Så var det på han igjen. Jeg minnes en måned av mitt liv for to år siden, da Trials HD ble lansert. Plustelig ble livet viet til halsbrekkende motorsykkelkjøring til langt på natt. Kombinasjonen av den enkle fysikken med mangelen på tilfeldige elementer gjorde spillet til en rendyrket ferdighetsprøve av de sjeldne.

Men rosinen i pølsa var likevel online-integrasjonen, som hele tiden målte mine prestasjoner mot resten av vennelista mi. En avhengighetsskapende funksjon som vekker konkurranseinnstinktet til de grader, og som fikk meg til å sitte time etter time for å øve inn milimeterpresise rykk, napp og hopp på bane etter bane kun for å klare å klatre noen hundredeler over barndomsvenner og andre bekjente på vennelista mi.

Never change a winning team

Det tar ikke mange minuttene med Evolution før jeg er tilbake på Trials-kjøret igjen. Lite er forandret, og takk og pris for det. Igjen kontrollerer jeg en motorsyklist med forakt for liv og helse som skal forsere en rekke spesiallagde baner med ramper, hopp og andre hindre. Det meste er som i forgjengeren, selv om bakgrunnene har blitt mer spektakulære med actionfylte hendelser og en rekke atmosfæriske effekter. Selv om spillet har tredimensjonal grafikk foregår det hele i to plan. Motorsykkelen min kjører fortsatt en fast oppsatt rute der mitt eneste bidrag er å gasse og bremse samt lene rytteren mot høyre eller venstre.

De enkle kontrollene er nemlig mer enn nok til å sette meg på prøve idet jeg raser nedover fjellsider, hopper over raviner, og suser over de mest vågale berg og dalbane-aktige konstruksjonene jeg har sett. Kontrollsystemet er perfekt balansert med spillets fysikkmotor. Små finjusteringer må til hele tiden, fart må tilpasses hopp, nedslag må beregnes og aksellerasjonen tilpasses stigningen.

Ganske snart får man en instinktiv tilhørighet med gassen, bremsen og leningen, og løpene handler mer om å kjøre estetisk riktig for å bevare en høyest mulig hastighet enn om å forsere vanskelige hindre.

Noe annet som tiltaler med Trials Evolution er mangelen på tilfeldigheter som kan stikke kjepper i hjulene (bokstavelig talt) for prestasjonene mine. Det dukker ikke opp tilfeldig trafikk som må forseres eller fotgjengere som må unngås, det er alltid min egen feil hvis jeg kræsjer sykkelen. Jeg har aldri noe annet å skylde på enn meg selv når deg går dårlig.

Konkurransedjevelen

Og det gjør det hele tiden. I skrivende stund har jeg rundt 20 venner på vennelista som boltrer seg på de mange banene i spillet. Det betyr at hver gang jeg kjører en bane får jeg opp en markør som viser hvordan bestetiden til vennene mine ble oppnådd. En prikk med navn på som holder følge med meg mens jeg kjører. Jeg kan til enhver tid se om jeg kjører bedre eller verre enn mine venner, og det er nettopp dette som holder meg oppe om nettene. Igjen.

Det vekker et konkurranseinnstinkt. Et fandenivoldsk behov for å vinne. Ikke over datamaskinen eller nivådesigneren, men over Tore. Robin. Thomas. Rune. Venner som har gjort det bedre enn meg. Det vekker et primalbehov for å gjøre det enda bedre, og for å hoverere over dem på resultatlista.

Men det er også en noe ensom opplevelse. Når man klokken to om natten sitter og kjører den samme banen man kjørte for en time siden bare fordi Tore leder med to hundredeler over meg, er det lett å bli grepet av en tomhetsfølelse. Heldigvis har Red Lynx lagt til nok et sosialt element, i form av en ny flerspillermodus der man kan møte opptil fire venner og kjøre sammen.

Dette foregår både på noen spesiallagde baner der fire kjører side om side, litt som i ExciteBike på Nes, men man kan også kjøre spillets vanlige enspillerbaner samtidig. Dette er en mer sosial opplevelse enn solokjøringen, og et velkomment tilskudd til spillserien.

Neverending story

Som om ikke den konstante utfordringen med å beleire venners rekorder var nok til å spise opp timer og døgn av livet ditt, har Red Lynx like godt lagt med en nivådesigner som er kraftig nok til at du kan lage stort sett hva du vil av halsbrekkende baner som så kan deles med alle andre Trials Evolution-spillere.

Det er et genialt tilskudd, som sørger for at man alltid vil ha tilgang til nye baner som må mestres. Dermed er sirkelen komplett, et evig rekordjag har blitt satt i gang som i teorien aldri kommer til å ta slutt da nye baner vil dukke opp hele tiden, som lokker deg tilbake.

Klisjeen om “narkotika i spillform” har sjeldent vært så aktuell som i beskrivelsen av Trials Evolution. Spillets tilgjengelighet, det enkle kontrollsystemet og den konstante påminnelsen om dine venners prestasjoner gjør det svært enkelt å forsvinne inn i Trials Evolution i timer av gangen.

Jeg er tilbake for fullt. Jeg tar meg en pause når jeg spiller andre spill for å barbere noen hundredeler av tidene mine og klatre på utvalgte resultatlister i Trials Evolution. Jeg sanker medaljer og prestasjoner og ser ikke for meg noen vei ut av galskapen i overskuelig fremtid. Heldigvis og dessverre.

Se flere bilder fra Trials Evolution på neste side!

Trials Evolution er utgitt av Red Lynx og utgis av Microsoft. Spillet er lansert på Xbox 360 via Xbox Live Arcade.