidede motoren som holder det hele i gang: GlassBox.

Bunnsolid glassboks

GlassBox er, i motsetning til hva navnet tilsier, et stykke solid håndverk. Den sørger for at simuleringen i spillet fungerer helt ned på aller nederste nivå i samfunnet. For å beskrive dette, får vi se et eksempel.

Byen får ikke nok elektrisitet, noe vi enkelt får se via en hendig knapp på bykartet. Et helt område står uten strøm, og som konsekvens begynner nabolaget å tiltrekke seg uønskede elementer og kriminalitet. For å løse dette, tyr vi til den aller billigste energikilden: Kull.

Når kullverket er ferdig bygget, ser vi maskinene utvinne kullet, og kaste det på fyren. Resultatet er strøm. Men animasjonene vi ser, er ikke bare animasjoner. Hver bidige last vi ser på rullebåndet, er individuelle, små biter, som alle er såkalte agenter i den store fysikkmotoren. Det finnes begrenset med ressurser, og når man går tom, kan hele økonomien knekke sammen.

Agentvelde

For kullverket har ansatte – også agenter – som hver dag drar på jobb. Når de er ferdige, drar de hjem, kanskje de står fast i trafikken sammen med andre agenter i et spesielt dårlig planlagt veikryss. Omsider kommer de hjem til boligen sin – også en agent, som påvirkes av omgivelsene – og hilser på familien, som – ganske riktig – også er en agent med massevis av variabler, som for eksempel trivsel.

Om kullverket ble lagt ned, ville arbeidsledigheten gå opp, skatteinntektene gå ned, og boforholdene reduseres som konsekvens av dårlige økonomiske tider. Men samtidig fører kulldrift til forurensing som kan skade økosystemet på sikt, og sørge for at andre ressurser blir redusert.

Vi fikk se individuelle simmer som samlet seg foran rådhuset for å demonstrere mot uholdbare forhold i området, og det viste seg at når vi forlenget strømnettet til nabolaget, begynte misnøyen å dempe seg, og mange dro hjem. Hver basert på sine egne, individuelle ønsker og variabler, selvsagt. Fri vilje.

Holistisk bybilde

Etter å ha lagt opp strømkablene, kunne vi umiddelbart se effektene av det: Én etter én gikk lyset på i boligene i nabolaget, og neonlys blinket seg på utenfor barer. Noen sekunder senere kom gatelysene på. Alle visuelle effekter er direkte knyttet til agentenes status.

Hele målet med et strategispill av SimCitys kaliber er å vise hvordan alt henger sammen, og GlassBox er sannsynligvis den første simuleringsmotoren som har klart å vise dette.

Spisskompetanse

I tillegg kommer selvsagt flerspillerdelen, som Maxis-representant for dagen altså ikke hadde særlig lyst til. Men han hadde et par interessante detaljer å fortelle om. For det første at planen er å få et sted mellom tolv og 20 spillere til å spille sammen i et eget område om de ønsker det. De kan velge om det skal være bare med venner og kjente, med tilfeldige fremmede, eller de kan lage en by alene.

Men velger man flertall, kan byene velge å avhenge av hverandre for visse ressurser, og dermed slippe å fokusere på dette i sin by. Det blir blant annet mulig å utvikle et enormt skolesystem de andre byene kan sende sine simmer til byen din for å benytte, eller du kan velge å lage ditt eget Las Vegas, hvor de andre spillerne sender innbyggerne sine for å slappe av og ha det gøy.

Det tredje alternativet Maxis ville røpe foreløpig  er å bli en masseforurensende energibaron, men da ender man opp med å ødelegge økosystemet også for de nærliggende byene. Hvordan de velger å angripe denne problemstillingen – skal de kjøpe billig energi fra deg, eller skal de boikotte deg fordi du ødelegger naturresursene deres – er helt opp til de individuelle spillerne. All slik politikk foregår via en livechat.

Effektene av hvordan man administrerer byen sin kan være astronomiske for omgivelsene, både positivt og negativt. Vil du samarbeide med de andre? Konkurrere med dem? Eller begge deler? Spillet avhenger av spillerne.

Årets vinner

Visuelt var spillet på et svært tidlig stadie, og ikke alt hadde fått animasjoner en gang ennå. Vi snakker tross alt om et spill som ikke skal gis ut før neste år. Men 3D-motoren så ut til å være i stand til å kjøre temmelig detaljerte scenarioer. Og den var akkurat detaljert nok til at vi kunne få glimt av Maxis’ sedvanlige satiriske humor som gjennomspeiler spillene deres. 

 Og det er der SimCity briljerer. Selv om de presenterer en simulasjonsmotor som opererer på et detaljnivå spillverdenen aldri har sett, klarer de å balansere det ut med enkle og intuitive menyer og lettfattet humor, slik at til og med det mest kompliserte i verden kan læres av et barn.

Som sagt var det mildt sagt overraskende hvor lett det var å konstatere at SimCity var den store vinneren på årets UK Showcase – og det uten å ha vist mer enn en bitteliten del av enspilleren. En av det som ser ut til å bli mange triumfer fremover fra den kanten.

SimCity utvikles av Maxis og utgis av Electronic Arts for PC. Spillet lanseres en gang i 2013. Turen til London ble dekket av Electronic Arts.