Skaperene av Pokemon annonserte for et par måneder siden at de jobbet med et nytt spill sammen med SEGA, ikke lenge etter er nå resultatet klart. Det heter Tembo The Badass Elephant og er et 2D-sidescroll eventyr spill. Det er en sjarmbombe uten like og viser muligheter for en ny franchise for dem som vil ha en utfordring.

Jeg får litt minner fra gamle tider da spillene var ganske så utfordrende da jeg prøver meg gjennom de mange brettene som Tembo må gjennom. I starten blir jeg usikker på hva som er meningen. Skal man prøve å komme seg raskt gjennom hindrene i en flyt ala Sonic, er skal man stoppe, planlegge og presisere sine handlinger utifra nøyaktige målinger. Så forstår jeg at spillet først blir vanskeligst midtveis. Etter det er muskelminnene satt inn og man går på automatikk, noe som gjør alt enklere og morsommere.

Så hvem er egentlig Tembo? Jo, det er en sjarmerende elefant som blir hentet tilbake av millitæret da en ukjent hær, ledet av den like ukjente Phantom, invaderer. Tembo må forlate alt han elsker for å kjempe i en krig han trodde han hadde forlatt. 18 baner må bekjempes før du igjen kan vende tilbake til skogene du engang pensjonerte deg i. 

Hver eneste av brettene følger de samme premisene, ødelegg så mye du klarer mens du redder innbyggere som er gjemt rundt om i brettet. Dette er valgfritt men gir deg et grunnlag for å fortsette å undersøke skjulte krinker og kroker. Egentlig skal du bare komme deg fra en ende til en annen. Tanks, roboter, flammer, og ikke minst tonnevis av soldater står i veien. Her begynner problemene. Det er tydelig at spillet er inspirert av Sonic, hvor du får poeng og liv når du samler peanøtter samtidig som du vil at det skal gå fort. Faktisk så kommer du ikke deg til de siste brettene uten at du har fullført de andre brettene på en spesifikk måte. Meningen var muligens at det skal føre til en større repetitiv spillbarhet, men ender opp med å være irriterende og ikke minst frustrerende.

Jeg liker virkelig grafikken. Den tar med seg det som gjorde 80-tallets sine spill sjarmerende samtidig som de har oppdragert det til nåtidens teknologi. Tembo ødelegger alt i sin rekkevidde mens bakgrunnen viser detaljer som virkelig kaprer følelsen av at du er i krig.

Ruiner finnes overalt og det er alltid ett eller annet som må løses for at du skal komme videre. Tembo kan bruke snabelen sin til å slukke branner og magma, noe som gir en velkommen variasjon i spillbarheten.

Bowlingballer og old-school helsemåler

Noe jeg fant frustrerende med spillet var at noen av funksjonene var like old-school som Contra. Du har fem liv og når de går tapt må du starte et område på nytt. Dette minner meg om mine timer på den gamle NES hvor man ofte gråt fordi en feil gjorde at flere timer med progresjon gikk tapt. Det er tydelig at skaperene vil tilbake til gode gamle dager. Likevel er det noe magisk med den ødeleggelsen og flyten du kan skape i de beste perioden av spillet. Gigantiske bowlingballer gjør at du skaper mer kaos og har det mer morsomt.

Så for å oppsummere. Tembo har potensiale til å bli en klassiker, selv om det enda ikke er finpusset og gameplay-mekanismen mangler litt enda for å skape en godt flyt. Banene er godt designet med noen intrikate gåter man må løse for å komme seg videre. Grafikken er veldig sjarmerende og gir en fin nostalgiatrip. Dessverre har de også tatt med seg de delene fra fortiden som ikke passer i dagens spillkultur. Det er i overkant hardt og krever mye fra spilleren. Derfor får Tembo en firer på terningen, men det er en kort vei opp og forhåpentligvis har vi ikke sett det siste av denne elefanten.