I 2023 ble The Exit 8 sluppet. Spillets konsept er enkelt. Du prøver å komme deg ut av Tokyos undergrunnssystem, men gang på gang på gang på gang på… Ja, du kommer deg rett og slett ikke ut av den samme gangen. Fordi det er et sett med regler du må følge. Er gangen den samme skal du går rett fram, ser du et avvik må du snu. Klarer du det er du ett steg nærmere utgang 8. Bommer du er det rett tilbake til 0.

Til venstre i gangen henger det noen plakater. Til høyre er det noen låste dører. En forretningsmann i skjorte kommer mot deg. Er det noe som annerledes? Smiler mannen? Det er jeg ganske sikker på at han ikke gjorde i stad. Eller gjorde han det?

Skrekkelementet i spillet er hovedsakelig den gufne følelsen som «liminal spaces» kan gi. Og det er effektivt.Dette ble et internett-fenomen da det først ble sluppet. Fullt forståelig, da spillet nærmest er laget for å spille med et publikum. Det fungerer også godt alene, men for min del var det aller artigst å spille sammen med samboer.

Du kan komme deg gjennom Exit 8 på et kvarter, men det er verdt å spille gjennom noen ganger for å se alle avvikene. Dette er absolutt et spill det er verdt å prøve, hvis du ikke allerede har gjort det. (Ellers sett deg lei på streams eller let’s plays).

Årets nyhet er imidlertid at Exit 8 har blitt filmatisert. Det føles jo litt rart at et spill uten et narrativ skal få en filmatisering. Fordelen er at filmskaperne da kan sett inn sin egen historie for å passe til settingen. Og dette fungerer overraskende bra.

De har klart å fange «liminal space»-følelsen, som er så viktig for å få den riktige atmosfæren. De har også ekspandert spillets bakgrunnshistorie, i den grad den har noen.

Temaene filmen tar opp fungerer godt, og den klarer å blande humor og spenning på en god måte. Jeg vil si at spillet fungerer bedre enn filmen når det gjelder å være skummel. For når du får den barrieren i at du ikke styrer karakteren på skjermen, blir ikke ubehaget helt det samme.

Innimellom føles også filmen som å se en let’s player/streamer som er skikkelig dårlig i spillet, fordi hovedkarakteren tar så håpløse valg og er ekstremt dårlig på å se avvikene.

På tross av dette er dette en fascinerende film alle kan ha glede av. Du trenger definitivt ikke spille spillet for å få noe ut av filmen, men jeg anbefaler helhjertet å spille spillet etter man har sett filmen.