Det er ikke lenge siden jeg skrev at Darkest Dungeon var et spill som kanskje hadde fløyet under raderen til de fleste, og nå har det endelig blitt lansert! Darkest Dungeon er produsert av Red Hook Studios, og er enda et spill som har sett dagens lys takket være kickstarter og Steam Early Access. Dette er enda et eksempel som viser hvor mye bra crowdfunding kan gi oss. Darkest Dungeon er et gotisk, roguelike spill hvor spilleren sender ut et team med fire personer for å hente inn resurser som brukes for å bygge opp den gamle forstaden som ligger i familien din. Men spillet stiller også spørsmålet: hva gjør all denne grusomheten med psyken?

Det er en ganske enkel, Lovecraft inspirert historie i bakgrunnen. En i den rike slekten din bestemte seg for å lete rundt under familievillaen etter spor av gamle kulter og mystiske krefter, og desverre fant han disse. Alt gikk deretter under, og det har blitt din oppgave å bygge opp igjen byen som en gang var samtidig som du avdekker alle grusomhetene som ligger rundt den nå forbannede tomten. Du gjør dette ved å sende ut en gruppe på forskjellige oppdrag som å utforske en katakombe, drepe monstrene som har tatt tilflukt i denne grotten eller finne noen bestemte objekter. Du styrer selv gruppen, og på veien samler du opp to typer resurser; penger og familiegjenstander. Når du har fullført, eller gitt opp, oppdraget blir alle sendt tilbake til byen hvor du enten kan bruke pengene dine på nye og gamle karakterer, eller familiegjenstandene på å gjenoppbygge de falleferdige bygningene i byen. Høres ganske enkelt ut, men dette er bare overflaten av hva spillet har å tilby.

Som jeg har nevnt en del ganger, spillet tar for seg psyken til alle karakterene dine. Alle karakterene har positive og negative personlighetstrekk; dette kan være ekstra skade, klaustrofobi, bedre healing, kleptomani osv osv. Dette gjør at selv om det finnes et fast antall klasser, så gjør personlighetstrekkene at hver karakter blir unik. Jeg synes systemet her helt genialt, for det gjør at de er lettere å relatere til, og det legger mer press på strategien til spilleren; ja, han er helt klart den sterkeste jeg kan sende ut, men det er en stor sannsynlighet for at han kommer til å stjele halvparten av looten. Som om ikke det var nok, opplever alle karakterene dine også stress. Desto mer galt som skjer mens du er ute på oppdrag, desto mer stress opplever karakterene, og til slutt bikker de over. Når det skjer blir karakterens psyke satt på prøve: Enten finner de ut at de skal stå som bautaen for hele laget og bære dem gjennom oppdraget, eller så knekker de helt sammen og anklager alle på laget for å være et skjult monster. Jeg synes dette er en utrolig kul mekanikk, for det gir et mer virkelighetspreg på det hele: For det finnes faktisk ingen der ute som kan løpe gjennom alle dungeons og se alle deres venner dø uten at det gjør noe med personen selv. Det gjør også det å endelig fullføre et oppdrag til noe litt ekstra når du har sett at hele laget ditt har klikka.

Men det finnes såklart muligheter for å roe ned karakterene dine. I byen kan du sette dem til å gjøre avstressende aktiviteter som å be, ta et par øl o.l. Det er her det å oppgradere bygninger kommer godt inn, og resursforvaltningen din blir viktig. Heldigvis skilles det mellom å oppgradere byen, og det å kjøpe tjenester eller varer; hvis ikke tror jeg utviklerne ville fått en mye vanskeligere oppgave med å balansere spilløkonomien. Siden man må kjøpe inn mat, bandasjer, fakler osv. før man setter ut på oppdraget, må spilleren balansere hvor mye han eller hun bruker i byen; for skulle man ta en sjanse og sette ut med for lite utstyr kan fort konsekvensene være fatale. Spillet gir deg en advarsel i starten som stemmer ganske bra; det kreves mye av deg, og du må nok starte på nytt flere ganger. Jeg erfarte det godt selv da jeg mistet et helt lag under et oppdrag, og alt raknet sammen pga lite penger; for når alle dør, er det ingen som kan ta med looten hjem.

Selv om spillet er vanskelig og utilgivelig, så har det gjort en ganske god jobb med å være rettferdig. Spillet kjører et 2D side-view og kampene i spillet er turbaserte. Karakterens posisjon i rekken mye å si for hva den kan gjøre på sin runde, noe som gjør at spilleren må planlegge nøye hvem som er med og hvor de står. Det eneste jeg har å pirke på her er at turordenen er ganske rotete. Den forandrer seg hele tiden, og det er helt umulig å holde oversikt over hvem som skal angripe når. Jeg har tilfeller hvor samme fiende plutselig har fått angripe to-tre ganger før det blir min tur igjen. Jeg får heller aldri en forklaring på hvordan systemet fungerer. Spillet har gjort en god jobb med å vise spilleren hvordan mekanikkene fungerer, med unntak av turordenen. Det kunne lett vært løst ved å hatt en liste over hvem som er neste i rekken. Spillet kunne også hatt et bedre level design. Det har vært et par ganger jeg har blitt utdelt utstyr for å campe (en funksjon som kicker inn på de lengre oppdragene), kjøpt inn ekstra mat og fakler, men ender med å finne en “super optimal” vei som gjør at jeg fullfører veldig fort. Siden jeg bare får igjen en liten brøkdel av det jeg brukte på utstyret, og jeg ikke kan spare utstyret til neste oppdrag, føles det litt bortkastet.

Visuelt kunne ikke spillet gjort det bedre! Jeg trengte ikke å se på spillet i mer enn to minutter før jeg visste nøyaktig hva jeg kunne forvente meg. Artistene har virkelig klart å få fram et nydelig, gotisk tema som om det skulle vært tatt rett ut av en Lovecraft bok. De har også klart å designe banene slik at du alltid har en liten følelse av klaustrofobi og håpløshet; spillet minner deg hele tiden på hvor liten og ubetydelig et enkeltmenneske er i dette kaotiske universet. Animasjonene i spillet er få og enkle, og det er nok ikke det du kommer til å legge mest merke til i spillet. De er også litt stive, generiske og upersonlige; så jeg mistenker at studioet ikke har hatt stort fokus på animasjonene. Men for å kompansere har de mye bruk av gode stillbilder med gode effekter, som hjelper med å dytte hele temaet opp.

Musikken og lydeffekter er også veldig passende. Det er musikeren Stuart Chatwood, komponisten til flere av Prince of Persia spillene, som har stått for musikken. Jeg ville anbefale deg å kjøpe med soundtracket også ,hvis du kjøper spillet over Steam. Utviklerne skryter også på seg at spillet har en god fortellerstemme som komplimenterer handlingene dine i spillet. Og til en viss grad vil jeg si at de har fått til dette bra; en god og dyster stemme som drar frem de gode og dårlige hendelsene som skjer. Desverre er det litt mangelfull innspilling, så det er mye dialog som gjentar seg.

phew! Lang anmeldelse av et relativt lite spill, men jeg må bare si at jeg blir så utrolig imponert over hva disse små kickstarta selskapene klarer å dytte ut! Darkest Dungeon er helt klart et spill for deg som liker roguelike spill (spesielt med en twist), eller om du elsker det gotiske Lovecraft universet. God grafikk og lyd med innovativt gameplay vil gi deg mange timer med morro!